Herold

Det er lett å tro at skolenedleggelser handler om fraflytting, tomme bygder og steder «uten framtid». Derfor bør vi alle stoppe opp når Tromsø kommune nå vurderer å legge ned Kattfjord skole – i ei levende bygd med stabil tilflytting, barnefamilier og framtidstro. Dette er ikke distriktspolitikk i ytterkantene. Dette er et politisk valg om å svekke et lokalsamfunn som fungerer.

Kattfjord ligger mellom Tromsø og Sommarøy, innenfor overkommelig pendleravstand begge veier. Idyllisk og skjermet på "beste vestkant" av Kvaløya. Boligene er rimeligere enn i byen, familier får mer plass, og nye ønsker å flytte hit. Kommunen har selv pekt på behovet for flere barn, flere arbeidstakere og økt bosetting i årene som kommer. Likevel vurderes det nå å fjerne en av de viktigste forutsetningene for at barnefamilier faktisk kan bo her: nærskolen. Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan henge sammen.

Et oppvekstsenter – ikke bare en skole

Kattfjord skole er ikke en isolert enhet. Den inngår i Hillesøyskolen sammen med Brensholmen skole, men først og fremst er den et samlokalisert oppvekstsenter hvor barnehage og småtrinn utgjør én helhet for alle barn i området fra 0 til 10 år. I praksis er dette en felles barnegruppe. Barnehagebarn og skolebarn møtes daglig i skolegården, på felles aktiviteter og i hverdagen. De yngste ser opp til de eldre. De eldre lærer omsorg, ansvar og hensyn i praksis. Overgangen fra barnehage til skole er trygg, kjent og sømløs – barna kjenner både hverandre og de voksne lenge før første skoledag. Alle blir sett her.

Dette er ikke pedagogisk teori. Det er levd hverdag – og den fungerer. Kattfjord-modellen fungerer.

I dag er det mange barn i Kattfjord barnehage som gleder seg til å begynne på skolen i Kattfjord. Dersom skolen forsvinner, forsvinner ikke bare et skoletilbud, men også halve barnegruppen i dette miljøet. Fellesskapet blir mindre, fattigere og mer sårbart. Barnehagebarna mister rollemodeller, naturlig progresjon og følelsen av å være del av noe som vokser videre.

Når tall veier tyngre enn barns liv

Administrasjonen viser til at det førstkommende skoleåret vil være få elever på småtrinnet i Kattfjord. Det stemmer. Årsaken er kjent: noen få år uten fødsler gir et midlertidig skikkelig lavpunkt. Dette er forutsigbart – og tidsavgrenset. Likevel brukes dette ene kommende skoleåret som grunnlag for å vurdere permanent nedlegging.

Det finnes en enkel, konkret og fullt gjennomførbar løsning: La dagens 4. trinn også få sitt 5. skoleår i Kattfjord. Da vil elevtallet være på nivå med i dag, og bygda kommer seg over kneika. Dette er ikke et radikalt forslag. Tromsø kommune har tidligere vist fleksibilitet når det har vært behov for midlertidige justeringer. F.eks. da Brensholmen skole ble restaurert i 2017/18 var Kattfjord skole åpen for 1.-7. trinn.

Å velge nedlegging fremfor tilpasning er derfor ikke et spørsmål om nødvendighet, men om vilje.

Konsekvenser som ikke står i regnearket

For de minste barna er ikke skoleflytting et spørsmål om «litt lengre skolevei». Det handler om trafikksikkerhet og en hverdag som i praksis ikke lar seg gjennomføre. Seksåringer kan ikke sendes alene på skolebuss langs fylkesvei uten fortau eller trygge busslommer. De er avhengige av levering og henting, og dermed av SFO – gjennom store deler av småtrinnet. Når nærskolen forsvinner, forsvinner også denne hverdagslogistikken. Det er ikke «barnas beste». Det er ikke bærekraftig. Og det er ikke noe som gjør bygda mer attraktiv for nye innflyttere.

For pendlerfamilier betyr dette en dramatisk endring. Å levere barn på Brensholmen før jobb i Tromsø sentrum gir rundt halvannen time kjøring hver vei. Det er før man tar høyde for vinterføre, kø, rasfare, bilberging av turister eller et enkelt stopp i butikken - alt som er normalt her på Kvaløya. Resultatet er fort tre til fire timer i bil hver dag, og en hverdag som kun kan kombinere med deltidsarbeid – eller ikke i det hele tatt. Alternativet er svært lange dager for barna, med tidlig levering og sen henting, langt unna det vi ellers kaller «barnas beste». Disse foreldrene vil måtte ta med seg barna til skoler i retning Tromsø, og følgen er at kommunen dermed forårsaker en uthuling av hele Hillesøyskolen.

Skole og barnehage er navet i små og mellomstore lokalsamfunn. Når skolen forsvinner, følger ofte barnefamiliene etter. Boligetterspørselen faller. Helårsbosetting erstattes av fritidsboliger. Skattegrunnlaget som kommunen trenger svekkes.

Dette er velkjent – og det skjer ikke bare «der ute». Det skjer nå, i Tromsø kommune.

Et valg for framtida

Innsparingene ved å legge ned Kattfjord skole er beskjedne. Barnehagen er fortsatt i bygget og bygget vil driftes videre. Elevene forsvinner ikke – de flyttes bare til søster-skolen. Ansatte sies ikke opp, de bare omdisponeres internt i Hillesøyskolen. Regnestykket kan se ok ut på kort sikt, men prisen betales av barna, familiene og kommunens langsiktige bosetting.

Når Tromsø kommune vurderer å legge ned en skole i ei bygd som ikke er fraflyttingstruet, men i utvikling, sender det et tydelig signal: Kortsiktig økonomi trumfer langsiktige hensyn.

Det bør bekymre langt flere enn oss som bor i Kattfjord. For hvis dette kan skje her – hvor kan det ikke skje?

Dette er ikke god distriktspolitikk. Det er korttenkt og destruktiv politikk.