Herold

Kraftutbyggingen i Finnmark går langsomt. Hvorfor kan ikke Finnmark heller satse på kjernekraft, for å få ned konfliktene? spør Skjalg Fjellheim i Finnmarkdebatten.

Finnmark rykker stadig nærmere en enorm strømkrise

Bakgrunnen for spørsmålet er at regjeringen i august 2023 lanserte et «kraft- og industriløft for Finnmark» for å sikre mer nett og ny fornybar kraftproduksjon innen 2030, inkludert elektrifisering av LNG-anlegget i Hammerfest.

Målet er å øke kraftproduksjonen (hovedsakelig med vindkraft på land), styrke nettkapasiteten og legge til rette for industriutvikling og 1700 arbeidsplasser. Fjellheim tror ikke kraften er på plass innen 2030.

De to viktigste årsakene til at kjernekraft ikke er aktuelt i Finnmark nå, er de samme årsakene som gjør at kjernekraft heller ikke bygges i andre deler av landet:

Den typen man snakker om i Norge, såkalte SMR, finnes ikke kommersielt tilgjengelig. Det kan neppe bygges kjernekraft i Norge før 2040, ifølge Institutt for Energiteknikk. Så kan man legge til at europeiske kjernekraftprosjekter tidligere har opplevd store forsinkelser.

I praksis snakker vi om en energiteknologi som sannsynligvis ikke vil kunne levere strøm før om 15–25 år. Vindkraft er tilgjengelig her og nå.

Kostnaden for strøm fra kjernekraft er høy – mange ganger høyere enn for strøm fra vindkraft. Det finnes ulike anslag, men moderne SMR-anlegg uten statsstøtte antar man vil trenge en strømpris på mellom én og to kroner per kWh for å være lønnsom. Det er tre til fem ganger så dyrt som strøm fra vindkraft, og mye høyere enn de prisene som Finnmark er vant til. De aller mest optimistiske antydningene befinner seg i intervallet 0,65 til 1,17 kroner per kWh, ifølge leverandørdata. Da er det er ikke tatt høyde for norsk kostnadsnivå eller overskridelser.

Fjellheims forslag er med andre ord å løse Finnmarks kraftbehov i 2030 med noe som tar mange flere år å få på plass, og som er mye dyrere enn vindkraft. Det er urealistisk.