Herold

De viktigste sakene om norsk økonomi fredag 28 november.

SSB tilbakeviser Holtes krisepåstand (Terje Erikstad, DN) – Martin Bech Holte hevder at produktiviteten har gått kraftig ned i Norge i perioden 2013--2024. Det stemmer ikke. Produktiviteten har økt. Det skriver DNs finansredaktør Terje Erikstad fredag.

Han opplyser at Statistisk sentralbyrå (SSB) ved Ådne Cappelen har beregnet utviklingen i produktivitet fra 1990 til 2024 for Dagens Næringsliv.

Tallene fra SSB viser at nivået på produktiviteten er rundt tre prosent høyere i 2024 enn i 2013.

– Det er ikke imponerende, men langt unna påstanden fra Martin Bech Holte om en kollaps i produktiviteten, skriver Erikstad.

Tallene er forelagt Holte, som har gitt følgende svar til DN: «Det er bra at SSB begynner å interessere seg for dette igjen. Les mer

Frp vil kutte bensinprisen med 3 kroner (Nettavisen) Frp fosser fram på meningsmålingene, og har vært landets største parti i flere nasjonale målinger etter valget.

Dersom Frp en dag får regjeringsmakt, vil de gjøre store endringer i samferdselspolitikken. Et av de viktigste grepene som de nå foreslår i sitt alternative statsbudsjett, er å kutte bensin- og dieselprisen.

– Vi ser at drivstoffprisene fyker i været, og det er veldig høye priser nå. Derfor foreslår vi å redusere pumpeprisen, sier Frps samferdselspolitiske talsperson, Bård Hoksrud, til Nettavisen.

Fredag legger Frp fram sitt budsjettforslag for neste år. Der vil de kutte avgifter slik at bensin blir 3 kroner billigere per liter, inkludert moms. Mens dieselprisen blir redusert med 2,5 kroner. Les mer

Martin Bech Holte: – Norge får ikke verdi ut av oljepengene (Nettavisen) – Vi var verdens lykkeligste land. Vi har dummet oss ut i 10 år.

Martin Bech Holte har tatt Norge med storm. Han er svært kritisk til hvordan Norge håndterer vår enorme oljerikdom.

Vi har blitt for rike. Staten sløser rett og slett for mye penger, ifølge Bech Holte. Da er det bedre å gi mer penger til oss nordmenn, som vil gi mer verdiskapning. Hele 200 milliarder kroner årlig, eller i snitt nærmere 100.000 kroner per nordmann.

– Vi var verdens lykkeligste land. Vi har dummet oss ut i 10 år. Den samlede produktiviteten i økonomien har falt, noe som betyr at måten vi har brakt oljepengene inn i økonomien på de siste 10–15 årene, har vært mislykket, sier Bech Holte i podkasten «Stavrum & Eikeland».

Holte mener at forslaget ikke er radikalt og at det er en veldig smart måte å fordele pengene på inn i økonomien gjennom å gi gode insentiver til arbeid, sparing og investering. Les mer

Riksrevisjonen slakter norsk bistand: Null kontroll på bistandspengene (Finansavisen) Bistandpengene strømmer ut, men Utenriksdepartementet har ikke oversikt over resultatene de fører til, konkluderer Riksrevisjonen.

Norge lovet på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 å tredoble bistanden til klimatilpasning fra 1,06 milliarder kroner i 2020 til 3,18 milliarder kroner i 2026. Nå har Riksrevisjonen gått pengene i sømmene og er knallhard i konklusjonen.

Bistanden har økt mye, men Utenriksdepartementet mangler en helhetlig oversikt over hvilke resultater den fører til, konkluderer de ifølge en pressemelding.

– Det er ikke tilfredsstillende at Utenriksdepartementet ikke har korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimpatilpasningsbistanden og hvilke resultater som oppnås, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet sikrer riktig informasjon om størrelsen og styrker arbeidet med å få oversikt over resultater.

– Departementet trenger mer systematisk informasjon om resultater fra bistand for å kunne vurdere om den bidrar til å styrke utviklingslands klimatilpasningsevne, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen. Les mer

Haugland: – Kunne gitt høyere rente (Finansavisen) Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie, advarer mot tidligere sentralbanksjef Øystein Olsens forslag om å knytte kronen til euro.

Dersom Norge velger fast valutakurs mot euro eller en annen valuta, så mister vi kontrollen over renteinstrumentet som et styringsmiddel for å påvirke inflasjonen og økonomien, mener Haugland fast.

– Hvis vi knyttet oss på dagens kurs mot euro, ville det betydd høyere eller lavere rente kortsiktig?

