Herold

En rekke norske artister og låtskrivere mener at over 300 millioner kroner er blitt ulovlig fordelt. Deres selskap varsler nå rettslige skritt. – Følg loven, sier selskapssjefen.

Musikkselskapet Popular Demand mener at poplåtskrivere med høye strømmetall har mottatt altfor lave utbetalinger de siste fire årene.

De anklager organisasjonen TONO for lovstridig fordeling av penger innkrevd for offentlig fremføring av musikk.

Det gjør de på vegne av kjente artister som Victoria Nadine, Morgan Sulele og Petter Bjørklund «Katastrofe» Kristiansen, samt et knippe låtskrivere med milliarder av Spotify-avspillinger.

I et prosessvarsel VG har fått tilgang til, krever selskapet fullt innsyn i hvordan TONO – som forvalter over én milliard kroner i året – har beregnet utbetalinger siden 1. juli 2022.

Advokatene varsler søksmål dersom TONO ikke svarer denne uken.

– Store konsekvenser

Bakgrunnen for søksmålstrusselen er en ny avregningsmodell TONO først tok i bruk i september 2025.

Popular Demand mener modellen burde vært iverksatt umiddelbart etter at en ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett ble innført i 2021.

– Vi mener at de har en feil forståelse av saken, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO.

– Hva er årsaken til at loven fra 2021 ikke ble lagt til grunn før sist høst?

– Lovendringen har store konsekvenser for TONO, og krever tilpasninger i regelverk og systemer. Vi måtte være grundige for å lage en modell som er rettferdig og korrekt. I TONO bestemmer medlemmene, og de vedtok prinsippene i 2024.

– Kan medlemmene vedta at TONO ikke skal følge nytt lovverk?

– TONO følger norsk lov, men i et demokratisk og medlemseid samvirke som vårt må endringer i avregningsprinsipper formelt vedtas av medlemmene på årsmøtet.

Foto: Stig Jarnes/SayCheeze

Ifølge Popular Demand kan deres klienter ha tapt millioner som følge av TONOs praksis.

Ifølge loven skal TONO fordele vederlag individuelt og basert på faktisk bruk av musikk, «på en betryggende og nøyaktig måte».

I prosessvarselet hevdes det at TONO ikke har forholdt seg reelt til artistenes og låtskrivernes bekymringer.

Bakgrunnsstøy

Popular Demands største økonomiske bekymring knytter seg til fordelingen av penger for bakgrunnsmusikk.

Ifølge TONOs egne årsrapporter er det innkrevd betydelige summer for bakgrunnsmusikk, mens svært lite er blitt utbetalt som bakgrunnsmusikkvederlag.

– Utfordringen med bakgrunnsmusikk er at frisører, kafeer og butikker ikke kan rapportere hva de spiller, sier Martinsen i TONO.

Ifølge ham brukte man derfor rapporter fra konserter og NRK-spilling tidligere, for å anslå bakgrunnsmusikkbruken.

– Nå fordeler vi pengene på så å si all musikk som spilles, det vil si på strømmetjenester, radio, TV og konserter.

Mener TONO erkjenner ulovlighet

Popular Demand hevder at TONO har:

• brukt penger ulovlig for å finansiere den nå avviklede urfremføringsordningen
• tatt bakgrunnsmusikk-penger og flyttet dem til utbetalinger for konserter og NRK-avspilling
• opprettholdt pengestøttetil en avgrenset krets innen klassisk og samtidsmusikk

– TONO har selv erkjent at urfremføringsordningen etter tidligere avregningsmodell var lovstridig, skriver selskapets advokat i prosessvarselet.

Det vises til en artikkel på TONOs nettside fra september 2025, der det heter:

«Hvorfor opphører urfremføringsordningen? Midlene til ordningen har blitt tatt fra andre inntekter, noe loven om kollektiv forvaltning ikke tillater.»

Med 2025-tall inkludert mener Popular Demand at TONO nå må foreta en omfordeling på over 300 millioner kroner.

– Alt vi sier er: Følg loven, sier Popular Demands daglige leder og hovedeier Aslak Klever.

– Blir musikken spilt, må pengene gå til den som får musikken sin spilt. Vi vil ha likebehandling, for alle.

Ifølge Klever står selskapets låtskriverstall for over seks prosent av TONOs totale norske omsetning.

– Så vi antar jo at vi har en viss prosentandel av det vi mener er over 300 millioner.

Martinsen i TONO sier organisasjonen er uenig i at disse pengene må omfordeles.

– Vi har hatt en grundig og omfattende prosess for å utvikle en ny modell som følger kravene i loven, og som er vedtatt av TONOs medlemmer.

