Knusende havarirapport: Derfor ble valget en fiasko for Venstre
Venstre drev valgkamp for et regjeringsprosjekt partiet ikke trodde pÄ. Det er den knallharde dommen i en intern evaluering.
Saken oppsummert
- Venstre tapte stortingsvalget og fikk bare 3,7 prosents oppslutning. Partiets stortingsgruppe krympet fra Ă„tte til tre representanter.
- En intern rapport peker pÄ tre hovedÄrsaker: feil strategi, mangel pÄ troverdig regjeringsprosjekt og fravÊr av klare og populÊre politiske saker.
- Partiet undervurderte velgernes misnĂžye med Frp og Sylvi Listhaug, noe som skapte forvirring rundt Venstres posisjon i en mulig borgerlig regjering.
- Venstre bommet pÄ tidsÄnden og klarte ikke Ä engasjere velgerne med sine valglÞfter, som ble ansett som abstrakte og lite relevante for folks hverdagsliv.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister fĂžr publisering.
For valget ble en katastrofe for Venstre: Etter tre perioder pÄ rad over sperregrensen, falt landets eldste parti igjen under 4-prosentstreken.
Med stĂžtte fra bare 3,7 prosent av velgerne, krympet partiets stortingsgruppe fra Ă„tte til tre. Og et skifte til borgerlig styre, slik Venstre ville, ble det heller ikke.
En skuffet og rÞrt Melby talte til partifellene pÄ valgkvelden:
Melby kjempet mot tÄrene da hun snakket til partiet pÄ valgkvelden.
I evalueringsrapporten «En godvÊrsstrategi pÄ en regnvÊrsdag» trekkes tre hovedkonklusjoner:
- Venstre gikk til valg pÄ en godvÊrsstrategi og holdt pÄ den da det begynte Ä regne.
- Venstre drev valgkamp for et regjeringsprosjekt de ikke trodde pÄ.
- Venstre manglet et klart budskap, en sterk kjerneidentitet og populÊre saker. Det gjorde at velgerne ikke hadde overbevisende grunner til Ä stemme pÄ Venstre i seg selv.
IfĂžlge partileder Guri Melby viser rapporten at Venstre slet med flere ting.
â Det fĂžrste var en frykt for et stort Frp og Sylvi Listhaug som statsminister, og at vi ikke hadde et regjeringsalternativ som mange nok trodde pĂ„, sier hun til NRK.
â Det andre var en mangel pĂ„ politikk som kunne begeistre mange nok velgere pĂ„ tross av det.
Trykket stemning pÄ Venstres valgvake i fjor hÞst da resultatene og prognosene tikket inn.
Frp-dilemma
Valgkampen ble av flere grunner vanskelig for Venstre.
Det aller stÞrste problemet var at partiet manglet et godt svar pÄ et helt sentralt spÞrsmÄl: Ville Venstre stÞtte en regjering hvor Sylvi Listhaug var statsminister eller ikke?
I Venstres strategi het det at partiet ville ha en borgerlig regjering med tyngdepunkt i HĂžyre og Venstre. HĂžyres leder var Venstres statsministerkandidat. Og partiet ville heller ikke stille noen ultimatum.
Men:
â Frps fremgang og HĂžyres kollaps gjorde at punkt 1 om Ăžnsket regjering var urealistisk, heter det i rapporten.
â SpĂžrsmĂ„let om statsministerkandidat Listhaug gjorde at punkt 2 var langt mer krevende enn det hadde vĂŠrt tidligere.
I rapporten kommer det ogsÄ fram at nesten fire av fem Venstre-velgere mislikte Frp «svÊrt mye» eller «mye». Det til tross for at de to partiene i Ätte Är utgjorde det parlamentariske grunnlaget for regjeringen til Erna Solberg (H).
â Var det en tabbe Ă„ Venstre Ă„ ikke si rett ut at partiet ikke ville stĂžtte en Listhaug-ledet regjering?
â Vi var veldig tydelige pĂ„ at vi ikke Ăžnsket Sylvi Listhaug som statsminister. Det var Erna Solberg som var vĂ„r statsministerkandidat, og vi Ăžnsket oss en Venstre- og HĂžyre-ledet regjering, sier Melby i dag.
