Verden sett fra Moskva
Geografi er ikke kjærlighet. Det er først og fremst skjebne, og dernest perspektiv. Derfor; hvordan ser Donalds verden ut, sett fra Moskva?
Donald Trump
Verden sett fra Moskva
Geografi er ikke kjærlighet. Det er først og fremst skjebne, og dernest perspektiv. Derfor; hvordan ser Donalds verden ut, sett fra Moskva?
Den russiske presidenten Vladimir Putin har vært ganske taus om Grønland. Han har sagt sitt om Venezuela og Iran, sine nære venner i autokratenes og kleptokratenes internasjonale, og forsvart disse vennene verbalt mot trumpske overgrep og mulig bombing.
Men om den oppsiktsvekkende utviklingen på og rundt Grønland, har han vært taus.
Bortsett fra denne meldingen i slutten av forrige uke, som kom gjennom hans pressetaltmann Dmitrij Peskov: «Situasjonen er uvanlig, jeg vil til og med si ekstraordinær, fra perspektivet til internasjonal rett».
Man kan ane hvordan Peskov her gnir seg i hendene med disse formuleringene på vegne av den ansvarlige statsmann, mens Putin - den ansvarlige statsmann - står i bakgrunnen og smiler fra øre til øre.
Det de ser er en drøm som blir til virkelighet, Nato som går i oppløsning foran deres øyne.
Er det noen som lenger tror at den amerikanske atomparaplyen - den mest ytterliggående sikkerhetsgarantien - gjelder for europeiske allierte? Er det noen som lenger tror at amerikanske styrker kommer til unnsetning hvis Putin prøver å ta Svalbard?
Eller - la oss si - Suwalki-korridoren mellom Litauen og Polen, for å få land-forbindelse med Kaliningrad? Med denne ene trumpske begrunnelsen: «Jeg trenger det».
Ikke det, nei. Trumps SMS til Jonas Gahr Støre, som ble kjent mandag, er den foreløpig siste spikeren i kista for troen på at USA er en alliert av de liberale demokratiene i Europa.
Som tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sier i et intervju i Forsvarets forum: «Under denne administrasjonen kan vi ikke lenger se på Amerika som vår allierte. USA er nå en fiendtlig innstilt aktør, som i en konfliktsituasjon i Europa vil være mer tilbøyelig til å alliere seg med Russland enn med oss og andre europeiske land».
Sverre Diesen, som ikke lenger sitter i noen formell maktposisjon, sier her det mange i maktposisjoner i Norge tenker, og rister oppgitt på hodet av, men ikke kan si høyt.
Støre sier - også etter at han fikk SMSen fra Trump - at han ikke vil bruke adjektiver. Fra hans posisjon er det trolig klokt, selv om det av mange blir oppfattet som rævdilting etter en stadig mer forstyrret amerikansk president.
«They all come to kiss my ass», som Trump så tilfreds sa det for et halvt år siden, da Jonas og Jens, og en rekke andre europeiske ledere, dro til Washington for å godsnakke med ham, i et forsøk på å komme rundt diagnosen.
En som har alle grunner til å kysse rumpa til Trump i takknemlighet - men som ikke gjør det - er Vladimir Putin. En trumpsk annektering av Grønland vil gi Putin rett i at han annekterte Krim i 2015. «Fordi han trengte det». Og fordi makt gir rett.
Og hva med en putinsk - eller trumpsk? - annektering av Svalbard, nå som Trump har oppdaget Norge? Vil vi ofre én norsk soldat for Svalbard? Og vil Storbritannia eller EU gjøre det?
De fleste er kritiske til det de oppfatter som Norges grådige tolkning av Svalbard-traktaten, både Putins Russland, men også våre allierte Storbritannia og Frankrike.
Men viktigere enn Svalbard er Ukraina. EU truer nå med å svare Trump med å gå til handelskrig mot USA. Og vi bør ikke fundere veldig mye på hva svaret blir.
Etter den venezuelanske hybrisen er mobbing enda mer påtrengende i den trumpske barnehagen, i sandkassa der alle knep er tillatt.
Og hvor treffer Trump det uregjerlige og utakknemlige Europa best, med å kaste sand i øynene våre, eller med et realt ballespark? Jo, i Ukraina. Ukraina - og Europa - er helt avhengige av amerikansk etterretning for å stanse flest mulig russiske bomber. Uten det står Ukraina overfor en eller annen form for kapitulasjon.
Og Europa er sjanseløse til å erstatte denne delen av det amerikanske bidraget, selv om vi nå betaler for alle - også amerikanske - våpen til Ukraina.
Er det noen som tror at en forurettet Trump ikke vil bruke alle våpen i sandkassa, for å forsøke å terrorisere oss andre til underkastelse?
For Trump er forurettet nå. Over ikke egentlig å ha fått fredsprisen. Over ikke å ha fått servert Grønland på et fat. Over i det hele tatt å ha møtt motstand mot sitt vanvittige verdensbilde?
Sett fra Moskva er den trumpske ødeleggelse av etterkrigstidas verdensorden som patriotisk musikk i deres ører. De er i ferd med å få legitimert aggresjon mot naboer, og bølle-opptreden i verden.
I det putinske selvbildet har det hellige Russland blitt bønnhørt i sin rettferdige kamp mot det liberale Vesten. Takket være Donald Trump.