Herold

Ja ja, folkens,da har russepraten startet og jeg står uten russegruppe. Dette er dessverre realiteten for mange avgangselever i år. Konsekvensen av dette er elever som føler på ensomhet, utenforskap og ikke minst press.

Elever snakker omrussetiden fra veldig tidlig alder, men er dette bra? Kan dette føre til forventningspress, sosial rangering eller grupperinger. Jeg tror svaret er ja. Fra start blir elever ekskludert. Dette reiser spørsmål om hva foresatte, skoleledelsen og medelever kan gjøre for å forhindre det. Politikere prøver å gjøre tiltak for russetiden, men ender bare opp med å tvinge oss til å være på skolen etter at karakterene er satt.

Elever snakker nå aktivt om russetiden, men det er vel ikke så overraskende, den er jo snart. Det som overrasker meg er hvordan de snakker om andre rundt seg, og hvor normalisert utestenging har blitt. Elever forsvarer ekskludering av andre fra russegruppene med at de har begynt planlegging og bestilt russeklær. Det er dette som gjør at ditt barn blir utestengt i russetiden, de andre har allerede trykket på «bestill». Dette skal ikke avgjøre om en elev får oppleve fellesskap, eller kjenne på ensomhet mens andre feirer.

Elevers sosiale ferdigheter spiller også en stor rolle for hvem som blir inkludert i russetiden. Elever som er utadvendte, pratsomme eller oppfattes som morsomme, har ofte lettere for å finne en russegruppe. Samtidig blir de som er mer stille, sjenerte eller foretrekker å holde seg i bakgrunnen, stående uten fellesskap. Russetiden bør ikke være forbeholdt de mest sosiale. Alle elever fortjener å føle seg inkludert!

Jeg beklager for å si det; men politikere kan ikke bestemme når jeg skal dra på meg buksa. Det skjønner de selv også, men det de da prøver å gjøre er å flytte eksamen. Første eksamen våren 2026 er 4. mai, sommerferien starter 18. juni. Hva skal elevene gjøre i mellomtiden? Karakterene settes, elevene er ferdig med eksamen, men det er en måned igjen. Dette er en måned med lite innhold, mye fravær og ingen motivasjon.

Dette fremstår som et lite gjennomtenkt tiltak.

I stedet forå løse utfordringene rundt russetiden, skaper denne ordningen nye problemer for både elever og skoler. Når undervisningen i praksis er over, men skoleplikten fortsatt gjelder, mister mange elever motivasjonen til å møte opp. Resultatet blir høyt fravær, lite faglig utbytte og en følelse av at tiden brukes på venting fremfor læring. For noen kan denne perioden oppleves ekstra tung, særlig for elever som allerede føler seg utenfor russemiljøet. Mens andre fortsetter feiringen, blir disse elevene sittende igjen i klasserommet uten tydelige mål eller fellesskap.

Skolen skal væreet sted for mestring og utvikling, ikke et oppbevaringssted i påvente av sommerferien. Når tiltakene ikke tar hensyn til elevenes hverdag og behov, mister de også legitimitet.

Skal vi lykkesmed å forbedre russetiden, må løsningene handle om inkludering og skolemiljø, ikke bare om å flytte datoer i kalenderen. Mange elever opplever å stå utenfor når russetiden starter, og noen må se på andres fest-snapper, mens de selv føler seg alene. Hvordan kan vi gjøre det bedre for elevene våre, som skole, ledelse og foreldre?

Som skole er det viktig å skape arenaer der alle elever kan møtes før russetiden, som felles aktiviteter eller elevkvelder. Ledelsen kan jobbe mot et miljø der elevene vet hvem dere er og føler seg trygge på dere, noen man kan le med, men også ha respekt for. Samt sette tydelige rammer mot utestenging og mobbing. Russetiden skal være en feiring, ikke en påminnelse om hvem som ble stående utenfor.

Problemene rundt russetidenløses ikke ved å flytte eksamen eller ved å påtvinge elevene en meningsløs skolehverdag etter at alt er ferdig. De løses ved å ta inkludering på alvor, tidlig, tydelig og i fellesskap. Hvis skoler, foreldre, elever og politikere tør å se forbi enkle løsninger, kan russetiden bli det den faktisk er ment til å være: en avslutning der alle har en plass.