Den syriske hæren tar stadig mer kontroll over kurdisk-kontrollerte områder.

Ekspert:

Tror selvstyret faller

Den syriske hæren tar stadig mer kontroll over kurdisk-kontrollerte områder.

De siste dagene har syriske regjeringsstyrker rykket stadig lenger inn i kurdiskkontrollerte områder nordøst i Syria.

Tirsdag ble det inngått en ny våpenhvile mellom regjeringsstyrkene og de kurdiskledede styrkene SDF (Syrian Democratic Forces). Denne er ment å vare i fire dager.

Ifølge UiO-professor Brynjar Lia har SDF nå fått en frist på fire dager for å la seg integreres med den syriske regjeringshæren.

Onsdag melder Reuters at både Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, og USA, som har vært SDFs nærmeste støttespiller i årevis, ber de kurdiske styrkene om å legge ned våpnene og la seg integrere.

Samtidig kommer det fortsatt meldinger om at det pågår kamper i kurdiskkontrollerte områder.

Lia, som er historiker og professor i Midtøstenstudier, forteller Dagbladet at Syrias president Ahmed al-Sharaa har lovet å ikke rykke inn i byer i Al-Hasakah-regionen - gitt at kurderne legger ned våpnene.

Ifølge Lia har regjeringsstyrkene allerede kontroll i provinsene Eir ez-Zor og Ar-Raqqah.

UiO-professoren forteller imidlertid at framrykningen til regjeringsstyrkene har gått raskere enn han hadde trodd.

Lia trekker fram to hovedgrunner til dette:

• USA støtter nå Ahmed al-Sharaa og hans regjeringsstyrker
• Arabiske militser og stammer som tidligere var en del av SDF har gjort opprør mot SDF og gått over til regjeringsstyrkene

- USA har gradvis bygd nære relasjoner med den nye regjeringen i Damaskus og betrakter nå den, ikke SDF, som sin viktigste partner i kampen mot IS. De følte kurderne ikke lenger var nyttige i kampen mot IS. Regjeringen i Damaskus har vist seg effektiv til å bekjempe IS, sier Lia og legger til:

- Administrasjonen i USA, og særlig Trump, er begeistret for Sharaa. Amerikanerne har ikke respondert på SDFs bønn om våpenhjelp i kampen mot regjeringsstyrkene. Ifølge noen rapporter fikk ikke SDF engang lov til å bruke de mest avanserte våpnene de hadde fått fra amerikanerne.

Det er imidlertid forklaring nummer to som er viktigst, særlig for provinsene Ar-Raqqah og Eir ez-Zor, forteller han.

- De delene av landet er hovedsakelig befolket av syriske arabere. Det kurdiske selvstyret var svært upopulært der, med stadige opptøyer og omfattende arrestasjoner. Selvstyret var nok mer autoritært enn mange i Vesten har forestilt seg.

- De arabiske stammene har møtt regjeringshæren med feiring. De blir sett på som frigjørere, ikke en okkupasjonshær. Dette har nok vært et slag i ansiktet for mange av de som trodde på selvstyret.

- Slutt

- Blir det slutt på kurdisk selvstyre i Syria nå?

- Det kommer ikke til å fortsette et kurdisk selvstyre slik vi har sett det. Området har jo egentlig vært et eget land, sier han og legger til:

- En separat, statsliknende enhet blir det nok ikke, men Damaskus er nok villig til å gi utstrakt lokalt selvstyre.

Lia tror det viktigste for president al-Sharaa - som han omtaler som en syrisk nasjonalist mer enn islamist - er at det skal være én hær i Syria, under statens kontroll.

- Det er viktig for Sharaa. Nivåene under, om hvem som kan rekrutteres til politi og liknende, har han signalisert kan skje lokalt.

- Kunne ikke godta

Lørdag annonserte al-Sharaa at kurdisk blir anerkjent som et «nasjonalt språk» - og at kurdere som mistet statsborgerskap under Assad-regimet vil få det tilbake.

Lia mener denne innrømmelsen burde ha kommet tidligere, men han ønsker grepet velkommen.

- Ikke minst restitueringen av statsborgerskap, det er veldig viktig, sier han.

Lia mener også at SDF, som han nå mener i det store og hele består av kurdiske militser, fortrinnssvis YPG-styrken, har spilt sine kort dårlig.

- De har ønsket å ha vetorett på ethvert nærvær av den syriske hæren inn i det nordøstlige Syria. Damaskus kunne ikke godta det. Nå får SDF en dårligere deal enn det de kunne fått under forhandlingene i fjor høst.

IS-rømlinger

I forbindelse med fremrykningen til regjeringsstyrkene har SDF forlatt flere leirer og fengsler som de har styrt. Der har medlemmer av terrororganisasjonen IS og deres familier vært internert.

Ifølge SDF tirsdag skal rundt 1500 IS-fanger ha rømt fra fengsel. Regjeringen i Damaskus hevder imidlertid det dreier seg om 120 fanger, og at flere av disse nå skal være pågrepet.

Onsdag tok regjeringsstyrker kontroll over al-Hol-leiren i Syria. Leiren, som har vært kontrollert av SDF, har huset tusenvis av familier med koblinger til IS, ifølge NTB.

Også norske kvinner har vært internert i leiren.

- Med rømninger, kan vi frykte en gjenoppblomstring av IS?

- Jeg tror det er en fordel at det er én aktør som har kontroll på området, ikke to eller flere. Det har vært et problem at IS har kunnet bevege seg mellom SDF- og regjeringskontrollerte områder.

Damaskus og regjeringshæren, og tidligere HTS, har lang erfaring med å bekjempe IS. De har slåss med IS i over ti år, påpeker Lia.

- Både IS og HTS har blitt omtalt som jihadister. Det er litt meningsløst å omtale begge som det, sier Lia.

UiO-professoren påpeker imidlertid at regjeringsstyrkene kan være enklere å infiltrere for IS-sympatisører.

- Det er jo allerede mange islamister i rekkene der. Mange er dypt religiøse og langt mer fundamentalistiske enn al-Sharaa selv.

Vil unngå massakrer

Lia mener al-Sharaa er opptatt av å unngå massakre og blodbad mot kurdiske sivile.

- Men sivile blir jo drept i krig?

- Ja, jeg forstår godt den bekymringen nå som den syriske hæren kommer inn i kurdiske provinser.

Lia viser til rapporter om hevnangrep og massakrer på sivile alawitter i de syriske kystregionene i fjor som skrekkeksempler. Han tror imidlertid al-Sharaa er opptatt av å forhindre at noe liknende skjer igjen.

- Damaskus er veldig opptatt av at dette ikke må bli et blodbad. Det har vært mange oppfordringer til å ikke ta saken i egne hender, sier han og legger til:

- Derfor er det viktig for al-Sharaa å presisere at regjeringsstyrkene vil stå utenfor byene, så lenge avtalen blir overholdt.