Herold

Da Donald Trump utpekte Jerome Powell til ny sentralbanksjef i 2017, satt lovordene løst, men forholdet surnet i rekordfart.

Da Donald Trump utpekte Jerome Powell til ny sentralbanksjef var stemningen rosenrød.

Men stemningen surnet fort, da Powell ikke kuttet rentene. Nå hagler ukvemsordene fra presidenten.

Trumps hakkekylling

- Han er sterk, han er dedikert og han er smart, og dersom han blir godkjent av Senatet vil han bruke sine betydelige talenter og sin erfaring til å lede landets uavhengige sentralbank.

Slik omtalte Donald Trump Jerome Powell da han nominerte ham til ny sentralbanksjef i 2017. I fjor var tonen en annen, da karakteriserte Trump sentralbanksjefen som «en av USAs dummeste»

Da Trump utnevnte Powell, fikk han stor tilslutning fra både demokrater og republikanere.

Rykter om sparking

Republikaneren Powell hadde bakgrunn som både assisterende finansminister og statssekretær i det amerikanske finansdepartementet under president George H. W. Bush.

Han hadde også sittet i styret i den amerikanske sentralbanken siden 2012.

Hvetebrødsdagene ble kortvarige og ros ble fort til utskjelling. Det tok bare et halvår før Trump ga uttrykk for sterk misnøye med at sentralbanken satte opp renta.

Trump anklaget sentralbanken for å undergrave hans økonomiske politikk, som var preget av skattekutt, deregulering og internasjonale handelskonflikter på flere fronter.

Allerede før Powell hadde sittet som sentralbanksjef ett år begynte ryktene å gå om at Trump ønsket å sparke Powell, kunne Bloomberg rapportere.

Siden har konflikten dem imellom eskalert.

Gikk ut mot rentekutt

Da Powells åremål på fire år utløp i 2022, hadde Trump rukket å tape et presidentvalg mot Joe Biden, som ga Powell en ny fireårsperiode.

Trumps fire år utenfor Det hvite hus gjorde ikke noe med hans syn på Powell, men i forkant av valget i 2024 var problemstillingen snudd på hodet.

Under et intervju med Bloomberg i juli 2024 sa Trump riktignok at han ville la Powell sitte ut sin fireårsperiode før han utpekte ny sentralbanksjef - «spesielt om jeg mener han gjør de rette tingene».

Men rentekutt mente han sentralbanken burde avstå fra i forkant av valget i november det året, rett og slett fordi det kunne gi økonomien - og dermed også den demokratiske presidentkandidaten - en oppsving.

- Det er noe de vet at de ikke burde gjøre, sa Trump.

Akkurat det øret hørte ikke sentralbanksjefen på. Renta ble kuttet i september, men rentenedgangen fortsatte også etter at Trump hadde blitt valgt.

I de to siste rentemøtene i 2024 - etter at Trump ble valgt - ble det ytterligere to rentekutt. I fjor ble det tre rentekutt til sammen, men det er på ingen måte nok for presidenten.

Sammenlikner med Nixon

Den svært historieinteresserte sjeføkonomen i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen, som blant annet har skrevet boka «Finansielle eventyr», trekker linjene tilbake over 50 år.

- Vi gikk inn i fjoråret med en litt liknende situasjon som i 1971 da president Richard Nixon tok dollaren ut av Bretton Woods, og egentlig ønsket en rebalansering av utenrikshandelen, med både toll og en svakere dollar, sier Andreassen til Børsen.

Som følge av det la Nixon et voldsomt press på sentralbanksjef Archie Burns for å få satt ned renta.

- Det sies at det presset og at Burns ga etter bidro til inflasjonsbølgen på 70-tallet. Det er den historiske konteksten, malen man bruker for å diskutere dette. Trump gjør det samme som Nixon, sier Andreassen, og legger til:

- Det er fare for at det destabiliserer amerikansk økonomi, og det er bra at Powell har stått rakrygget og ikke latt seg mobbe av Trump.

