- Vi må slutte å håpe
Ekspertene enes om at Nato er dødt. Slik kan Europas framtid bli.
Kaos i Nato:
- Vi må slutte å håpe
Ekspertene enes om at Nato er dødt. Slik kan Europas framtid bli.
- Nato finnes ikke om ti år, sier direktør ved Fridtjof Nansens institutt (FNI), Iver B. Neumann, til Dagbladet.
Hans kollega Jo Jakobsen, ekspert på internasjonale relasjoner og professor ved NTNU, drar på enda mer.
- Nato, slik vi kjenner det, er dødt, sier professoren.
Han påpeker at det viktigste ikke er om selve organisasjonen formelt finnes, men at den har troverdighet.
- Vi har vært helt avhengige av amerikanske garantier. Jeg tror ikke det er noen statsledere i Europa som tror USA har interesse av å forsvare oss. Grønlandssaken har hamret inn dette budskapet, sier Jakobsen.
- Verdens mest notoriske løgner
For hva skjer med Grønland? Det er spørsmålet på alles lepper.
- I ett år har vi sett klare militære trusler. Det er helt vanvittig, men det er en realitet, forteller Jakobsen.
- Spesielt etter angrepet på Venezuela har Trump fått enorm selvtillit. Det var selvfølgelig et brudd på internasjonal rett, men veldig vellykket for Trump, legger han til.
Grønland: Dette har skjedd
- I 2019, i sin første presidentperiode, uttrykte Donald Trump et ønske om å kjøpe Grønland.
- Allerede dagen etter innsettelsen til hans andre presidentperiode gjentok Trump han ville ha Grønland.
- I slutten av mars besøkte visepresident J.D. Vance USAs militærbase i Pituffik i Grønland, mens demonstranter holdt opp skilt med tekstene «We are not for sale!» og «Yankee go home!».
- Dagen etter bortføringen av Venezuelas president Nicolas Maduro la Trumps rådgiver Stephen Miller sin kone ut et bilde av et kart av Grønland drapert i det amerikanske flagget. Trump gjentok budskapet om at han «trenger» Grønland, noe som har blusset opp saken.
- På søndag truet han med en straffetoll på 10 prosent til Norge og sju andre Nato-land fordi landene sendte tropper til Grønland.
- Under en maratontale i Davos onsdag ramset presidenten opp grunnene til at USA burde ha kontroll over Grønland og kjeftet på Danmmark for deres «utakknemlighet». I samme tale avkreftet han at han ville bruke makt for å skaffe seg øya.
- Etter talen hevdet han å ha blitt enig med Natos generalsekretær Mark Rutte om en avtale om Grønland og avlyste straffetollen.
I en stadig informasjonsstrøm fra den amerikanske presidenten har det blitt vanskelig å henge med i svingene.
Det har vært Truth socials, lange taler og til og med en melding til Jonas Gahr Støre. Den ene dagen skal det brukes makt, den neste ikke. Den ene dagen er det straffetoll, den neste er det ikke. Hva skal man tro på?
- Jeg er ganske sjokkert over at når verdens mest notoriske løgner om dagen sier han ikke vil bruke militære midler, så står hele Norge og sier at han ikke vil bruke militære midler. Jeg stoler ikke på ham i det hele tatt. Han har jo som metode å lyve, sier Neumann.
- Jeg tror at det er en personlig prestisjesak at denne svære øya blir en del av USA under Trump. Ingen andre har innlemmet et så stort territorium på en gang. Det har jeg mer tro på, enn den betydelig overdrevne sikkerhetstrusselen utenfor Grønland, sier Jakobsen.
- Kunne brukt det mot Norge
Donald Trump har forklart behovet for Grønland med at det kryr av russiske og kinesiske skip i området.
Han har også flere ganger sagt at Danmark ikke gjør nok for å beskytte området og ønsker Grønland som et ledd i den planlagte utbyggingen av rakettforsvaret «Golden Dome».
- Island er liknende. Det er strategisk viktig. Det har aldri vært snakk om at Island skal forsvare landet i tilfelle det kommer en ekstern aggressor. Det er Nato, sier Jakobsen.
- Den type retorikk kunne man brukt mot Norge og Island også. Det er absurd, men det bidrar til å skape et narrativ hvor amerikanere og andre nesten tror at Grønland er under angrep og at Danmark ikke klarer å forsvare det, fortsetter eksperten.
Mette Frederiksen uttalte at de ønsker å inngå «konstruktiv dialog» om sikkerheten i Arktis og «Golden Dome», etter at nyheten om at en Grønland-avtale mellom USA og Nato skal være påbegynt.
Dette er «Golden Dome»
- President Donald Trump mener USA trenger Grønland som et ledd i den planlagte utbyggingen av rakettforsvaret Golden Dome.
- Daværende president Ronald Reagan lanserte alt i 1983 en storstilt plan om å bygge Strategic Defense Initiative (SDI), på folkemunne kalt Star Wars, et rombasert rakettforsvarssystem. Planen ble aldri realisert.
