En tidligere sentralbank-analytiker advarer om markedskollaps hvis USA bekrefter utenomjordisk liv.

Mener sentralbanken må forberede seg på finanskrise utløst av romvesener

• Mikkel Rildå Vågen

Kortversjonen

• Tidligere sentralbank-analytiker advarer om finanskrise hvis USA bekrefter at romvesener finnes.
• Hun frykter panikk i markedet og at investeringer kan kollapse.
• Bank of England har ikke kommentert, men saken vekker spørsmål om beredskap for ekstreme hendelser.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Bank of England må lage beredskapsplaner for en finanskrise som kan utløses dersom amerikanske myndigheter bekrefter at romvesener eksisterer.

Det mener Helen McCaw, som jobbet som senioranalytiker i finansiell sikkerhet ved Storbritannias sentralbank i ti år frem til 2012, ifølge The Independent.

McCaw har skrevet til sentralbanksjef Andrew Bailey og advart om at en slik kunngjøring kan føre til bankkollaps.

– USA ser ut til å være midt i en flerårig prosess med å avklassifisere og offentliggjøre informasjon om eksistensen av en teknologisk avansert ikke-menneskelig intelligens, skrev hun ifølge avisen.

Markedspanikk

Hun advarte om at en bekreftelse på utenomjordisk liv kan utløse «ontologisk sjokk» og føre til ekstrem prisvolatilitet i finansmarkedene.

McCaw peker på at investorer kan få panikk og rushe til såkalte trygge aktiva som gull og statsobligasjoner. Samtidig kan edelmetaller miste sin status som sikre investeringer hvis folk spekulerer i at ny romfartsteknologi snart vil øke tilgangen på edelmetaller.

Advarselen kommer etter at flere amerikanske toppolitikere nylig har uttalt seg om muligheten for utenomjordisk liv. Utenriksminister Marco Rubio har sagt at ukjente objekter gjentatte ganger har operert over amerikanske atomfasiliteter.

Bank of England har ikke kommentert McCaws innspill. Det finnes heller ingen tegn til at sentralbanker i dag inkluderer slike scenarioer i sine offisielle stresstester.

Likevel mener McCaw at saken reiser et mer grunnleggende spørsmål: Er det farligere for finansmyndigheter å bruke ressurser på å planlegge for ekstreme og usannsynlige hendelser – eller å bli tatt fullstendig på sengen dersom de faktisk inntreffer?