- Rekordnivå på forbruksgjelda
Ferske tall viser at nordmenn har misligholdt gjeld på over 48 milliarder kroner. Spesielt én ting bekymrer privatøkonom Hallgeir Kvadsheim.
Øker:
- Rekordnivå på forbruksgjelda
Ferske tall viser at nordmenn har misligholdt gjeld på over 48 milliarder kroner. Spesielt én ting bekymrer privatøkonom Hallgeir Kvadsheim.
Kort fortalt
Nordmenns forbruksgjeld har nådd rekordnivåer, ifølge Gjeldsregisteret.
I 2025 økte den samlede forbruksgjelda med 2,4 prosent til 177,3 milliarder kroner.
Privatøkonom Hallgeir Kvadsheim uttrykker bekymring for økningen blant de yngste, spesielt med «kjøp nå, betal senere»-gjelda.
Misligholdt gjeld har også økt betydelig, spesielt blant personer i aldersgruppen 40-59 år.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.
Nordmenns forbruksgjeld fortsetter å øke.
Det viser tall fra Gjeldsregisteret, som samler og gir oversikt over usikret gjeld som forbrukslån, kredittkort og rammekreditter.
I en fersk rapport for 2025 skriver Gjeldsregisteret at den samlede forbruksgjelda i fjor steg med 2,4 prosent, til 177,3 milliarder. Det er det høyeste nivået målt i norsk forbruksgjeld siden 2019.
140 milliarder kroner
Rentebærende gjeld, som består av nedbetalingslån, rentebærende balanse på rammekreditt og betalingskort, fortsetter å øke og var ved utgangen av 2025 på 140,6 milliarder kroner. Det er spesielt i den yngste aldersgruppa, 18-29 år, at Gjeldsregisteret ser en økning.
Privatøkonom og gründer av Inkassoregisteret, Hallgeir Kvadsheim, sier at selv om man skulle ønske at tallene gikk nedover, er det naturlig at forbruksgjelda utvikler seg i takt med inflasjonen.
- Det er et rekordnivå på forbruksgjelda, men merk at siste års vekst er under inflasjonen, så sånn sett er det en nedgang, forteller han til DinSide, og legger til at det er ingen grunn til å slå alarm.
Tips oss
Har du innspill til saker om dagligvarepriser, sparing eller skatt? Send oss et tips! 💰
Ser man i et tiårsperspektiv, var Kvadsheim litt mer urolig for noen år siden.
- Rentebærende gjeld økte med 1,2 prosent, og inflasjonsjustert har den vært flat siden 2022, så det er ikke alarmerende tall når det øker såpass lite.
Vekst blant de yngre
Det som derimot kan vekke bekymring, er at det er størst vekst blant de yngste, påpeker han.
- Det er ikke så sunt, og det er gjerne slik at det er de yngste som rammes av inflasjonen. De bruker mer penger på mat og drikke, sier han og fortsetter:
- Det er fortsatt liten gjeld blant dem under 29 år, men veksten er høyere, så der må man følge litt med.
- Hva kan årsaken være?
- Inflasjon rammer dem til en viss grad hardere. I tillegg vet vi at «kjøp nå, betal seinere»-gjelda er mye mer utbredt blant dem under 29 år enn de eldre.
Kjøp nå, betal seinere
Det er spesielt den type gjeld som bekymrer privatøkonomen.
- Generelt så er det en økning i ikke-rentebærende gjeld. Tallene viser ikke utvikling i «kjøp nå, betal seinere»-gjelda blant de yngste, men jeg mistenker at økningen kommer fra den typen gjeld, og det er litt farlig, for den gjelda blir ikke sett på som like problematisk som annen gjeld blant de yngre.
Et annet tall som uroer, er misligholdt gjeld, som har økt til 48 milliarder kroner.
- Her er det snakk om en ganske stor økning, selv inflasjonsjustert, og det er et faresignal, sier Kvadsheim.
Spesielt i aldersgruppa 40 til 59 år er den misligholdte gjelda høy. Det overrasker ikke privatøkonomen.
- All inkassostatistikk vi har, og all oversikt over forbruksgjeld, viser at det alltid er snakk om aldersgruppa 40-49 år. Det er typisk en mann på 44 år med kredittkort og forbrukslån. Det henger sammen og er ei gruppe som har negativ økonomisk klang.
- De har ganske høyt boliglån, har kanskje flyttet flere ganger, fått barn og har generelt høye levekostnader og skal finansiere storfamilien. Det gjør at de har et høyt forbruk. I tillegg ser vi samlivsbrudd i den fasen av livet, og det tas opp ny kreditt og refinansiering.
Anbefaler å sjekke kreditten
- Hva er det grepet nordmenn bør ta nå for å unngå gjeldsproblemer i 2026?
- Her er det mye å hente for å få ned gjelda, og her mener jeg man må skyte med pistol og ikke hagle. Med å skyte med hagle sikter jeg til populistiske utspill om at all markedsføring av forbrukslån og kredittkort må forbys.
- Det som uroer meg mest er den forbrukskreditten - altså «kjøp nå, betal seinere». Den må man passe på. Er det for enkelt å få høye kredittrammer?
Kvadsheim viser til en sak i E24.no om noen som har fått høyere kredittramme enn de var klar over.
- Hvorfor skal man få så høy kredittramme når man ikke har valgt selv? Det virker som at man blir påvirket til å velge høyere ramme enn mange trenger, og at man kanskje ikke er så bevisst på det, sier han og legger til:
- Det er nok en del unge som skal kjøpe sin første bolig, men som ikke er klar over at den kredittrammen de har påvirker hvor mye de kan få i boliglån, og det er ei felle. Det er riktignok enkelt å justere, men har man et par kredittkort i tillegg, har man plutselig 350 000 kroner mindre å låne til bolig.