Skrekkeksempel

Som skrekkeksempel på det han mener er feil fordeling fra TONOs side trekker Klever frem Alan Walkers monsterhit «Faded» fra 2015.

Popular Demands hitsnekker Jesper Borgen har 25 prosent låtskriverandel i den.

Låten har 2,3 milliarder avspillinger på Spotify og 3,9 milliarder på YouTube.

Ifølge Klever har sangens bakgrunnsmusikkbruk i Norge de siste fire årene gitt 143 kroner og 68 øre i TONO-vederlag til Borgen.

TONO mener imidlertid at «Faded» har blitt tilført «betydelige midler» fra deres bakgrunnsmusikkinntekter.

– Men dette har ikke vært spesifisert som bakgrunnsmusikk i utbetalingsinformasjonen, sier kommunikasjonsdirektøren.

Jesper Borgen meldte seg ut av TONO og flyttet sine internasjonale rettigheter til Sveriges tilsvarende organisasjon STIM for fem år siden.

– Når låtskrivere og artister ikke får betalt for den faktiske musikkbruken, blir det veldig utfordrende for norske opphavspersoner, sier han.

Alan Walker-manager Gunnar Greve sier til VG at de stiller seg helhjertet bak Popular Demands prosessvarsel.

– Alan klarer seg godt uansett, sier Greve.

– Men vi har også et stort økosystem av låtskrivere i vår stall, og mange av disse har en helt annen økonomi hvor korrekt vederlag fra TONO kan utgjøre en stor forskjell.

Andreas «TIX» Haukeland engasjerer seg også i saken.

– Vederlag bør i størst mulig grad følge faktisk bruk, ikke «lekke» eller fordeles på andre måter som svekker opphavernes andel. Det er et tillitsbrudd, sier han.

TIX uttrykker forståelse for at en beregningsmodell ikke alltid kan endres «over natten».

– Men tidslinjen her fremstår unødvendig lang.

Popular Demand-klient Petter «Katastrofe» Bjørklund Kristiansen sier det slik:

– Jeg tipper de fleste hadde blitt ganske overrasket om de spilte en konsert, og noen helt andre endte med å få konserthonoraret deres.

– Må stoppes

Det er flere som støtter Popular Demands sak.

I oktober sendte organisasjonen NEMAA et brev til TONO der det ble varslet om mulig erstatningskrav.

NEMAA representerer over 60 management- og bookingbyråer med en rekke av Norges største artister i stallen.

– Siden loven kom har vi vært tydelige på at denne omfordelingen av penger må stoppes, sier NEMAA-styreleder Henrik Bhamra.

– Det er ikke seriøst, rett og slett. I TONO har man tolket sine egne regler, og tolket hvordan man kunne fortsette å bruke de gamle mekanismene for å fordele penger.

Foto: Pernille Haugen

TONOs kommunikasjonsdirektør avviser kritikken.

– Tvert imot, dette er behandlet seriøst og grundig av TONOs styre og medlemmer, sier Willy Martinsen.

Krever full rekonstruksjon

Popular Demand varsler at økonomisk tap vil bli krevd erstattet dersom TONO ikke gir fullt innsyn i alle avregningsdata fra 1. juli 2022 til i dag.

Til VG sier Aslak Klever at et økonomisk krav uansett vil komme, men at innsynet er et første steg for å fastslå hvor stort tapet faktisk er.

De krever blant annet:

• detaljerte avregningsdata for hver rettighetshaver
• oversikt over interne omfordelinger mellom inntektsområder
• en konstruert avregning som viser hva artistene ville fått med ny modell

Kulturpolitikk i forkledning

TONO fremskyndet i september 2025 innføringen av den nye avregningsmodellen.

Planen var opprinnelig en gradvis innføring fra 2025 til 2028.

«TONO har mottatt reaksjoner på overgangsordningen. Begrunnelsen har vært at loven ble vedtatt i 2021, og at en innføringsperiode fra 2025 til 2028 år er urimelig lang. En ny juridisk gjennomgang støtter dette synet», skrev TONO på sin nettside i september.

Henrik Bhamra mener at TONO har drevet «kulturpolitikk forkledd som avregning».

Han viser til en nylig sak i Morgenbladet der organisasjonen går langt i å medgi at det er det de har gjort.

– Direktivet ble vedtatt i EU i 2014, og ble norsk lov i 2021. TONO har vært involvert i prosessen hele veien. Så dette er ingen overraskelse for dem. Det at man hevder at man «ikke har hatt tid» til å implementere det, er bare tull.

Martinsen i TONO står fast ved at ny modell ikke kunne innføres før medlemsvedtaket i 2024.

– Vi forstår at det kan være vanskelig å se kompleksiteten i arbeidet utenfra og det omfattende arbeidet som er gjort av styret og arbeidsgrupper, sier han.