Herold

Coop-kunder i sør og øst kommer svært mye dårligere ut enn de i nord.

(Nettavisen): 2,7 millioner nordmenn er Coop-medlemmer. Men det er store geografiske forskjeller på hvor lønnsomt det er å være medlem.

Bor du i Nord-, Midt-Norge eller i Rogaland kommer du mye bedre ut en om du bor øst eller sør i landet.

Forskjellene kan være på flere tusen kroner.

– Helt sykt

En oversikt Nettavisen har fått tilgang til viser at kunder i Nord-Norge, Midt-Norge og i Rogaland kommer langt gunstigere ut en kunder i de befolkningstette områdene i øst og sør.

For mange familier kan forskjellene utgjøre flere tusen kroner i året.

– Det er helt sykt. Det er like butikker med like varer, men kundene blir forskjellsbehandlet. Forbrukere i sør og øst bør få de samme kundefordelene som i nord, sier forbrukerøkonom i Lendo, Kornelia Minsaas, til Nettavisen.

– Dette er kjempeinteressant. Merkelig at det er så store forskjeller, sier luksusfellen-programleder Hallgeir Kvadsheim.

– Kjedene har stort sett de samme prisene i hele landet, med unntak av frukt og grønt. Men jeg er usikker på om det isolert sett kan forklare den store forskjellen i kjøpeutbytte, sier han til Nettavisen.

Fem ganger så bra i Nord

Coop består av hele 57 ulike samvirkelag spredt ut over hele landet.

Hos Coop Nord får kundene fra 1. januar i år hele fem prosent i kundeutbytte. Det betyr at for hver 100-lapp du handler for i år så vil du få fem kroner tilbake som utbytte neste år.

Dette knuser fullstendig det vanlige utbytte som flesteparten av Coop-medlemmene får. Det er nemlig en prosent som er mest vanlig.

– Voldsomme forskjeller

Hvilket kjøpeutbytte du får avgjøres av to ting. Det ene er hvilket av de 57 samvirkelagene du er med i. Det andre er hvor i landet du handler.

Skal du få utbyttet på fem prosent hos Coop Nord må du både være medlem der og du må handle i en av deres rundt 70 butikker.

For en familie kan det fort bli en god del penger det er snakk om. Handler du for 100.000 kroner i året hos Coop Nord får du 5.000 i utbytte året etter.

Gjør du det samme i Oslo, Drammen eller Sandefjord får du kun 1.000 kroner, selv om du har handlet for akkurat like mye.

– Dette var jeg rett og slett ikke klar over. Dette er jo voldsomme forskjeller, og for mange kan dette fort bli snakk om store summer, sier forbrukerøkonom Minsaas.

Slik er Coop-landet delt

Oversikten Nettavisen kan bringe viser hvor mange Coop-kunder som nyter godt av de beste ordningene.

Kun to lag har fem prosent, det er Coop Nord og vesle Coop Havøysund. Sistnevnte har to butikker og snaut 2000 medlemmer. Coop Nord har 144 tusen medlemmer.

Tre lag har fire prosent kjøpeutbytte: Coop Finnmark, Coop Svalbard og Madla Handelslag. Til sammen har disse drøyt 80 tusen medlemmer.

Seks lag har tre prosent i kjøpeutbytte. Samlet har disse nesten 360 tusen medlemmer, de aller fleste av dem i Coop Midt-Norge.

Se stor oversikt nederst

17 lag med 678 tusen medlemmer har to prosent utbytte, Ett lag har 1,5 prosent.

Sju Coop lag har 0 prosent i kjøpeutbytte.

21 lag har standardutbyttet som er på en prosent. Dette omfatter 1,47 millioner Coop-medlemmer, det tilsvarer 54 prosent av Coopmedlemmene.

De største lagene er Coop Øst, Coop Hordaland, Coop Sørøst og Coop Innlandet.

– Ulike økonomiske resultater

Coop forklarer de store forskjellene i kjøpeutbytte slik:

– Det er samvirkelagene som utbetaler kjøpeutbytte og samvirkelagene er egne juridiske enheter. Det er altså styret i hvert samvirkelag som vedtar størrelsen på kjøpeutbyttet basert på samvirkelagets økonomi, sier kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen til Nettavisen.

Det er med andre ord hvert av de 57 samvirkelagene som bestemmer utbytte for sine medlemmer.

– Som følge av ulike økonomiske resultater vil naturlig kjøpeutbyttet variere mellom ulike samvirkelag på samme måte som i andre selskaper med et selvstendig økonomisk ansvar, sier Kristiansen.

– Betyr dette at maten er billigst i nord?

– Både Coop Finnmark, Coop Svalbard og, Madla Handelslag opererer med fire prosent kjøpeutbytte, og Coop Havøysund har fem prosent. Coop Nord har også besluttet å øke sitt kjøpeutbytte til fem prosent i 2026, sier Kristiansen.

Coop Nesna øker fra en til tre prosent utbytte. Coop Olderdalen øker fra to til tre prosent. Men for Coop Dønns blir det dårligere. Der går det fra 1,5 til en prosent utbytte.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=75346

Bør være likt

– Jeg håper at de andre Coop-lagene tar etter og øker kjøpeutbyttet sitt til fem prosent de også, sier Kornelia Minsaas.

– Vi ser jo at dagligvarekjedene har tjent godt i årene det har vært store prisøkninger. Coop skal ikke tjene penger til noen rike eiere, og da tenker jeg også Coop-lagene i sør og øst burde kunne forbedre kjøpeutbytte slik de klarer i nord.

– Burde Coop-kundene får samme prosent overalt?

– Det hadde jo helt klart vært en fordel for oss forbrukere, sier hun.

Se stor oversikt nederst: Så mye får du der du bor

Hun tror Coop høyere kjøpeutbytte kan bli lønnsomt for Coop, og at de vil kunne lokke til seg flere kunder.

– Vi vet at matprisene er noe folk er veldig opptatt av. Så hvis Coop ønsker å få flere lojale kunder på Østlandet så bør de absolutt la seg inspirere av dem i nord.

Coop avviser forskjellsbehandling

– Det er helt riktig som Kornelia sier: Coop skal ikke tjene penger til noen rike eiere. Alt går tilbake til medlemmene – men hvordan dette gjøres, bestemmes demokratisk av medlemmene i hvert enkelt lag, sier kommunikasjonsdirektør i Coop, Harald Kristiansen.

– Selv om butikkene kan se like ut, er Coop organisert helt annerledes enn våre konkurrenter, sier han.

Han peker på at Coop består av 57 selvstendige samvirkelag, og styrene i disse lagene består av styrerepresentanter valgt av medlemmene, altså kundene selv og av ansatte.

– Det betyr at det er medlemmene lokalt som bestemmer hvordan overskuddet skal brukes, basert på økonomien og behovene i sitt lag.

– Noen samvirkelag har mulighet til å øke kjøpeutbyttet, slik vi ser i nord. Andre prioriterer en lavere kjøpeutbytteprosent, for å kunne prioritere investeringer i butikker, oppgraderinger eller lokal drift for å ha mest mulige attraktive butikker for medlemmene.

Han avviser at det er snakk om forskjellsbehandling.

– Variasjonene handler derfor ikke om forskjellsbehandling, men om at Coop-modellen er demokratisk og lokalt forankret. Verdiene skapes og deles derfor lokalt, sier Kristiansen.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/jAoYh/1/

https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076