Mysen er blitt en fargerik person fattigere – «Tutt» Bingslien er død
«Før var jeg ung og vakker, nå er jeg bare vakker.»
Med dette udødelige sitatet hennes fra 2021 i Smaalenenes Avis og en urokkelig livsgnist satte Anne Margrethe «Tutt» Bingslien sitt preg på Mysen gjennom et langt og innholdsrikt liv. Den 17. januar 2026 gikk hun ut av tiden på Edwin Ruud Omsorgssenter, nær 87 år gammel, med den nærmeste familien til stede.
Tutt, som ble født 10. februar 1939, var en kvinne som aldri lot seg plassere i en bås. Hennes historie startet i en tid med helt andre forventninger til kvinneroller, men hun valgte tidlig sin egen vei. Oppveksten la grunnlaget for den tøffe og selvstendige damen; hun var arbeidsom, nysgjerrig og hadde en naturlig autoritet som gjorde at hun tok plass i alle rom hun trådte inn i.
(Minneordet fortsetter under bildet)
I yrkeslivet var hun en sann pioner og en «friskus» i ordets rette forstand. Hun var ikke redd for å ta i et tak eller prøve seg på tradisjonelle mannsyrker. Mange husker henne som den uredde bussjåføren som fraktet folk trygt frem med stødig hånd og en kvikk kommentar på lur. Hun jobbet også på Valdis, der hennes sosiale vesen og sans for stil kom til sin rette. Hun var opptatt av rettferdighet, og var i mange år også lagdommer.
(Minneordet forsetter under bildet)
Men det var kanskje innen travsporten at Tutts hjerte banket aller hardest. Hun var ikke bare en entusiast; hun var en banebryter. I en tid der travmiljøet på Momarken var nesten utelukkende forbeholdt menn, «brøytet» hun seg vei inn.
Hun ble den første kvinnen i distriktet som tok ut Det Norske Travselskaps kjørelisens og fikk delta i ordinære løp. Hun fortalte selv med stolthet om hvordan hun nektet å la seg pelle på nesen, og hvordan hun vant respekt gjennom sin dype kunnskap om hest og sport. For Tutt var Momarken mer enn en bane – det var et andre hjem hvor hennes vinnerinstinkt og kjærlighet til hestene fikk blomstre.
Til tross for at hun banet vei i tøffe miljøer, mistet hun aldri sin eleganse. Tutt var alltid velstelt, og hun bar sin alder med en sjelden verdighet.
Da hun i 2021 ble portrettert som «foregangskvinne og friskus», understreket hun at selv om kreftene ikke var de samme som i ungdommen, så var gnisten i behold. Hun var glad i å bruke i Helsestien langs Mysenelva og var et levende bevis på at man holder seg ung så lenge man beholder humøret og interessen for verden rundt seg.
De siste par ukene tilbrakte hun på Edwin Ruud med familien tett ved sin side.
Selv da var hun «bare vakker», akkurat som hun selv sa det.
Anne Margrethe «Tutt» Bingslien vil bli husket for fargen hun satte på lokalsamfunnet, for motet hun viste ved å gå foran, og for de mange historiene hun etterlater seg. Hun var en ener på travbanen, en klippe i arbeidslivet og en inspirasjon for mange. Mysen er en farge fattigere, men minnet om hennes stolte holdning og varme smil lever videre.
Hvil i fred!