På Sunnmøre ønsker man at utbyggingen skal starte i Ålesund
Planene for Fergefri E39 Kristiansand-Trondheim ble lansert i 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), da Jens Stoltenberg (Ap) var statsminister.
Regionbygging - bit for bit
Planene for Fergefri E39 Kristiansand-Trondheim ble lansert i 2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), da Jens Stoltenberg (Ap) var statsminister.
Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.
Formålet var å knytte næringslivet og tilhørende bo- og arbeidsregioner langs kysten tettere sammen, ved å fjerne de største flaskehalsene i ytre strøk – fergene.
Slik regionbygging er uhyre viktig og svært avgjørende for utviklingen, ikke bare for de enkelte regionene, men også for omlandet rundt, og hele fylker. Her er samferdsel den mest fundamentale grunnpilaren. Grunnpilarer må stå støtt og være troverdige.
Dette har fylkespolitikerne i Trøndelag forstått. De har i flere tiår samlet gått inn for å styrke kommunikasjonene mellom regionene i fylket, og ikke minst styrket regionsenteret Trondheim og St. Olav. Gradvis er E39 blitt utbygd bit for bit sørover, og stadig større deler av Nordmøre har nå Trondheim og St. Olav som sitt naturlige regionsenter. Etter hvert som denne utbyggingen strekker seg enda lenger sørover, vil dette sågar også gjelde deler av Romsdal.
Møre og Romsdal deles i to av Romsdalsfjorden. Her er fjordkryssingen av E39 den desidert største flaskehalsen i fylket, og landets fjerde største fergesamband. Så lenge E39 er stengt med fergebom 85% av tiden, vil denne fjordkryssingen forbli en bastant barriere for regionbygging. Større og større deler nord for Romsdalsfjorden vil få Trondheim og St. Olav som sitt regionsenter, etter hvert som reisetidene langs E39 nordover blir stadig kortere, mens reisetidene sørover forblir like lange.
Fylkespolitikerne i Møre og Romsdal har ikke sett det samme som politikerne i Trøndelag. Våre politikere greier ikke å enes verken om regionbygging eller samferdsel. Etter iherdig innsats fra politikere på Sunnmøre er Fergefri E39 gjennom vårt fylke stanset og langt i en utviklingsportefølje i NTP, uten planleggingsmidler.
Regionbygging må skje bit for bit. Men noen biter er større enn andre. Det er eksempelvis totalt meningsløst med en liten bit av en bro eller en tunnel. Den minste store biten av fjordkryssingen på Fergefri E39 Møreaksen er broen over Julsundet. Et forslag om å starte utbyggingen her havnet i vrangstrupen på Sunnmørsposten. På Sunnmøre ønsker man at utbyggingen skal starte i Ålesund.
Denne spliden innad i vårt fylke er kjærkommen for alle andre som ønsker midler til samferdsel, og vi blir gang på gang sittende igjen med bare smuler av samferdselsmidlene. Det er liten tvil om at Trøndelag tjener på at Fergefri E39 Møreaksen stoppes. Men hva er det Sunnmøre tjener på å si nei til fergefri kryssing av Romsdalsfjorden? Hvorfor vil de ikke fjerne fylkets desidert største flaskehals? Elefanten i rommet er Frp, der partilederen gjemmer seg bak Frank Sve, redd for å trampe i eget minefelt igjen.
Motstanderne av Møreaksen hevder at kostnadene er for store. Men ingen kjenner tilsvarende kostnader for strekningen Ålesund-Bolsønes ved Null-alternativet, som legger til grunn fortsatt ferge over Romsdalsfjorden til evig tid. Som figuren viser, omfatter Null-alternativet:
- ny og utbedret E136 Eksportveien Ålesund-Vestnes istedenfor E39,
- større ferger over Romsdalsfjorden pga. økt trafikk,
- flytting av fergeleiet ut av Molde sentrum til Mordalsvågen,
- ny E39 Bolsønes-Julbøen til det nye fergeleiet,
- fylkeskommunen må ta kostnadene for fergefrie fastlandsforbindelser til både Otrøya og Gossen.
Frem til da må en ferge nummer 2 settes inn Aukra-Hollingsholmen. Sammenlignet med Sølsnes-Åfarnes skiller det 166 biler for et helt år, og 2-3 minutter i overfartstid. Det sambandet har 2 ferger, med fergefri omkjøringsmulighet. Aukra har 1 ferge uten slike omkjøringsalternativer.
Null-alternativet vil medføre bompenger på linje med Møreaksen på de forskjellige delstrekningene, mens E39 vil forbli stengt med fergebom over Romsdalsfjorden 85% av tiden, som et gigantisk evigvarende pengesluk. En utbedring av veiene mellom fjordene vil ikke skape nevneverdig trafikkøkning, og tidsbesparelsen er bare noen få minutter. Disse minuttene tilbringes så i kø bak neste stengte fergebom, for fergene går akkurat like sakte og sjeldent som før. Man ankommer altså andre siden av fjorden til akkurat samme klokkeslett som tidligere. Dette gir ikke stor samfunnsnytte.
Faktisk vil mange trolig bruke lenger tid på reisen enn før, fordi fergeleiet må flyttes ut av Molde sentrum og nær dagens fergeleie til Otrøya. Sammenlignet med Møreaksen vil fellespunktet med Null-alternativet på nordsiden av Romsdalsfjorden flyttes fra Bolsønes til Julbøen , som dermed gir kortere reisevei for Møreaksen i forhold til Null-alternativet, slik det framgår av figuren.
Å fremstille Null-alternativet som et gratis luftslott med fergeleie i Molde sentrum inn i evigheten er naivt og uansvarlig. Om man argumenterer mot et alternativ begrunnet i høye kostnader, så må man dokumentere at det man argumenterer for dekker det samme til lavere kostnader. Ellers blir det meningsløst og inkonsistent. Å hevde det er for dyrt å bygge Møreaksen, og derfor vil prioritere å bruke pengene på noe man ikke aner kostnadene til, er et argumentet som ikke holder vann.
Fergefri E39 Møreaksen fjerner 3 fergesamband og råkjøring til 6 fergekaier. Alle meningsmålinger viser at folket ønsker å reise fergefritt over Romsdalsfjorden. Det finnes allerede flere fergeavløsningsprosjekter med statlig finansiering både på Nordmøre og Sunnmøre. Ingen i Romsdal. Regionbygging må skje bit for bit. Men hvem tar ansvaret for den helhetlige planleggingen, og ikke minst gjennomføringen?
Stadige utsettelser og omprioriteringer i NTP fjerner nødvendig forutsigbarhet; grunnlaget for folk, næringsliv og kommuners langsiktige beslutninger, og påfører samfunnet enorme ekstrakostnader. At politikere aktivt ødelegger egen og Stortingets troverdighet på denne måten er urovekkende og trist.
I disse urolige tider er det langt sikrere å investere i norske samferdselsprosjekter enn i utenlandske finansmarkeder. Utviklingsporteføljen er en god start.
Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal