Politiet har sviktet mange av de fornærmede kvinnene i Frosta-saken.

En sjelden, flott beklagelse

Politiet har sviktet mange av de fornærmede kvinnene i Frosta-saken.

De står fortsatt i et mareritt. Et mareritt som ikke går over.

Men hadde politiets arbeid i Frosta-saken vært bedre, kunne mange kvinner allerede ha fått oppreisning og gått videre i livet. Derfor får de nå en sjelden og viktig beklagelse.

Noen av disse kvinnene visste ikke at de var utsatt for noe overgrep, før politiet tok kontakt og fortalte at de hadde det på film. Likevel opplevde kvinner at saken deres ble henlagt og derfor ikke del av straffesaken mot Arne Bye, den tidligere kommunelegen i Frosta, da denne begynte høsten 2024.

Andre kvinner opplevde å måtte vitne mot Bye uten videobevis, slik at deres historie måtte stå mot tiltaltes ord i retten. Andre fikk styrket sin historie med videobevis, men ikke nok til å bevise overgrep. Og en gruppe fikk telefon fra politiet om at de var identifisert i videomaterialet, men at de ikke var utsatt for noe straffbart.

Da Bye ble dømt for 72 voldtekter og 82 misbruk av stilling for å oppnå seksuell omgang, ble han derfor ikke dømt for overgrep mot disse kvinnene.

Det er hjerteskjærende for dem at politiet i mange av disse sakene satt på mulig fellende bevis som ikke ble lagt fram i rettssaken. Siden 2022 har nemlig politiet hatt tilgang på videobevisene som nå er grunnlag for den nye siktelsen mot Arne Bye. I forrige uke tok politiet ut siktelse for forhold knyttet til 94 fornærmede. Alle er tidligere pasienter av legen.

«Av de 94 fornærmede var 17 en del av tiltalen som har vært til behandling i domstolene tidligere. For 14 av disse 17 endte forrige sak med hel eller delvis frifinnelse i retten eller at det ikke ble reist tiltale for voldtekt», skrev Trøndelag politidistrikt i en pressemelding onsdag ettermiddag.

I samme pressemelding og i alle medier gikk politiet også ut med en uforbeholden unnskyldning til kvinnene.

For overgrepsofre kan en rettsprosess fungere helende, å få sin historie anerkjent og validert er en måte å komme videre i livet på. Disse kvinnene ble frarøvet den muligheten i forrige rettsrunde mot Bye. Flere forteller at det har vært tøft. De har rett til å være rasende. Politiet sviktet dem.

Det er likevel ikke gitt at det var feil av politiet å innstille på tiltale slik at saken kunne gå for retten i 2024.

Videomaterialet er på mer enn 6000 timer. Opptak er gjort fra et stort antall kamera og de er ikke sortert på person. Politiet måtte derfor gjøre prioriteringer i gjennomgangen. Det siste året har de gått gjennom materialet på en ny måte og det er denne metoden som nå har ført fram til de nye siktelsene i saken.

Det ville vært uholdbart å vente helt til nå med å stille Arne Bye for retten. Både for tiltaltes og for ofrenes rettssikkerhet er det viktig at en straffesak tas opp så snart det er forsvarlig og ikke hales ut. Fortsatt pågår etterforskningen og fortsatt tror politiet at det finnes filmopptak som de ikke har funnet, fra lange perioder i Byes virke. Men den nye siktelsen, om 169 forhold og 94 fornærmede, er tatt ut nå for at forholdene ikke skal foreldes.

At to rettsinstanser har vurdert og felt dom på grunnlag av de tidligere siktelsene i saken er verdifullt for vurderingen nå.

Dette er en av de mest omfattende overgrepssakene i norsk historie. Frosta-saken er spesielt alvorlig fordi den rammer et helt samfunn og fordi den truer selve tilliten i et lege- og pasient-forhold.

Politiets beklagelse er et viktig steg videre. Det viktigste framover blir når alle fornærmede får sin sak vurdert av retten.