Debatten om Møreaksen, Kjerringsundforbindelsen og fastlandsforbindelsen til Gossa og Nyhamna har lenge handlet om lokal samferdsel.

Dette er ikke E39 lenger – dette er totalforsvar

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Men i tildelingsbrevet til Statens vegvesen, publisert 6. januar 2026, slår staten selv fast at beredskap, samfunnssikkerhet og totalforsvar skal være hovedprioriteter i transportpolitikken. Da må også vi i Møre og Romsdal begynne å se dette prosjektet for det det faktisk er: kritisk nasjonal infrastruktur.

Vi lever ikke lenger i tiden da store veiprosjekter kunne vurderes isolert som samferdselstiltak. Etter 2022 har Norge gått inn i en ny sikkerhetspolitisk epoke, der totalforsvar og beredskap er blitt styrende premisser for all nasjonal infrastruktur. Det betyr at prosjekter som tidligere ble sett på som rene E39-tiltak, nå må vurderes ut fra helt andre kriterier: evnen til å sikre kritisk energi-infrastruktur, militær mobilitet, sivil beredskap og nasjonal motstandskraft. Kjerringsundforbindelsen og korridoren inn mot Nyhamna er derfor ikke lenger et regionalt ønske – det er et nasjonalt behov.

Nyhamna er en av Norges viktigste energihuber og en sentral del av Europas energisikkerhet. I en krise må nødetater, Forsvaret og industrien kunne nå anlegget raskt og forutsigbart. En fergeavhengig forbindelse er ikke robust nok. Det vet alle som har stått i kø i dårlig vær, og det vet staten som har ansvar for totalforsvaret.

Gossa er også vertskap for fylkets største lakseslakteri, en eksportbedrift i sterk vekst som er helt avhengig av forutsigbar logistikk. I en tid der matsikkerhet er en del av totalforsvaret, er også dette et argument for en fergefri beredskapskorridor.

Heimevernet på Åndalsnes er en av regionens viktigste beredskapsressurser. Med Tautratunnelen får HV en direkte, fergefri og vær-uavhengig korridor ut mot kysten og videre til Nyhamna. Dette er avgjørende når militære styrker må kunne sikre kritisk infrastruktur raskt, uten å være avhengig av ferger som kan stoppe i uvær eller være sårbare i en krisesituasjon. Det samme gjelder politiet, ambulansetjenesten og brannvesenet. Bytunnelen gjennom Molde og Julsundbrua gir nødetatene en sammenhengende, trygg og forutsigbar akse gjennom hele regionen, med kort responstid til både sykehus og kystområdene. Dette er ikke luksus – det er sivil beredskap.

Og Kjerringsundforbindelsen er selve nøkkelen til å sikre Nyhamna. En fergefri forbindelse er nødvendig for evakuering, forsyning, industriberedskap og militær mobilitet. Dette er totalforsvar i praksis – og totalforsvar er statens ansvar.

Samtidig viser dagens trafikkvekst at sambandet Aukra–Hollingen vil trenge to ferger, og Molde–Vestnes fem ferger, før en fast forbindelse står ferdig. I tillegg kommer ferga på Solholmen–Mordalsvågen, som forsvinner helt med Kjerringsundforbindelsen. Uten fast forbindelse vil staten og fylket dermed måtte drifte åtte ferger – med enorme kostnader i bemanning, vedlikehold, utslipp og sårbarhet.

En fast forbindelse fjerner disse kostnadene. Det er ikke bare et samferdselsprosjekt – det er en økonomisk gevinst for staten.

Når staten bygger riksveier som er kritiske for beredskap, totalforsvar eller nasjonal infrastruktur – som E6 i Nord-Norge, E16 over Filefjell og veier til Forsvarets baser – fullfinansieres prosjektene av staten uten bompenger og uten kommunal medfinansiering. Det samme prinsippet må gjelde for beredskapskorridoren til Nyhamna. Derfor er det et feilspor når kommuner i regionen vurderer å bruke store beløp på å delfinansiere Kjerringsundforbindelsen. Det sender et signal til staten om at dette er en lokal vei – ikke en nasjonal beredskapsoppgave. Det svekker argumentet for riksveistatus, og det binder opp midler som burde brukes på kommunale kjerneoppgaver.

Møre og Romsdal fylke kan i stedet stå samlet om et tydelig krav: Hele beredskapskorridoren – fra Tautratunnelen, gjennom Bytunnelen og over Julsundbrua, og videre via Kjerringsundforbindelsen til Nyhamna – skal inngå som del av E39 og riksveinettet, og dermed fullfinansieres av staten uten bompenger, fordi dette er kritisk nasjonal infrastruktur og en del av totalforsvaret.

Dette er også øyeblikket for fylket å ta et strategisk grep. Når korridoren til Nyhamna ikke lenger bare er et E39‑prosjekt, men et spørsmål om totalforsvar, energisikkerhet og nasjonal beredskap, må også prosessen løftes ut av den vanlige samferdselslogikken. Derfor bør fylket – sammen med Molde kommune og næringslivet – invitere til en nasjonal konferanse i Molde der forsvarsministeren, samferdselsministeren, justis- og beredskapsministeren og energi- og næringsministeren samles for å drøfte hvordan Norge best sikrer en av landets viktigste energihuber.

En slik prosess vil gjøre én ting helt tydelig: Utbyggingen av beredskapskorridoren til Nyhamna trenger ikke å stå og vente i kø i NTP. Staten har ved flere anledninger finansiert kritisk infrastruktur utenfor NTP når beredskap og totalforsvar har krevd det. Det samme kan – og bør – gjøres her.

Dette er ikke tiden for å tenke smått. Dette er tiden for å handle som om vi lever i den sikkerhetspolitiske virkeligheten vi faktisk står i.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal