Herold

Lier kommunes såkalte «gråsoneveisak» skulle gi ryddighet, forutsigbarhet og likebehandling. Slik saken nå er avsluttet gjennom kommunestyrets vedtak 17. juni 2025 og Statsforvalterens svar på lovlighetskontroll 8. januar 2026, sitter mange innbyggere igjen med det motsatte inntrykket: En uoversiktlig prosess, politisk ansvarsfraskrivelse og et regelverk som gis tilbakevirkende kraft – men bare for noen.

Da kommunestyret i mai 2019 vedtok å starte gråsoneveiprosjektet, var formålet tydelig formulert: Å kartlegge hvilke veier som bør være offentlige og hvilke som bør være private, for å sikre best mulig likebehandling. Prosjektet skulle gjennomføres i to trinn, med kartlegging først og deretter eventuell opp- eller nedklassifisering.

Allerede her sprakk tidsplanen fullstendig. Trinn 1, som skulle vært ferdig i 2019, ble først politisk behandlet i utvalget for miljø og plan i november 2022. Enda mer alvorlig er det at utvalgets vedtak om kriterier var så upresist at kriteriene ikke fremgår av selve vedtaksteksten, men må leses ut av saksutredningen. Det er i seg selv en svak forvaltningspraksis.

Kriteriene som ble vedtatt i 2022 var dessuten tydelig prioritert. Først og fremst skulle det avgjøres om en vei er åpen for allmenn ferdsel – et grunnvilkår hentet direkte fra veiloven. Denne prioriteringen ble senere snudd på hodet.

Da saken kom tilbake til politisk behandling i 2025, hadde styret i Lier vei, vann og avløp KF innført et nytt system med poengvekting. Her ble kriteriet «åpen for allmenn ferdsel» gitt lavest vekt (5 prosent), mens kollektivtrafikk og gjennomfart for gående og syklende ble vektet høyest. Dette er i realiteten en ny prioritering av kriteriene – og dermed en politisk omlegging – uten at saken ble behandlet politisk på nytt.

Likevel viser kommunestyrets vedtak til «vedtatte kriterier», samtidig som den faktiske klassifiseringen bygger på denne nye vektingen. Dette fremstår enten som en alvorlig svikt i saksbehandlingen eller som en bevisst tilsløring av hva som faktisk er besluttet. Begge deler er like problematiske.

Enda mer prinsipielt betenkelig er vedtakets punkt 10, der kommunestyret delegerer til Lier VVA KF å oppheve tidligere politiske vedtak om kommunale veier – også vedtak som innebar særskilte kommunale forpliktelser. Dette innebærer at et kommunalt foretak gis fullmakt til å omgjøre gamle kommunestyrevedtak, uten ny politisk behandling. Rypeveien, som ble vedtatt som kommunal vei allerede i 1975, er ett eksempel.

I praksis betyr dette at nye kriterier gis tilbakevirkende kraft, men bare for de veiene kommunen selv har valgt å ta med i vurderingen. Andre kommunale veier skjermes.

Det er vanskelig å se hvordan dette kan forenes med prinsippet om likebehandling, som var selve begrunnelsen for prosjektet i 2019.

Statsforvalteren har valgt å ikke gripe inn i denne saken. Det betyr ikke at prosessen har vært god, rettferdig eller tillitsskapende – bare at terskelen for lovlighetskontroll er høy. For innbyggerne som rammes økonomisk og praktisk av å få veien sin nedklassifisert, er det liten trøst.

Gråsoneveisaken burde vært en opprydding. I stedet har den blitt et eksempel på hvordan uklare vedtak, manglende politisk forankring og omfattende delegering kan undergrave både rettssikkerhet og tillit til lokaldemokratiet. Det er ikke for sent for Lier kommune å ta lærdom – men da må man først erkjenne at dette ikke ble den ryddige og rettferdige prosessen som ble lovet.