Herold

Vet vi nok om de unge, om deres hverdagsliv og om hva slags samfunn de ønsker seg? Perspektivmeldingen Ung gir noen svar.

Mye av samfunnsdebatten handler om de unge. Om unge mennesker i arbeidslivet, unge på skolen eller unge i utenforskap. Men snakker vi nok med de unge? Og tar vi de unge inn i beslutningsprosesser eller når vi skal finne løsninger som angår dem?

For fire år siden fikk SpareBank 1 Nord-Norge utarbeidet den andre Perspektivmeldingen Unge stemmer 2021. Der ble unge voksne mellom 18 og 34 år fra hele landsdelen invitert til å utforske mulige løsninger for å skape et attraktivt og inkluderende Nord-Norge.

Siden den gang har det kommet dyrtid, krig og uroligheter – og verdenssituasjonen har endret seg. Sikkerhetspolitikk og geopolitikk er i mye større grad en del av hverdagen. Det var derfor behov for et nytt og oppdatert kunnskapsgrunnlag om og for unge voksne.

Perspektivmeldingen Ung 2025 er en undersøkelse som består av både innsikt og forslag til løsninger for å positivt forsterke eller forebygge. Meldingen gir viktig innsikt på mange ulike områder i livene til unge voksne mellom 15 og 34 år.

De fleste har det bra, men ensomhet er utbredt

Kanskje det aller viktigste funnet fra meldingen er at de aller fleste unge har det bra, selv om livet bølger til tider. Det er fem prosent som sier at de er misfornøyd med livet. Selv om de aller fleste sier at de har det bra, betyr det ikke at det går bra hele tiden. Det kan sikkert de aller fleste av oss kjenne seg igjen i.

Sosiale relasjoner er viktig for å ha et godt liv, sammen med god helse og trygg økonomi. De som ikke har nære relasjoner til folk rundt seg, sier at dette er noe de ønsker seg og som de mener vil øke livskvaliteten. Til tross for at de aller fleste har nære relasjoner i livet, er det flere som kjenner på ensomhet. Hele 1 av 3 sier at de er ensomme ukentlig eller oftere, og 42 prosent sier at de er alene oftere enn de ønsker.

I Perspektivmeldingen finner vi også viktig innsikt om utenforskap;

Utenforskap er først og fremst en følelse

Det de unge legger i begrepet utenforskap skiller seg fra hvordan politikere og andre bruker begrepet i det offentlige ordskiftet.

Den målbare definisjonen på utenforskap er at man står utenfor arbeidsliv eller skole/utdanning. De unge tenker at utenforskap først og fremst er en subjektiv opplevelse som er vanskelig å måle og definere.

Denne mismatchen gjør at vi risikerer å utelukke flere av aspektene som har kommet fram i intervjuene fra perspektivmeldingen. For – utenforskap er større enn det å ikke være i jobb eller på skole. Hvordan jobber vi målrettet for å forebygge utenforskap for den som har en jobb, men som ikke har sosiale relasjoner når arbeidsdagen er slutt?

Demokrati og fellesskap

Et annet ord vi snakker mye om er fellesskap*.*Fellesskap er en av de mest sentrale ideene i norsk politikk og det offentlige ordskiftet. Vi appellerer ofte til «fellesskapets beste», og verdien av å være en del av fellesskapet med de pliktene og rettighetene som følger med. I den nye nordområdestrategien trekkes også fellesskapet fram, verdier som må forsvares, og sivil beredskap gjennom felles ansvar og trygge og gode lokalsamfunn med sterke sosiale fellesskap.

De unge trekker fram det nære som det sterkeste fellesskapet, og opplever at et nasjonalt fellesskap blir for stort. Når de blir bedt om å definere fellesskapet, så trekker de fram ordene samhold, trygghet og venner.

Det er vanskelig å verne om noe vi ikke forstår eller har samme forståelse for. Demokrati er et slikt begrep for de unge. Det er noe vi har, ikke noe de egentlig reflekterer over. Da blir det en liten relasjon til de større fellesskapene, for eksempel nasjonen Norge. I dagens verden burde dette vekke oss til handling.

Vi kan ikke jobbe sammen om et bedre fellesskap om vi ikke er omforent om hva vi jobber for – og mot. Vi må ha de unge med oss.

De unge er engasjerte og opptatt av et mangfold av saker, men det er saker tett på eget liv som engasjerer mest. Samtidig er det noe som begrenser engasjementet; lav kunnskap om hvordan en kan engasjere seg og hvilke muligheter som finnes. En annen grunn er at egen stemme føles liten i det store bildet, og det er vanskelig å se hvordan en kan gjøre en forskjell. En av to unge voksne sier at de føler at de ikke kan påvirke saker i nærmiljøet, og flere opplever at de har begrensede påvirkningsmuligheter lokalt og nasjonalt.

Dette er innsikt og kunnskap som vi kan og må handle på!

20 millioner til demokratiarbeid og ungdomsmedvirkning

I 2026 er Tromsø, og Nord-Norge, Europeisk Ungdomshovedstad, hvor ung medvirkning er et viktig premiss.

Samfunnsløftet fra Sparebank1 Nord-Norge og Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge gir derfor 20 millioner kroner til Tromsø European Youth Capital 2026 – True North. Vi har jobbet sammen med True North om to ulike prosjekter, der fem millioner skal deles ut det nærmeste året:

Med prosjektet True: STUDENT ønsker vi å øke trivselen for studentene ved UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet og Sámi allaskuvla – Samisk høgskole. Midlene skal bidra til aktiviteter som gjøre det enklere for studenter å skape inkluderende møteplasser, styrke fellesskapet og bygge et levende foreningsliv ved de nordnorske utdanningsinstitusjonene.

Det andre prosjektet, True: VOICE, skal bidra til at vi som samfunn kan skape møteplasser som bidrar til å styrke samholdet og tilliten blant unge, og verne om våre demokratiske verdier. Mer informasjon om denne ordningen finnes på snn.no/samfunn.

Vi håper disse ordningene vil skape mye aktivitet for unge i Nord-Norge i 2026, og at ringvirkningene vil merkes i lang tid. Tips gjerne folk du kjenner og bidra til at flere får høre om disse mulighetene!