Herold

Debatten om Låby og Gimle skole har pågått lenge nå, med mange runder frem og tilbake. Som forelder og innbygger ønsker jeg å dele noen tanker om hvorfor vi bør tenke oss nøye om før vi legger ned en av disse skolene.

Haldens økonomi er på rett vei

La oss først se på det økonomiske bildet. Halden kommune har oppnådd et viktig vendepunkt. Etter to krevende år hvor kommunen måtte bruke av disposisjonsfondet for å dekke underskudd, viser budsjettet for 2025 at driftsbudsjettet nå er i balanse.

Kommunen budsjetterer med en liten avsetning til disposisjonsfondet på ca. 8 millioner kroner i 2025, økende til 30-35 millioner kroner årlig i resten av planperioden.

Men la oss være ærlige om situasjonen: Halden har fortsatt betydelige økonomiske utfordringer. Gjeldsgraden er på 85% og må reduseres. Kommunedirektøren påpeker at budsjettet inneholder risikofaktorer. Budsjettet er realistisk, men stramt.

Dette betyr likevel at vi ikke står midt i en akutt krisesituasjon. Driften er i balanse, og vi har en plan for gradvis bedring. Dette gir oss rom til å gjøre grundige vurderinger av viktige beslutninger som påvirker barnas skolehverdag, fremfor å ta forhastede beslutninger kun drevet av kortsiktig økonomi.

Hva står på spill for barna våre?

Både Låby og Gimle er velfungerende skoler med rundt 260 elever hver. De har sunne klassestørrelser, dyktige ansatte som ser hvert enkelt barn, og en god kultur med lite mobbing. Rundt skolene myldrer det av fritidsaktiviteter og sosialt engasjement. Låby har i tillegg et flott mangfold som beriker skolemiljøet.

Dette er ikke tilfeldigheter. Det er resultatet av årevis med arbeid fra ansatte, foreldre og lokalsamfunn. Og det er nettopp disse kvalitetene forskning viser er avgjørende for barns utvikling og trivsel.

Når vi vurderer å legge ned en skole, må vi spørre oss: Hva koster det egentlig – ikke bare i kroner, men i barns trygghet og fremtid?

Konsekvensene kan være store

Når barn flyttes fra trygge, velfungerende skoler, risikerer vi å rive opp nettverk det har tatt år å bygge. Vennskap som har vokst fram over tid. Relasjoner til lærere og andre voksne som kjenner dem godt. En skolehverdag der de vet hvor de hører til.

Overgangen til en ny, større skole er mer enn bare et bytte av klasserom. Det er stress og usikkerhet i en fase av livet der trygghet betyr alt. Det er risikoen for å falle utenfor sosialt når alle andre allerede har funnet sin plass. Og for barn som kommer fra små, oversiktlige miljøer, kan det være ekstra krevende å finne seg til rette der det er vanskeligere for voksne å se hver enkelt.

Dette er ikke teoretiske bekymringer. Det er erfaringer foreldre og lærere deler, og situasjoner vi har sett utspille seg før.

De langsiktige kostnadene

Det som bekymrer meg mest, er de langsiktige konsekvensene vi ikke ser i budsjettet. Barn som mister trygge rammer og opplever mobbing eller mistrivsel, har økt risiko for psykiske helseplager, lavere motivasjon på skolen og utfordringer som følger dem inn i voksenlivet.

For kommunen kan dette bety økte kostnader til spesialpedagogiske tiltak, større behov for psykisk helsehjelp blant unge, lavere gjennomføringsgrad i videregående og familier som velger å flytte fra Halden.

Det billigste valget i dag kan bli det dyreste valget i morgen.

Usikkerheten tærer

Den langvarige prosessen med stadige vendinger og nye forslag er i seg selv en belastning. Foreldre lever i uvisshet, ansatte vet ikke om de har en jobb å gå til, og barna merker uroen rundt seg. Denne usikkerheten har allerede kostet – i tillit, i engasjement, i nattesøvn.

Andre kommuner har gjort feil – la oss lære av dem

Dette handler ikke bare om god kommunal praksis – det handler også om å følge loven. Forskning fra Nordlandsforskning viser at flere kommuner har fått vedtak om skolenedleggelse kjent ulovlige nettopp på grunn av mangelfull vurdering av barnets beste. Dette har skjedd i Bodø, Indre Fosen og Leirfjord – der viktige tema som læringsmiljø, sosial tilhørighet og psykososiale konsekvenser ikke var tilstrekkelig utredet.

Disse eksemplene viser at det ikke holder å fokusere på økonomi og logistikk. Kommunen har en lovpålagt plikt til å vurdere konsekvensene for barna grundig. Halden bør lære av disse eksemplene og sikre at alle sider av saken er ordentlig belyst før det fattes noen beslutning.

https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-ledelse-og-organisasjon-nordlandsforskning/skolenedleggelser-hvordan-skal-vi-ta-vare-pa-barna/2520323

Mitt ønske

Jeg ber ikke om at kommunen skal ignorere økonomiske realiteter. Men jeg ber om at vi tar oss tid til å gjøre dette riktig. At vi veier innsparingene opp mot de menneskelige kostnadene. At vi husker at bak hvert tall i et budsjett står det barn som fortjener en trygg skolehverdag.

Haldens økonomi er på bedringens vei. La oss bruke det handlingsrommet dette gir til å finne løsninger som ivaretar både kommunens økonomi og barnas fremtid.

For noen beslutninger kan ikke gjøres om.