Herold

For å få bygge nytt akuttmottak i Namsos må det spares penger. Mye penger. Er dette riktig måte å drive sykehus på?

Nye sykehusbygg utsettes, eksisterende sykehus forfaller, og ansatte bytter yrke på grunn av for høyt arbeidspress. Høres det kjent ut?

Dette er virkeligheten i store deler av helse-Norge. Presset sykehusøkonomi er dagligdags – også i Namdalen. Gjelda til de norske helseforetakene har passert 60–70 milliarder kroner. Et tegn på at modellen er i ferd med å knele under sin egen vekt.

Helse Nord-Trøndelag og sykehusene er så godt som gjeldfrie, men har på grunn av milliardinvesteringa knytta til nytt pasientjournalsystem, blitt påført kostnader som har gitt underskudd de to siste åra. Helseplattformen har altså skapt økonomisk sykdom.

Før den tid gikk helseforetaket med overskudd helt fram til helseforetaksmodellen kom i 2002. Selv med sin historikk, der ansvarlig bruk av statlige penger beviselig viser måtehold og ansvarlighet – er marsjordren tydelig fra øverste hold.

Lokalsykehusene må spare penger for å sikre et forsvarlig og framtidsretta sykehustilbud i framtida.

Og dette er penger som tas direkte fra «sengekanten» – blant annet det planlagte akuttmottaket i Namsos.

I et intervju med NA denne uka sier sykehusdirektør Annamaria Forsmark at helseforetaket er nødt til å gjøre den jobben som kreves for å få lov til å ta opp statlig lån for å bygge nye akuttmottak ved Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger.

Et statlig foretak skal altså ta opp lån som igjen skal betales med statlige penger – som Staten årlig bevilger. Forstå det den som kan.

Sykehusdirektøren er tydelig på at innsparingene ikke skal innebære at færre skal gjøre mer – men at de må jobbe smartere. Dette etter at eierne Helse Midt-Norge krevde at sykehuset først må gjennomføre kutt og effektivisering for å bevise at de kan drive i økonomisk balanse.

Paradoksalt nok anerkjenner eierne at et nytt bygg, og ombygging av akuttmottaket, vil redusere de årlige driftsutgiftene. Dermed må sykehuset fortsette med dyre og ineffektive løsninger fordi de ikke har den finansielle friheten til å ta den investeringa som ville lønnet seg over tid.

Sagt på en annen måte: Sykehuset tvinges til å prioritere regnskapstall framfor akuttmedisinsk beredskap for innbyggerne i Namdalen.

Og uansett hvordan man vrir og vender på det, innebærer dette at ansatte må forberede seg på tøffere tider. Det måspares penger. Det skalspares penger. Dersom man mislykkes, får man ikke nye lokaler og nødvendig utvikling av noe så viktig som akuttmottaket, selve hjertet og pulsåra i ethvert sykehus.

Og hvem går det utover? Pasientene, ansatte – og attraktiviteten sykehuset har overfor nyutdanna helsepersonell.

I dagens new public management-modell dominerer Excel-arkene diskusjonene i helse-Norges styremøterom. Hvordan kan de drive mer effektivt? Hvor og hvordan kan de jobbe mer effektivt?

Det snakkes mer om økonomi enn om de sykehusene er til for. Altså oss innbyggerne som er helt avhengig av tryggheten lokalsykehuset gir oss for liv og helse. Når vi har vært utsatt for en ulykke, er alvorlig syke eller har behov for hjelp verken legevakt eller fastlegen kan gi oss der vi bor.

Og derfor er det på tide at norske politikere tør å ta debatten om organiseringa av velferdsstaten Norges største juvel.

Nylig varslet helseministeren Jan Christian Vestre (Ap) en ny helsereform. Men det spørs om det må en kraftigere kur til for å friskmelde sykehusene i Norge enn å få ned ventetida til behandling, innføre digitale helsekort for gravide, og at eldre skal få mer behandling hjemme.

Vel og bra. En reform? Jo da. En revolusjon? Neppe.

Forslagene er allerede på bordet. Flere norske politikere forbereder seg nå på kamp mot å felle den nåværende helseforetaksmodellen. Senterpartiet, SV, Rødt og Frp har alle snakka varmt om å erstatte dagens modell med folkevalgt styring.

I midten sitter KrF og Høyre, som er åpne for å erstatte dagens system – men vil utrede mer.

Alene står de som styrer Norge; Arbeiderpartiet. De mener dagens modell sikrer nødvendig styring.

Men det er altså per i dag politisk flertall for å endre måten dagens sykehus drives på.

Ikke bli overraska om sykehus blir et av de viktigste valgkamptemaene før neste års kommune- og fylkestingsvalg.

Det hadde vært etterlengta om det hadde blitt mer prat om pasienter.

Og mindre om økonomi.