«En gedigen taper»

For på tross av flere rentekutt det siste året, er Trump svært misfornøyd. Han har ikke latt det gå lang tid mellom hver utskjelling av sentralbanksjefen.

Bare det siste året har Trump fyrt av følgende tirader om Powell:

• «En tulling som ikke har peiling (...) han er skrekkelig inkompetent».
• «Han har noen alvorlige mentale problemer».
• «En gedigen taper».
• «Hans avgang kan ikke komme fort nok».
• «En elendig sentralbanksjef».

Powell har aldri svart på personangrepene, men kjølig vist til at det er tallene og statistikken som legger premissene for sentralbankens rentesetting.

Anspent møte

I sommer ble det tilsynelatende kastet ytterligere bensin på utskjellingsbålet. Da møttes Trump og Powell i den amerikanske sentralbankens hovedkontor i Washington. Stemningen var alt annet enn god.

Denne gangen var det prislappen på et oppussingsprosjekt i sentralbanken som var tema.

Det skulle opprinnelig koste 1,9 milliarder dollar, men de ferskeste anslagene viser at det ender på 2,5 milliarder dollar. En kostnadssprekk, med andre ord.

Trump mente på sin side å vite at prislappen på byggeprosjektet var over 3,1 milliarder dollar.

I november hadde Trump plusset på ytterligere 900 millioner dollar, og sa at Powell «burde saksøkes for å ha brukt fire milliarder dollar på å bygge en liten bygning». Sentralbanken har avvist Trumps tallgrunnlag.

Legger skylda på Trump

Det hele har endt med en etterforskning, som møter motstand også internt i det republikanske partiet. Der truer flere med å sabotere utnevnelsen av ny sentralbanksjef fram til etterforskningen er lagt på is.

Etterforskningen dreier seg om nettopp kostnadssprekken på byggeprosjektet, og om Powell villedet Kongressen om omfanget av prosjektet.

Omsider fikk også Powell nok. I en uttalelse slo han fast at trusselen om straffeforfølgelse er et resultat av politisk press, siden sentralbanken ikke har gitt etter for Trumps renteønsker.

Trump hevder han ikke har noe med etterforskningen å gjøre, og der står saken nå.

Konsekvensen av bråket kan likevel bli at Powell blir en torn i siden på Trump lenger enn han ellers ville ha blitt. Selv om hans åremålsstilling som sentralbanksjef går ut i mai, kan han fortsatt sitte som styremedlem i sentralbanken fram til januar 2028 - selv om det er uvanlig at avgåtte sentralbanksjefer gjør det.

- Feiden mellom Powell og Trump gjør at det er stor fare for at Powell, av hensyn til sentralbankens integritet, utsetter å gå av, sier Andreassen.

Han omtaler hele etterforskningen som «unødvendig, helt uhørt» og noe som virker mot sin hensikt.

- Hvis det blir en demokratisk storeslem i Kongressen under mellomvalget i høst, så står sentralbanken mye sterkere. Jeg vil ikke utelukke at Powell sitter over årsskiftet, sier Andreassen.

Den store bekymringen i USA er uansett at Trumps framgangsmåte truer den amerikanske sentralbankens uavhengighet, altså at renta settes av politisk hensyn, og ikke med bakgrunn i tall og statistikk.

- Den store dusten

Andreassen er likevel ikke veldig bekymret.

- Det er ikke sånn at sentralbanken aldri har tatt politiske hensyn. Archie Burns blir sett på som den store dusten. Om man sto i hans sko i 1971 så var USA i krig, hver dag kom det døde soldater hjem fra Vietnam, det var resesjon, men inflasjonen var høy. Hva gjør du? Det var ikke helt opplagt at man burde holde fast ved høy rente, sier Andreassen, og legger til:

- Så har du en morbid president som puster deg i nakken, men selv uten det var det ikke opplagt at han burde kjørt en tøff rentepolitikk.

Hvem Trump ønsker at skal etterfølge Powell som sentralbanksjef, er fremdeles ikke offentliggjort.