Herold

Fire av ti ledere som har vært bekymret for ansattes rusbruk, lar være å ta samtalen selv, viser en ny undersøkelse.

– Hvis både familie og jobb vakler, og du i tillegg er avslørt av arbeidsgiver, så er det fare for liv.

Det sier Julie Brodtkorb, som har lang erfaring som toppleder.

Ansatte som sliter med alkohol - og rusproblemer, er en kjent problemstilling for mange ledere i norske bedrifter. Men hvordan går man som leder frem når kollegere eller familiemedlemmer tar kontakt med sin bekymring? Eller man selv har en magefølelse på at noe ikke stemmer.

I en ny undersøkelse Respons Analyse har gjort for Akan kompetansesenter, er 516 ledere og mellomledere med personalansvar spurt om nettopp dette.

17 prosent av ledere med personalansvar sier de har vært bekymret for en ansatt på grunn av alkohol. I tillegg oppgir fem prosent at de har vært bekymret for bruk av illegale rusmidler blant ansatte.

Bekymringene oppgis ofte å handle om at ansatte virker slitne eller ufokuserte på jobb, har økt fravær eller viser dårligere arbeidsprestasjoner.

Likevel svarer 41 prosent av lederne som har hatt en bekymring at de ikke selv tok samtalen med medarbeideren det gjaldt.

– Dette skjer overalt. På advokat­kontorer, i departementer, hos oss i anleggsbransjen – og her på Stortinget. Som leder må man ikke være naiv og tenke at dette ikke gjelder din arbeidsplass.

Det sier Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskin­entreprenørenes Forbund (MEF) og tidligere statssekretær for Erna Solberg.

– Magefølelsen stemmer ofte

Brodtkorb har selv stått i flere krevende samtaler med ansatte hun har vært bekymret for på grunn av alkoholbruk.

– Jeg har hatt åtte slike samtaler i karrieren. Det er noen av de vanskeligste samtalene en leder tar, fordi det er så tabubelagt. Du lurer på om du tråkker inn i privatlivet, om du har lov til å bry deg. Men magefølelsen stemmer ofte, sier hun.

Ofte starter bekymringen med små signaler – endret adferd, hint fra kolleger som sitter tettere på, eller at noen lukter alkohol på jobb. Det er ofte ikke de som drikker fryktelig mye én gang som har problemer, men de som drikker ofte – gjerne for å døyve stress eller ubehag, forteller hun.

– Når ansatte begynner å forsvare forbruket sitt, som at det er «normalt» å måtte ta en pils for å slappe av, er det også et tegn.

Vendepunkt etter tre samtaler

Den første samtalen med den ansatte beskriver Brodtkorb som den klart vanskeligste.

– Når man ikke har gjort det så mange ganger før, får man jo alltid til svar: «Hva sier du for noe?», eller: «Alle kan da havne utpå en eller annen gang.» Da gir man seg fort, for det blir veldig ubehagelig, sier hun.

Gjennom opplæring fra Akan har hun lært at denne reaksjonen er helt normal. Derfor prøver hun å si lite, lytte mye og ha fokus på å formidle hovedbudskapet:

– «Jeg hører hva du sier. Men grunnen til at jeg tar denne samtalen, er at jeg bryr meg om deg og familien din. Det er kun av omsorg. Du skal ikke være redd for jobben din. Hvis man er syk, da skal man ha hjelp.»

Vendepunktet kommer sjelden med én gang. Brodtkorb sier at det ofte først er den tredje samtalen at du har klart å skape en trygghet, slik at den ansatte åpner seg.

Opplevde familie som varslet

Under pandemien fikk hun erfare hvor alvorlig det kan bli når ingen tar tak tidlig nok. Hun har opplevd at familie tok kontakt og ba om hjelp fra arbeidsgiver.

– Når det går dit at familie ringer deg og sier at du må gjøre noe, da skjønner du at du som leder har tatt altfor sent grep. Dit vil man aldri havne igjen, sier hun.

Hun understreker at konsekvensene kan bli svært alvorlige når problemer får utvikle seg lenge.

– Hvis både familie og jobb vakler, og du i tillegg er avslørt av arbeidsgiver, så er det fare for liv.

Akan får daglig henvendelser fra ledere som står i lignende situasjoner. Veiledningstelefonen deres er åpen hver dag, og brukes flere ganger daglig.

– Det er veldig mange som ringer inn for å få råd om hvordan de skal ta disse samtalene, sier Akan-direktør Siri Gåsemyr Staalesen.

Undersøkelsen viser også at mannlige ledere føler seg betydelig tryggere på å ta slike samtaler enn kvinnelige ledere. Blant menn svarer 4 av 10 at de i stor grad føler seg trygge på å ta en samtale med en ansatt om alkoholbruk, mot 2 av 10 blant kvinnelige ledere.

Staalesen forteller at mange virksomheter først oppsøker hjelp når saken allerede har blitt krevende. Mange bedrifter vet ikke hvordan de skal gå frem da de mangler en tydelig policy å støtte seg på.

For å gi ledere et verktøy, har Akan derfor utviklet en metodikk som skal hjelpe virksomheter fra første bekymring til oppfølgingen, blant annet gjennom en såkalt Akan-avtale.

– Merker stor pågang

Staalesen peker på at arbeidsplassen er en særlig viktig arena når det gjelder å fange opp endringer hos en ansatt, til å tilby hjelp og følge opp.

Tall fra Helsedirektoratet viser en økning i høyt alkoholinntak blant kvinner. Det er en utvikling Akan også merker i arbeidslivet.

– Det er et økende problem blant kvinner. Flere kvinner enn før drikker – også i hverdagen. Det er en generell trend i samfunnet.

– Alvorlige tall

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre reagerer på funnene fra undersøkelsen.

– Dette er alvorlige tall. I den offentlige debatten snakker vi ofte om andre rusmidler, men alkohol er det desidert største problemet. Det skaper store utfordringer både for helsetjenesten og arbeidslivet.

– Hvordan skal regjeringen møte utfordringene?

– Først og fremst gjennom å stå for en restriktiv alkoholpolitikk, satse på forebygging, holdningsskapende arbeid, og støtte initiativer som Akan.

Han mener ledere kan spille en avgjørende rolle.

– Når en tenker at noen i omgivelsene drikker for mye, så må en ikke være bekymret for å ta den samtalen. Mange som sliter, ønsker egentlig at noen spør. En slik samtale kan utgjøre en stor forskjell.

Har du en historie VG burde vite om?

Ta gjerne kontakt:

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)