Herold

Som arkitekter møter vi mange huseiere som ønsker å etterisolere boligene sine. Det handler om å få lavere strømregning, bedre inneklima og å bruke mindre energi. Likevel opplever mange at dette enkle tiltaket stopper opp i regelverket.

Årsaken er hvordan reglene praktiseres.

Etterisolering av yttervegger regnes som økt bebygd areal. For eiendommer som allerede har brukt opp utnyttelsesgraden sin, eller ligger tett opp mot den, kan dette utløse krav om dispensasjon. Slike dispensasjoner behandles strengt, og utfallet er ofte usikkert. Mange velger derfor å ikke søke i det hele tatt.

Dette er særlig merkbart i etablerte boligområder i Asker og Bærum, der tomtene er små og mange boliger er bygget for flere tiår siden. Her ønsker folk å oppgradere husene sine, ikke bygge større eller tettere.

Regjeringen har nylig foreslått å gjøre etterisolering enklere ved å unnta mindre tiltak fra både søknadsplikt og dispensasjon fra utnyttelsesgrad. Det er et riktig og etterlengtet grep. Samtidig tar slike regelendringer tid, og forslaget er fortsatt til behandling. I mellomtiden gjelder dagens strenge praksis.

Det er uheldig. Når folk i vårt nærområde vil investere i egen bolig og redusere energibruken, bør ikke regelverket stå i veien. Etterisolering handler om å ta vare på eksisterende hus, ikke om fortetting eller spekulasjon.

Derfor trengs det både fortgang i det statlige arbeidet og en mer praktisk holdning lokalt i påvente av nye regler. De som vil gjøre boligen sin mer energieffektiv, bør møtes med forutsigbarhet – ikke hindringer.

Fra strømsluk til plusshus

Den eneste måten å få bukt med galopperende boligpriser er å bygge mer

Gir energiråd via apper – kommunen støtter energitiltak