– Hvis valutakursnivået hadde blitt satt på dagens nivå, rundt 11,70, så er det absolutt mulig vi ville havnet med en høyere rente i dag, tror hun. Les mer

Mener Norge bør knytte seg til euro nå (Finansavisen) – Jeg er helt enig med Øystein Olsen (tidligere sentralbanksjef) i at vi bør knytte oss til euro. Men jeg er uenig i at vi først bør eller må bli EU-medlem, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

Andreassen viser blant annet til at euroen allerede gjør sitt inntog i Norge. I næringslivet prises kontrakter i økende grad i euro og bedrifter som ikke priser i euro tar valutaforbehold i alle kontrakter.

– Olsen mener den norske oljeavhengigheten gjør at vi uansett bør vente med å knytte oss opp mot euro?

– Oljeavhengigheten er snart borte. Ifølge Perspektivmeldingen vil oljeindustrien miste 300 arbeidsplasser hver måned i 35 år fremover. Totalt vil det forsvinne 100.000 oljejobber frem til 2060. Det er et så stort fall at jeg ikke skjønner hvorfor MDG bruker så mye krefter på oljenedtrapping i budsjettforhandlingene. Les mer

NHO-sjefen vil ha en ny EU-utredning (NTB) NHO-sjef Ole Erik Almlid ønsker seg en ny utredning som vurderer fordeler og ulemper ved et norsk EU-medlemskap.

– Vi vil gjerne ta initiativ til en ny utredning av hvilke muligheter vi har for tettere tilknytning, for eksempel gjennom nye tilleggsavtaler til EØS eller medlemskap. Vi tilbyr oss å være en del av det arbeidet med stor glede og entusiasme, sier Almlid til Dagens Næringsliv.

I fjor kom en utredning om EØS-avtalen. Men Senterpartiet, som da var del av regjeringen, sørget for at et norsk EU-medlemskap lå utenfor utredningens mandat.

Stormen rundt den mye omtalte EU-tollen på jernlegeringer betyr at Norge må ta grep for å unngå lignende problemer i framtiden, mener Almlid.

Det er bare tull – alle blir fattige (Trygve Hegnars leder, Finansavisen) Miljøpartiet De Grønnes krav om full oljestopp innen 2040 har intet med virkeligheten å gjøre. Det er bare tull.

Dette bør man huske hver gang MDG, SV eller Rødt fremmer krav om full stopp.

Olje- og gassinntektene dekker allerede rundt en firedel av statens utgifter, og faller disse inntektene bort etter 2040, må det store skatte- og avgiftsøkninger til for å få betalt regningene. For de private og det offentlige.

Alle kan ikke drive med reindrift eller sauer eller turisme.

Kanskje må statens utgifter kuttes til det halve med full stopp i Nordsjøen. Da er vi garantert fattige. Les mer

Helse nord-sjef får lønnsøkning – til tross for kritikk av høye helsesjeflønninger (NTB) Administrerende direktør i Helse nord, Marit Lind, får en lønnsøkning på 4,2 prosent, melder Altinget. Det tilsvarer rundt 100.000 kroner årlig.

Et enstemmig styre i Helse nord vedtok lønnsøkningen i en lukket styresak. I 2024 hadde Lind en lønn på 2.556.000 kroner. I tillegg kom annen godtgjørelse på 301.000 kroner og pensjonskostnader på 364.000 kroner, skriver Altinget.

Lind har i tillegg til ny lønn også en klausul som gir henne rett til fast jobb i helseforetaket, og en garantilønn på 85 prosent av lønnen hun har når hun selv velger å fratre etter fylte 62 år.

Både Senterpartiet og Rødt reagerer på lønnsøkningen til direktøren.

– Det er helt umusikalsk og tilnærmet uhørt av styret i Helse nord å bare gire opp lønningene uten videre, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Seher Aydar i Rødt mener utviklingen har gått for langt og mener at helseministerens lønn må være et øvre tak, slik at ingen helsetopper tjener mer enn ministeren.

Styreleder i Helse nord, Renate Larsen, sier til kanalen at debatten om lederlønningene i helseforetaket begynner å ligne på trakassering. Hun mener Helse nord står for en moderat lønnspolitikk og viser til at Lind får en lønnsøkning på 4,2 prosent, som er lavere enn rammen for den generelle lønnsoppgjøret i år, som var 4,4 prosent.

Forsvaret har bestilt ullundertøy til over 1 milliard fra Bergensfabrikk (NTB) Janusfabrikken i Arna i Bergen har vunnet en flerårig kontrakt om levering av ullundertøy til Forsvaret med en maksverdi opp mot nesten 1,2 milliarder kroner.

Avtalen, med en maksimal verdi opp mot 1,161 milliarder kroner, skal være av de største tekstilforsyningskontraktene i Norge, skriver Bergensavisen.

Forsvarsmateriell la i anbudsrunden vekt på kvalitet fremfor pris, men også miljøvennlige kriterier. Janusfabrikken vant anbudet i konkurranse med 11 andre produsenter.

Les også: Dette skriver avisene om norsk politikk torsdag 27. november

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/nyhetsbrev?id=okonomi-og-bors