- mai 2025 kunngjorde president Donald Trump planer om et tilsvarende rombasert rakettforsvarssystem, døpt Golden Dome.
- Systemet skal etter planen benytte satellitter utstyrt med sensorer og våpen som kan stanse langtrekkende raketter på vei mot USA.
- Trump hevdet at utbyggingen ville ta tre år og koste drøyt 1700 milliarder kroner, men både tidsplanen og prislappen er stemplet som urealistisk.
- Kongressens budsjettkontor har anslått at Golden Dome vil koste opp mot 5400 milliarder kroner å bygge og drifte, mens tankesmia American Enterprise Institute anslår prisen kan bli på hele 36.000 milliarder kroner.
- Ingen kontrakter er hittil inngått, men ifølge The Wall Street Journal vil Elon Musks Space X få en kontrakt verdt rundt 20 milliarder kroner for å bygge 600 satellitter som skal inngå i systemet.
- januar hevdet Trump at amerikansk eierskap til Grønland er en forutsetning for å kunne bygge ut Golden Dome.
- USA har alt en forsvarsavtale med Danmark og har etablert Pituffik Space Base på Vest-Grønland, tidligere kjent som Thulebasen.
- Basen er som følge av sin beliggenhet sentral i USAs overvåking av verdensrommet.
- Pituffik Space Base vil også bli sentral i kommunikasjon med satellitter og våpensystemer dersom Golden Dome blir en virkelighet.
Hardt mot hardt
Jakobsen peker på et dilemma for Europas ledere - så lenge det er krig i Ukraina, er Europa mer forsiktige med å gå mot Trump.
- Europeerne ønsker å gravlegge denne grønlandssaken. Ikke minst fordi hvis man står for hardt på kravene vil Trump miste enda mer interesse for Ukraina. De to sakene er linket for europeerne, forteller Jakobsen og utdyper:
- Vår selvpåførte avhengighet av USA er der uansett, men den bli mer tydelig siden man vet at man er avhengig av USA for å få løst denne konflikten i Ukraina.
FNI-direktør Neumman tror europeiske land til det siste har ønsket at USA vil beskytte den verdensorden som har regjert siden etter andre verdenskrig.
- Vi har håpet at det skulle være litt igjen av den amerikanske sikkerhetsgarantien. Det er det ikke, sier Neumann
- Vi må forsvare vårt levesett i verden. Det er demokrati, liberalisme og samarbeid, legger han til.
Ekspertene er enige om at vi står i en ny verdensorden.
- De sterke gjør som de kan og de svake må lide, sa Canadas statsminister James Carney sin mye omtalte Davos-tale, der han i praksis sa det samme.
- Carneys tale viser akkurat det vi som tenker strategisk har advart mot i et år. Europa tvinges over på Kinas banehalvdel, sier Neumann.
Det fører oss inn i temaet Jakobsen mener er det viktigste for tida:
- Hvilken strategi skal man ha med amerikanerne? Vi har prøvd å gi etter, smiske, og å unngå kritikk og gjengjeldelse.
- Jeg mener at vi nå må bli mer bestemte. For Europa, Nato og selvrespekten. Og vi må slutte å håpe at USA skal normalisere seg.
Kan føre til europeisk forsvarssamarbeid
- Hvor sterkt kan et uavhengig Europa bli?
- På sikt: Veldig sterkt, sier Neumann og utdyper:
- Europa står ikke mye tilbake for USA økonomisk, men vi mangler koordinering. Hadde man stått sammen hadde Europa blitt veldig, veldig sterkt.
Ideen om et forsvarsmessig samlet Europa er ikke ny, forteller forskeren, og viser til en franskledet innsats om et felles europeisk forsvar allerede på 1950-tallet.
Forslaget ble nedstemt den gang, men har igjen blitt reaktualisert, forteller Neumann.
- Frankrike har aldri sluttet å forsvare sin hovedtese: At vi trenger et felleseuropeisk forsvar, uavhengig av USA. Det er ikke tilfeldig at Macron blir med Frederiksen til Grønland.
Neumann tror et slikt felleseuropeisk forsvar er fullt mulig, dersom EUs største økonomi - Tyskland - ser seg villige til at Frankrike kan være den ledende forsvarsmakten.
Neumann tror at også Norge har muligheter i samarbeid med europeiske land.
- Det kommer til å bli et stort byks fremover på forsvarssiden i Europa. Det blir veldig spennende å se hva Storbritannia de gjør. De benytter nå sjansen til å lime seg til Brüssel i kjølvannet av Brexit. De ser en mulighet til å komme tilbake.
Neumann mener allerede å se tendenser til at EU-landene nærmer seg en felles utenrikspolitikk, og på sikt et felles forsvar.
- Hvordan ser en slik samling ut for Russland?
- Det har alltid vært et mål, først for Sovjetunionen og så Russland, å splitte USA og Europa. På kort sikt tjener Putin på dette, sier Neumann.
- Men prisen Kreml betaler er at Europa blir sterkere, og det er dårlig for dem. Spørsmålet nå er hvor sterkt, sier forskeren.