Herold

Overgangsalderen er en helt normal del av livet. Likevel er den fortsatt nærmest usynlig i arbeidslivet. For mange kvinner inntreffer overgangsalderen midt i den mest yrkesaktive fasen. Det skjer akkurat når erfaring, kompetanse og kontinuitet er på sitt mest verdifulle. Manglende forståelse og tilrettelegging gjør at altfor mange kvinner betaler prisen.

Tydelig sammenheng

Plager som hetetokter, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger samt muskel- og leddsmerter er godt dokumentert. Dette er ikke «småplager», men helseutfordringer som kan påvirke arbeidsevne, produktivitet og trivsel betydelig. Når disse møtes med taushet eller bagatellisering, øker risikoen for sykefravær, redusert stillingsprosent, og i verste fall tidlig uttreden fra arbeidslivet.

Verdens helseorganisasjon har lenge pekt på kvinnehelse, inkludert hormonelle livsfaser som overgangsalder, som et undervurdert folkehelse- og arbeidslivstema. Likevel er dette i liten grad reflektert i hvordan vi organiserer arbeidslivet, lederopplæring eller personalpolitikk, verken nasjonalt eller regionalt.

Internasjonal forsking, særlig fra Storbritannia og Europa, viser tydelig sammenheng mellom overgangsalder og arbeidsdeltakelse. Studier dokumenterer at manglende støtte i arbeidslivet bidrar til økt sykefravær, redusert arbeidstid og tap av verdifull kompetanse. Opptil en av fire kvinner vurderer å forlate arbeidslivet dersom de ikke får nødvendig tilrettelegging. Dette er ikke et individuelt problem, det er et strukturelt.

Dette virker

Også i Heim og i kommunene rundt oss er dette høyst relevant. Kvinner står for en stor andel av sykefraværet, særlig i helse, omsorgs- og undervisningssektoren. Skal vi ta sykefravær og bemanningsutfordringer på alvor, må vi også tørre å snakke om kjønns- og livsfasespesifikke helseutfordringer.

Overgangsalder er ikke et privat anliggende, det er et arbeidslivsspørsmål.

Forskingen er samtidig tydelig på hva som virker:

• Økt kunnskap og åpenhet hos ledere reduserer stigma og senker terskelen for å be om støtte.
• Individuell tilrettelegging, som fleksibel arbeidstid, pauser og mulighet for temperaturregulering, kan ha stor effekt.
• Helhetlig helseoppfølging gjennom fastlege og bedriftshelsetjeneste bidrar til bedre mestring og redusert fravær.
• Det kan til og med være naturlig at helsesykepleiere som er gode på hormonell kvinnehelse kan være en naturlig samarbeidspartner i oppfølgingen av kvinner i overgangsalder.
• Ikke minst viser forsking at tydelige systemtiltak, der overgangsalder anerkjennes i personalpolitikken på linje med andre livsfaser, gir bedre jobbtilknytning.

Trøndelag går foran

Dette handler i bunn og grunn om bærekraft. Når kvinner får riktig støtte, står de lenger i jobb, har bedre helse og sterkere tilknytning til arbeidsplassen. Samfunnet beholder kompetanse, og arbeidsgivere reduserer kostnader knyttet til fravær og turnover. I Heim ønsker vi å ta dette på alvor.

Vi mener tiden er inne for å sette kvinnehelse og overgangsalder tydelig på dagsorden, også lokalt og regionalt. Ambisjonen bør være at kommuner og arbeidsgivere i Heim og etter hvert Trøndelag går foran, med kunnskap, åpenhet og konkret tilrettelegging.

Å ignorere overgangsalderen i arbeidslivet har en pris. Å ta den på alvor er en investering. Både i kvinner, arbeidslivet og i fellesskapet.

Derfor trenger vi fortsatt Rosa sløyfe-aksjonen

Pakkeforløp for kvinnehelse