Herold

I Kristiansund kjenner våre medlemmer altfor godt til begrepet «stram økonomi» og hva det innebærer å stadig måtte «dreie penger». Det snakkes oftere om hva som må kuttes enn hva barn og elever faktisk har rett på. Samtidig strekker ansatte i barnehager og skoler seg stadig lenger for at konsekvensene av en presset økonomisk situasjon ikke skal gå ut over tilbudet.

Når Kommunekommisjonen nå foreslår å skrote lærernormen i skolen og fjerne øremerkede midler til toppet bemanning i barnehagene, er det all grunn til å slå alarm. Kutt presenteres som et svar på behovet for større fleksibilitet og økt lokal frihet – men frihet for hvem? Frihet uten ressurser er ikke frihet, det er ansvarsfraskrivelse.

Ikke elevenes behov

Kommisjonen begrunner forslaget om å avskaffe lærernormen med at den angivelig ikke har dokumentert effekt på elevers læring. Dette er en forenkling som ikke holder faglig mål. Flere forskere peker på at kommisjonen overser sentrale funn, blant annet fra NIFU. Disse viser at økt lærertetthet bidrar til bedre klasseledelse, mer tilpasset opplæring og økt trivsel blant lærere – og i flere studier også til positiv læringseffekt Forskning – NIFU-rapporter (2022, 2023).

Kommunekommisjonens forslag sender i realiteten et tydelig signal: Kvaliteten i oppveksttjenestene skal tilpasses kommuneøkonomien – ikke barn og elevers behov.

Bemanningsnormer er ikke et uttrykk for mistillit til kommunene. De er nødvendige virkemidler for å sikre likeverdige og profesjonelt forsvarlige tjenester. Når midler legges inn i rammefinansieringen, vet vi av erfaring hva som skjer. Kommuner som presses til å velge mellom økonomisk kontroll og kvalitet i tilbudet til barn og unge, tvinges til harde prioriteringer. Der presset er størst, brukes pengene først – og altfor ofte er det bemanningen som ryker. Resultatet blir større forskjeller, både mellom kommuner og mellom barn.

Det vi nå ser konturene av er en videre nedbygging av kvalitet der statlige ambisjoner og risiko skyves nedover i systemet – først til kommunene og deretter rett inn i barnehager og skoler. En oppvekstsektor der kvalitet må justeres etter kommuneøkonomi – ikke etter barn og elevers behov.

Still krav til staten

Utdanningsforbundet er tydelig på at når kutt i normer og øremerking framstilles som «lokal frihet», snur man problemet på hodet. Når staten vedtar rettigheter, må staten også ta det økonomiske ansvaret. Faktum er at kommunene i dag ikke har tilstrekkelig handlingsrom til å løse dette alene.

Uavhengig av politisk ståsted bør det være enighet om én ting: Kvalitet i barnehage og skole kan ikke være avhengig av lokal økonomi. Derfor oppfordrer vi politikerne i Kristiansund til å tydelig si ifra at barnehager og skoler ikke kan brukes som budsjettbuffer. Still krav til staten om fullfinansiering av lovpålagte oppgaver, og forsvar bemanningsnormer og øremerkede midler.

Dette handler om framtiden. Retten til en god og likeverdig barnehage og skole skal ikke avgjøres av kommuneøkonomien. Det er et nasjonalt ansvar – og det ansvaret må staten ta.

Ikke rør lærernormen

Hvorfor er norske elever dårligere enn andre elever?

Framsnakk yrkesfag – og vær stolt dersom ungdommen din velger elektrofag

Ope brev til Surnadal kommunestyre