Herold

Turisme er en viktig ressurs for Tromsø. Den skaper arbeidsplasser, verdiskaping og liv i byen. Mange aktører som driver seriøst, tar ansvar og jobber i tett dialog med lokalsamfunnet fortjener ros – og forutsigbare rammer. De som derimot er ute etter kjapp profitt på bekostning av oss som bor i Tromsø, bør kastes på hue og ræv ut av reiselivsnæringen.

Problemet er ikketurismen i seg selv. Problemet er at overturisme kombinert med dårlig styring og useriøse aktører skaper en “oss og dem mentalitet”. Turister blir ikke lenger sett på som en ressurs som bidrar til verdiskaping og liv i et vinterkaldt Tromsø, men som en byrde for lokalsamfunnet. Det er verken rimelig eller riktig.

Ka faen skjedde med byen min?

Dette er heller ikke den enkelte turist sin feil – like lite som det er vår feil når vi reiser til andre land for å oppleve noe eksotisk, nyte varmegrader og kanskje en billigere øl. Problemet oppstår når aktører som vil tjene raskest mulig tar seg til rette, uten tanke for lokalsamfunnet de opererer i. Når grensene er uklare og konsekvensene små, vokser frustrasjonen. Det skaper en dirrende nordnorsk harme – ikke bare mot turistene, men mot systemet som lar dette skje.

Hva fa'n skjedde med romsligheten i byen min?

Boligmarkedet er det tydeligste eksempelet. I Tromsø ser vi boliger bli kjøpt opp for korttidsutleie før de i det hele tatt rekker å bli hjem. Vanlige folk taper budrunder mot investorer som ser døgnpris, ikke nabolag. Dette er ikke delingsøkonomi. Det er skyggehotell, og det bidrar direkte til boligkrisen. Uansett om det er privatpersoner eller firmaer som står bak utleien, når det drives helårs utleie i eneboliger og leiligheter som er ment å være hjem så er dette hotelldrift bare uten ansvaret, ansvarligheten og mange av kostnadene som hotellene faktisk sitter med.

Turismen gjør oss utsatt for organisert kriminalitet

Her finnes det faktisk løsninger. Aurland kommune har vist at det er mulig å bruke eksisterende regelverk til å slå ned på korttidsutleie som i realiteten er næringsdrift i boligområder. Ved å følge opp reguleringsformål og sende tydelige forhåndsvarsler har de fått flere boliger ut av Airbnb-markedet – og lettet presset på lokalsamfunnet. Det er ikke dramatisk politikk, bare vilje til å bruke de verktøyene man allerede har.

At Tromsø kommune nå har lagt inn en halv stilling for å følge opp ulovlig og gråsonepreget korttidsutleie, er derfor riktig. Men det haster å komme i gang og målet bør være å ha bukt med dette før årets sesong starter på nytt. Presset er her nå. Forhåpentligvis kan man kanskje omdisponere eksisterende ressurser i administrasjonen for å komme i gang raskt, i stedet for å la boligmarkedet løpe fra oss mens vi venter, utreder og utlyser.

Hva er sjarmen med larmen, Avinor?

Også innen naturbasert reiseliv ser vi konsekvensene av manglende styring. Nordlysturismen har gitt oss farlige trafikksituasjoner, busser og biler som stopper langs smale veier i mørket, folk som går rett ut i veibanen, søppel i grøftekanten, do-pauser i busskur og ved lyskryss – for ikke å snakke om sightseeing i hagen til folk. Dette handler ikke bare om turister som oppfører seg dårlig, men om aktører som ikke tar ansvar for hvordan opplevelsene gjennomføres. Med bedre informasjon og mer seriøs drift kunne mange av disse situasjonene vært unngått – og sensasjonsoverskriftene vært færre.

Smartembed for https://www.nordnorskdebatt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=53508

Det samme gjelder hvalsafari. Når båter presses stadig tettere på dyrene, handler det ikke om enkelttilfeller, men om fravær av reelle konsekvenser. Seriøse aktører som følger regelverk og viser hensyn taper både økonomisk og i omdømme, når de blir dratt under samme kam som useriøse aktører med dollartegn i øynene som hiver turister uti sjøen som menneskeformede dupper rett over hval med nyfødte som forsøker å spise i fred.

Derfor er detpå tide med tydeligere rammer. Frivillige retningslinjer er ikke nok. Tromsø – eller staten – bør innføre en forpliktende sertifiserings- eller lisensordning for naturbasert reiseliv som er hovedattraksjonen for reiselivet her, i Lofoten og Vestlandet, der aktører faktisk kan miste retten til å drive hvis de tar seg til rette på bekostning av natur, sikkerhet, arbeidsrett og lokalbefolkning.

Vi må ha mer vekst i Tromsø, ikke mindre!

Motstanden mange kjenner på i Tromsø er ikke en ren turistfiendtlighet. Den er frustrasjon og oppgitthet som bunner i at byens popularitet oppleves som dårlig styrt og forvaltet. Skal Tromsø være en seriøs og attraktiv turistdestinasjon også i framtiden, må vi klare to ting samtidig: gi gode opplevelser til dem som kommer hit – og sikre at byen fortsatt er et godt sted å bo for dem som bor her. Dette gjøres ikke gjennom stadige utredninger og passivitet, men ved å ta kontroll og handle nå før det er for sent.

Turisme tåler rammer. De seriøse aktørene ønsker dem. Det er først når det blir fritt fram for skyggehotell og cowboydrift at motstanden vokser. Nå er tiden inne for å ta styring – før tilliten forsvinner helt.