Herold

Norske myndigheter har i flere år gitt konsesjon for etablering av vindkraftverk i samiske reinbeiteområder. De har tydeligvis vært enige med søkerne/utbyggerne om at reinsdyr, reindriftssamer og vindturbiner kan leve side om side uten større problem. Hvordan en slik industrialisering også endrer arbeidsmiljøet for reindriftssamene på en svært negativ måte har åpenbart heller ikke blitt tillagt særlig vekt. En slik endring fra fin fjell-/skognatur til et slags industriområde med kjempesvære vindturbiner med lagringsplasser og med forholdsvis brede til dels innsprengte bilveier på kryss og tvers må selvsagt kunne sies å virke betydelig negativt for reindriftssamenes arbeidsmiljø og normale kulturutøvelse i selve vindturbinområdet, men også lenger unna hvor vindturbinene kan ses, høres og føles. Når enkelte diskuterer samisk reindrift kontra vindkraft, er de ofte først og fremst opptatt av hvordan reinen liker den endrede situasjonen. Minst like viktig er det vel hvor dårlig de enkelte reindriftssamene liker å daglig utøve sin kultur/arbeid i industrielle omgivelser. Uansett så endrer vindkraftutbyggingen på en voldsom måte i vide områder det kulturelle bildet i reindriften uten at reineierne har valgt eller ønsket dette selv. Dette er jo virkelig noe som kan ta piffen fra en reineier slik at han slutter med alt som heter reindrift.

Det er åpenbart at vindens slitasje på de store turbinbladene (opptil 100 m lange) medfører spredning av en slags mikroplast med diverse helseskadelige stoff. Denne mikroplasten vil kunne legge seg på vegetasjonen i vindturbinområdene og områdene lenger unna. Den vil også havne i bekker og vatn. Slik sett vil beitende dyr kunne få slike stoffer i seg når de beiter og drikker. Reindriftssamer og turfolk kan også få det i seg når de drikker. Så kan man dessuten spørre seg om det er bra å spise kjøttet av dyr som beiter i slike områder. Hvem vil etter hvert kjøpe kjøtt fra dyr som beiter på slike areal som blir stadig mer forurenset? Våre myndigheter er svært opptatt av å få vekk fotballbaner som har kunstig dekke og kan spre mikroplast. De gir tilskudd til fjerning. Når det gjelder vindkraft som sprer mikroplast til havs og på land, gir myndighetene derimot tilskudd til mest mulig bygging av dette. Forstå det den som kan.

Det er ganske store mengder med olje i hver vindturbin. Det kan oppstå oljelekkasjer som da kan forurense bekker og vatn, men også områder med vegetasjon. I vindturbinområder og i områdene omkring må vi altså regne med at vi har en forurenset natur i tillegg til et fullstendig ødelagt landskapsbilde som ofte kan ses på lang avstand. Om vinteren kan både dyr og mennesker i turbinområdet risikere å få større og mindre isblokker i hodet, i verste fall bli slått i hjel. Når det blåser og vindturbinenes turbinblader er i bevegelse gir de fra seg vanlig hørbar lyd og lyd som ikke eller nesten ikke kan høres, dvs. langbølget infralyd. Sistnevnte kan være direkte skadelig for mennesker og dyr. Lyden fra vindturbiner kan muligens også virke skremmende og ubehagelig for dyr. Infralyd som har lang rekkevidde (skadelig rekkevidde opp til ca. 20 km) og ikke så lett stoppes av ulike hinder, kan skape vibrasjoner i kroppens celler og organ, noe som kan være helseskadelig.

Det er flere meninger om hvilken virkning vindkraftanlegg har på reindriften. Nyere forskning av forsker Sindre Eftestøl (UiO) med kolleger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har vist at innenfor en radius av 10 km omkring vindturbinene beitet reinen fortsatt, men betydelig mindre enn før. De beitet hyppigere i andre områder. Reinsimlene så også ut til å kalve i områder hvor vindturbinene ikke var synlige. I tillegg ble trekkmønsteret endret. Eftestøl uttalte at de fant større endring i reinens arealbruk etter vindkraftutbyggingen enn det man hadde funnet i tidligere forskning i Norge og Sverige. Som man skjønner, så betyr det at vindkraft virker skadelig for reindriften, ikke at all rein nødvendigvis holder seg langt unna vindturbinene. Nettopp dette at man kan se rein beite rett ved vindturbiner brukes av flere som soleklart bevis på at vindkraftutbygging ikke på noen måte er negativt for reindriften, men det blir jo en altfor overflatisk måte å se det på.

Undersøkelsene av reinens atferd hadde blitt uført ved at det bl.a. var blitt festet GPS-halsbånd til reinsimler. Data fra GPS ble så sammenlignet med opplysninger fra reineierne. Denne forskningsstudien ble startet i 2011 og skal ha pågått frem til 2020, m.a.o. en forholdsvis ny forskningsstudie.

Det kan virke som om FNs konvensjon som omhandler minoriteters rett til kulturutøvelse har vært lagt ganske lite vekt på før Høyesteretts dom om vindkraften ved Fosen kom. Våre politiske myndigheter var nok svært misfornøyd med Høyesteretts dom i saken. Myndighetenes overdrevne iver etter å fremme det såkalte «grønne» skiftet har kanskje vært for stor. Kanskje Norge bør kontakte FN for en konferanse og orientere om at det norske samfunnet slik det fungerer, har problem med å oppfylle konvensjonens krav på grunn av holdninger i deler av det politiske miljø og dels i befolkningen. Norge synes ikke helt å greie å følge opp sin ratifisering av FNs konvensjon som omhandler minoriteters/urfolks rett til å utøve sin kulturutøvelse. Den norske ratifiseringen burde slik sett kanskje vært trukket tilbake. Den norske regjeringen, statsforvaltere og diverse berørte kommuner samt tingretten og lagmannsretten og rettens legmenn bør nå som et minimum i alle fall stramme seg opp og sette seg skikkelig inn i FNs regler på området og sørge for en seriøs og grundig behandling av slike konsesjonssaker i fremtiden.

Reindriftssamene har som en gammel og utbredt norsk minoritet faktisk rett til å bli tatt på alvor i sin daglige kulturutøvelse og ikke kun i diverse festtaler. Samene har sine gamle rettigheter de også som bør respekteres fullt ut selv om mange av oss andre nordmenn helst vil se bort fra det. At man aksepterer at andre har rettigheter, vil kunne medføre litt reduksjon i ens egne rettigheter. Reindriftssamene har i mange ulike sammenhenger i mangfoldige år stilltiende måttet tåle at deres rettigheter har blitt oversett.