Herold

I lange, tunge mørketidsuker har vi ventet på lysere dager, og nå er tiden kommet. Endelig kommer sola tilbake. Som tilflyttere til Tromsø fra andre steder i Nord-Norge, setter vi soldagen høyt, og vet at den skal feires til gagns.

Det mest selvsagte for en vellykket soldagsfeiring, er selvfølgelig god hvetebakst. Gleden var stor i fjor, da våre kjære kolleger tok ansvar og gikk til innkjøp av solboller, slik at vi kunne feire lysere tider sammen. Feiringen tok, dessverre, brått en mørk vending. For i motsetning til den deilige, saftige hvetebaksten vi hadde vokst opp med, der solen representeres med nydelig egge- eller vaniljekrem, fikk vi servert sukkerdekte berlinerboller.

Skuffet og slukøret rak vi gatelangs i sentrum, før et lokalt, lite bakeri forbarmet seg over oss med ordentlige solboller. Til tross for at det var kaldt, klarte vi ikke annet enn å smile, der vi fikk sitte med eggekrem i munnvika og solskinn i øynene. Men det fikk oss også til å tenke: Hvordan har det blitt sånn at Tromsøs befolkning spiser berlinerboller i stedet for solboller for å feire soldagen?

Det første vi gjorde var å undersøke med innfødte tromsøværinger. Enkelte påsto at det alltid hadde vært servert berlinerboller for å feire soldagen. Andre mente at dette var noe som var kommet til i nyere tid. Samtlige mente at vi hadde ingenting med å stille spørsmål til tradisjonen. Det var bare sånn. Men vi ga oss ikke. Det luktet ugler i mosen. Er Tromsø utsatt for en solbollekonspirasjon?

I et år har viundersøkt saken grundig. Vi har gjennomført intervjuer over både lunsj- og middagsbord. Vi har vandret langt, ja lengre enn langt, og vi har søkt oss inn i nettets mørkeste kriker og kroker.

I dag kan vi presentere fasit:

Tromsøs befolkning har blitt lurt.

Det første hintet kommer fra en sak på Bakehuset Nord-Norges nettside, hvor det påstås at det har vært servert berlinerboller som solbolle i Tromsø «minst siden 60-tallet», og det spekuleres i om det kanskje har vært det enda lengre. I tillegg slår de seg på brystet, og forteller stolt at de snart har klart å dytte denne grusomme forvridningen av soldagsbaksten over til resten av Troms.

Smartembed for https://www.nordnorskdebatt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=75358

Allerede etterå ha kommet over saken, begynner en hypotese å forme seg hos skribentene: Kan det være at tromsøværingen er utsatt for et kapitalistisk forankret komplott?

Ved å gjøre et dypdykk i Nasjonalbibliotekets avisdatabase, med skannede aviser hundrevis av år tilbake, viser det seg at begrepet solbolle for første gang brukes i 1980, i en annonse fra kaffesalongen Kronestua i KV-bygget. Mistenkelig nok, det samme bygget som senere skulle huse Pedersens Bakeri – et bakeri som har brukt mye energi i å fronte berlinerbollen som solbolle videre gjennom åttitallet. Et begrep som, målt etter avisomtaler, ikke ser ut til å få fotfeste før – morsomt nok – tiden rundt Berlinmurens fall.

Reiser vi bakover i tid, finner vi avisoppføringer om markeringer av soldagen i Tromsø helt tilbake på 1800-tallet, men ingen nevner berlinerbollen. I 1946 fortalte rektor Just Qvigstad til Bladet Tromsø om juletradisjonene fra de siste tiårene av 1800-tallet, hvor også soldagen 21. januar nevnes: da skulle den siste julebaksten spises opp. I tillegg nevnes det at soldagen, 21. januar, var fridag. En liten digresjon, men som Qvigstad selv presiserte: til tross for at Kong Oscar II sin bursdag sammenfalt med soldagen, skyldtes fridagen sola og ikke kongen.

Nei, det erslett ikke lett å finne belegg for at berlinerboller skal være ensbetydende med solboller i Tromsø. I 1950 annonserer Kranes Konditori for at de skal markere soldagen med å servere sjokolade med krem, men at man dessuten kan få kjøpt «berlinerboller, sprut, Napoleon Special og mange utsøkte kaker».

Så sent somi 1991, averterer Tromsø Museum at de skal arrangere soldagsfeiring med servering av både «solboller, berlinerboller, kakao og kaffe». Altså, et definitivt skille der solbolle er noe annet enn berlinerbolle.

Tilbake til i år, og vår nyformede hypotese:

For å bake 1 porsjon solskinnsboller, som Matprat.no kaller det så fint, trenger man blant annet 8 egg, 250g smør, 3 dl sukker, 1.3 liter melk mm.

Til sammenlikning, kan man med bare 3 egg, 100g smør, 1,5 dl melk og 1,5 dl kremfløte, lage 1 porsjon berlinerboller.

Selv utenå ha nevnt all ekstra krydder, tid til gjæring og mer som man trenger for å bake skikkelig hvetebakst, er det åpenbart at både arbeidsmengde, tidsbruk og ingredienslista er betydelig mindre for berlinerboller enn for solskinnsboller.

Hvem ville være best tjent med at Tromsøfolket nyter i baksten som er billigst å bake? Jo, de samme som har vært de største pådriverne for at man skal spise berlinerbolle for å feire soldagen: bakeriene.

Vår hypotese er at Tromsøs befolkning har blitt lurt av bakerienes renkespill. Som de sier selv i 1989: – Men så er jo også solbollene litt av en gullgruve.

Ibsen skrevat tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar man lykken fra ham med det samme. I vår søken etter å oppklare denne konspirasjonen, har vi møtt motbør fra enkelte hvis livsløgn er akkurat berlinerbollen.

Om du nå etter å ha lest dette føler deg motløs, fortvilt eller forbannet, så forstår vi deg godt – ja, du har vår fulle sympati! Tross alt, er du jo et offer for en sammensvergelse.

Men fatt mot! Det er fortsatt håp. Det er ingen skam å snu. Ta tilbake solbollen med synlig sol i midten. Si nei til berlinerbollen, og nyt heller en ekte solbolle. Og la oss like gjerne ta tilbake tradisjonen med fri på soldagen med det samme.

God soldag!