Herold

Kjære Norge, Statsforvalter og alle andre som kan ta avgjørende beslutninger for Norges fremtid.

Eldreomsorgen og skolen – her kommer løsningen.

Vi har alle lest de siste månedene og årene hvor utfordrende situasjonen i eldreomsorgen er. Vi er godt informert og har fått nok innsyn til å forstå at nå holder det – det trengs en LØSNING!

Å komme inn på et sykehjem eller en bolig der man trenger pleie 24 timer i døgnet, eller å bli eldre og alene fordi ektefellen har gått bort, kan skje hvem som helst – uansett yrke eller hvor mye penger man har på kontoen.

Dette brevet er til deg som skal være med å avgjøre Norges fremtid. Du kan også bli syk og trenge pleie. Dette debattinnlegget er derfor også til deg.

Vi må tenke større – zoome ut – og se helheten i stedet for å bare se tallene bak et budsjett. Hvorfor fødes det så få barn i Norge akkurat nå? Kan det være fordi mange som jobber i helsesektoren, i skolen, eller som foreldre og samfunnsmedborgere, ser en mørk fremtid på grunn av situasjonen de står i? Når tall i et budsjett blir viktigere enn mennesker – pasienter, pårørende og familier som har bidratt hele livet – mister vi VERDIGHET.

De fleste som jobber i helsesektoren gir alt, hver eneste dag og hvert sekund. Som tidligere beskrevet i mange innlegg finnes det ikke lenger tid til det viktigste: å være til stede for pasientene, ha tid til samtaler og sosial kontakt. For ti år siden fortalte mange erfarne fagfolk om hyggekvelder, trivselstiltak, turer og andre aktiviteter. Alt dette skjer sjeldnere nå – kanskje én gang i blant, organisert av en frivillig trivselgruppe. Men hvor ble det av den daglige omsorgen, den gode samtalen, og fellesskapet? I stedet økes bruken av beroligende midler, antidepressiva og antipsykotiske medisiner.

Realiteten i dag er at alt sosialt skjer "i farta" – under stell eller på vei til toalettet. Er dette etisk forsvarlig? Ønsker dere som tar avgjørende beslutninger å bli behandlet slik om dere selv skulle bli syke?

Mange ansatte, pårørende og familier sliter – noe som vises i sykefraværet. Samtidig går fødselstallene i Norge tilbake. Hvilke unge mennesker ønsker å sette barn til verden i et samfunn der man føler at man ikke strekker til, og der man vet at mange eldre ender opp alene? Mange mennesker lever alene store deler av livet – helt til de dør. Hva slags samfunn er det vi bygger da?

Det samme gjelder skolen. Skolesystemet trenger fornyelse. Lærere rekker ikke å gå gjennom alt faglig innhold fordi de må bruke mye tid på oppdragelse og integrering. Fagene må moderniseres – med mer idrett, ernæringslære, økonomiforståelse, psykologi, sosiale medier og samfunnsansvar.

Løsninger og forslag

La eldreomsorgen og skoleverket legges under statligt ansvar, på samme måte som sykehusene, politiet, Skatteetaten og andre statlige myndigheter. (Dette vil innebære at alle kommuner i Norge jobber etter samme modell. Dette kan gi store besparelser i administrasjon og andre overlappende kostnader, slik at mer av ressursene kan gå direkte til praktiska tjenestene og de ansatte på gulvet.

1. Kartlegg behovene.Flere mennesker er i dag sykere enn før. Det krever større innsats. I flere kommuner ansettes det stadig flere ledere og mellomsjefer, samtidig som bemanningen på gulvet er under sterkt press. Mange ansatte i pleie- og omsorgstjenestene er utbrente og må jobbe langt hardere enn før. I enkelte tilfeller kan én ansatt ha ansvar for opptil ni stell per vakt – tidligere bare 2–3 – noe som går utover både kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet. Når det er sykdom på vakt, velger flere ledere å ikke kalle inn ekstra personale på grunn av budsjettkutt og innsparingskrav. Dette fører til at ansatte på jobb får en enda tyngre arbeidsbelastning. Gjør eldreomsorgen og skolen til institusjoner med stolthet igjen – som 17. mai, der vi alle føler glede over å være en del av landet.

2. Budsjett (i dag er det motsatt)Ut fra behovene må man lage et budsjett som er etisk forsvarlig og gir den verdigheten alle som bor i Norge fortjener. Kvalitet må komme foran tall og besparelser.Hvis det trengs mer penger, finnes det mange gode forslag til hvordan man kan bygge verdens beste samfunn:

3. KvalitetssikringFra gulvet – for gulvet. Alle som skal ta viktige beslutninger må ha praksiserfaring, slik at de forstår hvordan virkeligheten faktisk er for ansatte, pårørende, familier og elever. Det er uholdbart å ta beslutninger kun basert på budsjett uten reell innsikt i hverdagen.

Hvis vi ønsker at Norge skal være et land som har det godt også i fremtiden, må vi tenke helhetlig og ta større ansvar – for alle, også de som trenger hjelp i ALLE ALDRE.

Når et menneske som har jobbet hele sitt liv for Norge og betalt skatt, kan dø med verdighet, stolthet og kjærlighet for samfunnet, smitter dette alle rundt. Dette skaper utvikling, samhold og vekst, og gir landet mulighet til å blomstre.