Herold

Å være lokalpolitiker når skolestruktur står på dagsorden, er ingen jobb for sarte sjeler. Nå er det lokalpolitikerne i Sigdal sin tur. Snart legges et forslag med seks forskjellige alternativer ut på høring, og en gang i løpet av høsten kommer saken opp til politisk behandling.

I Krødsherad ble det full ordkrig da skolestruktur sto på sakskartet. Det endte med at et knapt flertall til slutt sørget for at det ble skole både på Noresund og Krøderen, selv om fordelingen av årskullene mellom de to stedene ble annerledes enn tidligere. I Modum endte prosessen med at alle skoler ble bevart. I alle de tre kommunene er det mange ledige skolepulter.

Smartembed for https://www.bygdeposten.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=283233

Små skoler over hele Norge legges ned. Politikerne må flytte mange penger fra oppvekst til omsorg, da etterkrigsårenes høye fødselstall gjør at behovet innen pleie og omsorg øker mye. Samtidig er det kamp om de flinke lærerne. Mange av dem ønsker å jobbe på skoler med et stort og bredt faglig miljø. I tillegg er det få elever mange steder. Små klasser kan være bra, men det er også en utfordring hvis man ikke finner en bestevenn i en klasse med bare seks-sju andre elever.

I økonomenes verden er stort ofte bedre enn smått: Flest mulig elever samlet på færrest mulig skoler for å utnytte plassen maksimalt og bruke mindre penger på administrasjon. Men skole er også følelser; den er ofte limet i små bygdelag. Forsvinner nærskolen, forsvinner også et viktig argument for barnefamilier til å bosette seg nettopp der. Først forsvant nærbutikken, så bensinstasjonen, og til slutt grendeskolen.

Elevtallet synker, og nedgangen er størst i distriktene. Urbaniseringen – at folk søker mot byene – er en trend som er vanskelig å snu. Dermed blir politikerne stående i en krevende spagat: De må flytte penger fra skole til omsorg, samtidig som lokalsamfunnet kjemper for å bevare nærskolen. Slike prosesser er tøffe og ender ofte med misnøye.

Hvordan utfallet blir i Sigdal, er vanskelig å spå. Ser man isolert på elevtallet, er det ikke behov for dagens antall skoler. Men for bygdelagene er skolene viktige. Sigdal kommune har vært flinke til å vedlikeholde bygningsmassen. I andre kommuner veier ofte dårlig vedlikehold og oppussingsbehov tungt i nedleggingsdebatter. Slik er det ikke i Sigdal; her kreves ingen store påkostninger for at skolene skal bestå.

På papiret ser det ut til at det er en helt åpen prosess i Sigdal. Det bør gi grunnlag for at prosessen kan bli roligere der enn det som var tilfellet hos naboen i Krødsherad.