Regjeringen har bommet med en halv milliard.

«Skattebomben» på bolig: – En skandale i tre akter

Regjeringen har bommet med en halv milliard.

Kortversjonen

• Regjeringens ny beregningsmodell for boligverdi gir en halv milliard mer i skatteinntekter enn forventet.
• Investeringsdirektør Pål Ringholm kaller regnefeilen og innføringen en skandale.
• Høyre og Frp krever endringer og opprydding. Høyre vil øke innslagspunktet for «dyre boliger» fra 10 til 20 millioner kroner.
• Finansminister Jens Stoltenberg varsler endringer, og sier de vil bruke «litt tid» på å gå gjennom de nye anslagene.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Den nye skattemodellen for beregning av boligverdi drar inn mer penger enn ventet.

Regjeringen har bommet med en halv milliard.

318.700 nordmenn vil få økt formuesskatt som følge av den nye beregningsmodellen til SSB. Disse personene får samlet økt sin formuesskatt med 1,5 milliard kroner.

Nå vil finansminister Jens Stoltenberg se på ordningen på nytt. DN omtalte finansministerens kursendring først.

– Dette har vært en merkantil skandale itre akter*, sier Pål Ringholm, investeringsdirektør i Formue til E24.*

– Å beskatte pensjonister med en ekstra skatt på 70.000 kroner i året er en veldig lite klok innføring. Dette burde vært gjort gradvis.

Dyre boliger over 10 millioner kroner rammes særlig av den nye beregningsmodellen. E24 har skrevet flere saker om hvordan skatten rammer eldre pensjonister med nedbetalt bolig.

– Det hører med til saken at det for et par år siden ble innført en veldig progressiv beskatning av bolig. En del av begrunnelsen var at boligverdien ikke var riktig satt. Når man da kommer med ny beregningsmetode, må denne grensen reverseres, sier Ringholm.

Høyre: – Må komme grep som monner

– Det er bra at han innrømmer at Stoltenberg-modellen har slått feil. Det som ble fremstilt i statsbudsjettet som en teknisk justering viste seg å være en skattebombe, sier Nikolai Astrup, finanspolitisk talsperson i Høyre.

Han etterlyser «endringer som faktisk løser problemet».

– Stoltenberg må komme med grep som monner, ikke bare gjøre en symbolsk justering. Høyre har foreslått å endre innslagspunktet fra 10 til 20 millioner kroner, og heve bunnfradraget i formuesskatten. Det vil ha umiddelbar effekt for alle.

Flere boligtopper vil også heve grensen for hva som er en dyr bolig fra 10 til 20 millioner.

– Det er bra at Stoltenberg tar rev i seilene, men det gjenstår å se om han får med seg sine budsjettpartnere i SV og Rødt på noe som betyr noe for norske boligeiere, fortsetter Astrup.

Frp: – Stoltenberg ble advart

– Dette er et eksempel på at Aps «skatteløfte» betyr skatteøkninger for mange, sier skattepolitisk talsperson i Frp, Martin Virkesdal Jonsterhaug.

– Stoltenberg ble før nyttår advart av Frp om at skatteøkningen ga folk med lav inntekt flere titalls tusen kroner i økt skatt. Mange av disse er enslige pensjonister. At Aps løsning på egen feil er å be folk bruke penger på å få taksert boligen sin kun for å ha råd til å bli boende er rett og slett helt useriøst.

Martin Virkesdal Jonsterhaug

Skattepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet

Jonsterhaug sier det er alvorlig om det viser seg at Stortinget har vært feilinformert om konsekvensene av Aps skatteøkning.

– Frp stemte som eneste parti mot forslaget fordi vi fryktet konsekvensene. Stoltenberg må snarest komme til Stortinget for å oppklare saken slik at vi kan få ryddet opp.

Bommet

Da Finansdepartementet introduserte den nye beregningsmodellen for verdien av primærbolig, anslo de at det ville gi en økt inntekt fra formuesskatten med 435 millioner.

Nye beregninger anslår at skatteinntekten øker med mer enn det dobbelte.

«Samlet anslås skatteinntektene fra formuesskatten å øke med 973 millioner kroner», skriver SSB fredag.

I tillegg til økt formuesskatt, er den nye beregningsmodellen ventet å øke eiendomsskatten i kommunene med 300 millioner kroner, slik E24 har skrevet før.

Målet med revideringen av skattemodellen har vært å få en mer rettferdig skatteberegning.

Dette er saken

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Endringen rammer i første rekke boligeiere i storbyene uten særlig gjeld, inkludert eldre boligeiere i nedbetalte boliger som de kjøpte for flere tiår siden.

En rekke pensjonister melder om kraftig innhugg i pensjonsutbetalingene for 2026, og enslige pensjonister er i enda større grad rammet.

Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt fra 2028.

De siste årene har det kommet skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag (trinn 2: 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner).

Frem til 2022 var skattegrunnlaget 25 prosent av markedsverdien flatt.

For skatteåret 2022 ble grunnlaget oppjustert til 50 prosent for verdier over 10 millioner kroner, mens dette ble jekket opp til 70 prosent fra skatteåret 2023.

Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Den enkelte skattebetaler kan endre på markedsverdien i skattekortet, hvis man mener den er feil.

Ikke «perfekt»

– SSBs endrede anslag gjør at forutsetningene vi la til grunn i budsjettet er vesentlig endret, sier Jens Stoltenberg til E24.

Finansministeren varsler at de vil bruke «litt tid» på å gå gjennom de oppdaterte anslagene.

– Intensjonen med en oppdatert boligmodell har hele tiden vært å gjøre formuesskattegrunnlaget bedre og mer rettferdig, ikke å øke de samlede inntektene fra formuesskatt. De økte inntektene vil vi derfor uansett benytte til å dempe utilsiktede høye utslag.

Stoltenberg erkjenner at «ingen modell vil treffe markedsverdiene perfekt», men han mener den oppdaterte modellen «møter Stortingets vedtak om å sikre et mer treffsikkert og rettferdig skattegrunnlag for verdsetting av boliger».

– For eksempel fanger ikke modellen opp hver enkelt boligs solforhold, standard og utsikt, sier finansministeren.

Han trekker videre frem «sikkerhetsventilen», der folk selv kan endre verdien i skattemeldingen dersom man dokumentere at den er lavere.

Det kan for eksempel skje gjennom å få en takst.

– Ny dokumentert verdi vil få virkning for 2026 og de fem neste årene. Regjeringen vil i samråd med Skatteetaten vurdere å forenkle dokumentasjonskravene for de som bruker sikkerhetsventilen.

SSB opplyste først at 366.800 personer vil få økt formuesskatt som følge av den nye beregningsmodellen. Deretter har SSB oppdatert dette til at 318.700 personer får økt skatt. Saken ble oppdatert fredag 23.01.26 kl. 11.48, etter at SSB rettet sin feil.