â Men det er klart at med de stĂžrrelsesforholdene vi fikk pĂ„ borgerlig side nĂ„r det nĂŠrmet seg valget, ble ogsĂ„ Listhaug en relevant statsministerkandidat. Det var ikke det Venstre-velgerne Ăžnsket seg, og det tar jeg til etterretning.
«Ingen plan B»
Inn i valgkampen undervurderte Venstre flere utviklingstrekk. Ett av dem var hvor sterkt partiets egne velgere mislikte Listhaug og Frp:
â Det var manglende forstĂ„else i sentrale organer for hvordan velgerne fĂžlte om Frp og Sylvi Listhaug, og det fĂžrte til strategiske feilvurderinger, heter det.
OgsÄ Aps evne til Ä styre alene og «hvor sterkt mislikt Erna Solberg var», ble undervurdert, ifÞlge rapporten.
Etter hvert som valgkampen skred frem, klarte ikke Venstre Ä endre kurs eller ta inn over seg verken sine egen svake eller Frps sterke posisjon pÄ mÄlingene:
â Alarmen burde gĂ„tt tidligere, heter det i rapporten.
â Det fantes ingen reell, kjent eller implementert plan B for Ă„ hĂ„ndtere det endrede landskapet.
Og uklarheten spredte seg nedover i organisasjonen:
â Det var en betydelig forvirring blant valgkampaktivistene om Venstres faktiske svar pĂ„ «Sylvi-spĂžrsmĂ„let».
Med fasit i hÄnd og mÄlinger gjort etter valget trekker utvalget fÞlgende konklusjon:
â At en stemme pĂ„ Venstre kunne vĂŠre en stemme til en Frp-dominert regjering eller en Listhaug-leder regjering, var den mest betydningsfulle Ă„rsaken til at mange velgere forlot partiet eller ikke stemte pĂ„ Venstre.
«Usynlig»
OgsÄ pÄ andre omrÄder trekker utvalget svÊrt kritiske konklusjoner. Venstre manglet rett og slett saker som ga velgerne gode grunner til Ä stemme pÄ partiet:
â Venstre bommet pĂ„ de fem valglĂžftene, heter det kort og godt.
â I all hovedsak var disse sakene ikke egnet til Ă„ nĂ„ gjennom i mediene og engasjere velgerne. De hadde ikke en sterk nok appell til Ă„ fĂ„ nok folk til Ă„ stemme partiet.
Dette var Venstres fem valglĂžfter:
- Alle elever skal fÄ mulighet til Ä lÊre mer 2. Vi skal nÄ klimamÄlene vÄre 3. Vi skal redusere utenforskap blant barn og unge 4. Vi vil kutte formuesskatten pÄ norsk eierskap 5. Vi vil ha folkeavstemning om norsk EU-medlemskap
Utvalget mener ogsÄ at Venstre bommet pÄ tidsÄnden og ikke klarte Ä koble seg pÄ aktuelle saker som rullet i mediene inn mot valget.
â Venstre har ikke hatt noen fremskutt rolle i spĂžrsmĂ„l om strĂžmpriser, Gaza eller ungdomskriminalitet, heter det.
For mye av Venstres politiske kommunikasjon handler om abstrakte og lite jordnĂŠre saker, ifĂžlge evalueringen.
â Klima, EU, Ukraina og ansvarlig pengebruk treffer ikke folks hverdagsliv.
Melby overtok som Venstre-leder etter Trine Skei Grande hĂžsten 2020.
Partiet klarte heller ikke Ä koble seg pÄ slÞseridebatten som raste i valgkampen. Det til tross for at partiet lenge har vÊrt opptatt av Ä holde igjen pÄ den offentlige pengebruken.
â Det er lettere Ă„ vĂŠre mot subsidier og billig kraft til batterifabrikker enn Ă„ vĂŠre for kutt i sykelĂžnn, heter det.
I valgkampen kjĂžrte Frp, som ble valgets store vinner, en knallhard retorikk mot blant annet offentlig subsidiering av batterifabrikker.