Herold

– Hva om de som har fremmet sine krav om privat eiendomsrett til deler av utmarka i Karasjok kommune, vinner fram i domstolene med sine krav, skriver Jarl Hellesvik.

I mange årtier har kretser i og rundt NSR bedrevet en propaganda om at samene, i motsetning til ikke-samene, har en kollektivistisk sjel når det kommer til det å eie land og vann. Denne fortellingen har særlig svermere sørpå, blant partimedlemmer innen den politiske venstresiden, trykket til sitt bryst. Dette i sin søken etter å ha en befolkning å befri, og hva er vel mer tilfredsstillende enn å befri en befolkning med en kollektivistisk sjel?

Det som i en 20-årsperiode, har skjedd i forbindelse med Finnmarkskommisjonens arbeide med å identifisere eiendomsrettigheter til land og vann i Finnmark, forteller en ganske annen historie.

Kommisjonen har til nå utredet krav om private eiendomsrettigheter til grunnen på Stjernøya, på Seiland og på Sørøya. I tillegg det samme i kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Vardø og Nesseby. Flere av kravene om privat eiendomsrett gikk til behandling i Høyesterett. Ingen av kravene vant fram i domstolen.

Kravene om privat eiendomsrett i disse områdene er i all hovedsak blitt fremmet av reindriftsamer. Eiendomskravene til reindriftssamer har omfattet så godt som all utmark i de fleste av de områdene som er blitt utredet og behandlet i rettssystemet.

Når det gjelder mengden innlevering av eiendomskrav til utmark, til privat eie til enkeltpersoner eller grupper av personer, så skiller Indre-Finnmark, dvs. Karasjok- og Kautokeino kommune, seg markant ut i forhold til de øvrige kommunene, som er blitt utredet og behandlet. Antallet krav som er blitt innlevert (fra i all hovedsak samer), om privat eiendomsrett til områder i Karasjok- og Kautokeino kommune, er mye, mye større enn antallet krav om det samme i de kommunene som er blitt utredet og ferdigbehandlet.

Alt dette forteller at hungeren etter å skaffe seg jord i privat eie, slettes ikke er mindre blant samene enn blant ikke-samene. Erfaringene i løpet av de siste 20 årene tyder vel heller på det motsatte.

Ifølge NRK-Finnmark i dag, (14.1.26), vil de kravene som er blitt fremmet om privat eiendomsrett til utmarksområder i Karasjok kommune, til enkeltpersoner eller grupper av personer, bli behandler av Utmarksdomstolen for Finnmark i oktober i år. Kravene dekker til sammen, så godt som alt av land og vann i kommunen.

Hva om de som har fremmet sine krav om privat eiendomsrett til deler av utmarka i Karasjok kommune, vinner fram i domstolene med sine krav?

Da kan jo de eiendomsløse til utmarksgrunn i Karasjok kommune, for eksempel, sende en vennlig tanke til NRS og co, hver gang de må knegå de nye lokale eiendomsoligarkene om å få lov til å kjøre snøskuter, kjøre ATV, fiske i vann og vassdrag, jakte eller ta ut trevirke, på de nye lokale eiendomsoligarkene sine private eiendommer.