Herold

Vi må forutsette at utredede vindkraftanlegg bygges, og bygges raskt.

Samfunnsdebatten om strøm og energi har lenge vært sprikende og fragmentert, og det er åpenbart et behov å sette dette temaet inn i et større og mere langsiktig perspetiv. Vi føler behov for å kronketisere en del forhold:

I debatten om Melkøya er det for eksempel foreslått å bygge et atomkraftverk i Hammerfest. Tanken er både teknisk og økonomisk urealistisk, og en avsporing. Utbygging av moden teknologi som vind- og vannkraft kan ikke stoppes i påvente av at umoden teknologi som skal modnes. Energi fra et kjernekraftverk i Finnmark vil neppe være tilgjengelig før Snøhvit/Melkøya LNG vil gå mot en slutt basert på ressursene fra dagens Snøhvit. Ingen vet heller ikke til hvilken pris evt. kjernekraft vil bli produsert. At kjernekraft vil være tilgjengelig til 2030-35 er å kaste blår i øynene på folk. Den delen av debatten bør snarest legges død.

Kjernekraft må med

Kan kanskje koste hele 10 kr/kwt i de verste kuldeperiodene

Equinor har ingen plan B for den vedtatte og pågående elektrifiseringen av Melkøya. Men anlegget trenger strøm, og førsteprioritet for Finnmark må derfor være å få bygd ut prosjekterte vindkraftverk. En del kommuner har stilt seg positive til vindkraft og åpnet for innledende konsekvensutredninger. Andre har takket nei og reservert seg. Vi mener denne reservasjonsretten aldri burde vært gitt, fordi Norges selvforsyningsgrad av elektrisk kraft er av overgripende nasjonal interesse. Videreføring av 420kV-linja mot Øst-Finnmark er en del av dette større bildet.

Vi må forutsette at utredede vindkraftanlegg bygges, og bygges raskt. Hvis en ser på hvilken vekst vindkraft på land har globalt, så er karakteristikkene og fortellinga om vindkraftens svakheter - fremført av Motvind og de øvrige omkampgjengene - basert på mer konspirasjon enn realiteter. Hensyn til natur og folk skal naturligvis ivaretas godt, men enkelte hensyn er viktigere enn andre. Erstatninger og/eller avbøtende tiltak ved eventuelle tap av areal eller andre praktiske ulemper er fullt overkommelig i forhold til hvor viktig dette er for Finnmark som fylke og Norge som nasjon.

Finnmark rykker stadig nærmere en enorm strømkrise

Dagens strømnett er flaskehalsen for å få en reell balanse mellom produksjon, forbruk og rettferdig prissetting, og dette er ikke bare et regionalt problem. Husholdninger og industri i både sør og nord sliter, og nyetableringer blir allerede utsatt eller kansellert. Dårlig dimensjonerte overføringslinjer (transmisjonsnettet) både internt i og mellom landsdelene er en nasjonalt utfordring på grensen til systemsvikt, og dette må oppgraderes. For når transmisjonsnettet ikke klarer å levere, har samfunnet begrenset mulighet til å prioritere og levere til industri, forsvar, husholdninger, kritiske omsorgstjenester og digital infrastruktur. Der er vi i dag, og det forklarer hvorfor 420kV-linja er så viktig i bla.a. Finnmark.

Debatten om pris på strøm er en avsporing. Publikum og kommentarfelt-krigerne bør snart begynne å forstå at energi faktisk har en pris, og at denne prisen ikke vil bli lavere i framtida. Samfunnet både kan og bør regulere og subsidiere produksjon og forbruk, men det er i grunnen å sminke virkeligheten. I nord har forbrukere og industri lenge betalt langt mindre for strømmen enn de reelle produksjons- og vedlikeholdskostnadene. Det har bla.a. ført til at lokale strømleverandører ikke har fått inntekter til å dekke sine vedlikeholds- og oppgraderingskostnader. Slik sparer man seg til fant mens stolper, kabler og linjenett blir stadig eldre og svakere. Når vi får litt uvær og tusenvis blir uten strøm og mister mobilnettet på grunn av nedfalte linjer er dette ris til egen bak. Da opplever hver og én av oss hvor sårbare vi egentlig er.

Det er en gjennomgående og unison forståelse for dette i både regjering, storting, fylkesting, vår industri, blant økonomer, og i Forsvaret. Men forståelse er ikke nok. Vi krever handling. Forsvaret sier klart at energi, landsdekkende bosetting og en godt utbygget infrastruktur er av stor militærstrategisk og forsvarsmessig betydning. Det er forhold som strekker seg ut over våre egne landegrenser. Et økonomisk sterkt og godt befolket Finnmark med en velfungerende infrastruktur vil være en styrke for våre nordiske naboer og for NATOs nordflanke mot øst. I motsetning til dette ser vi dessverre at enkelte politikere og nei-grupper som uten skam forsøker å kjøpe seg stemmer og medlemmer ved å bremse den helt nødvendige samfunnsutviklingen som står foran oss.

Vi sier helt klart: Det vedtatte «Kraftøftet for Finnmark» bør iverksettes straks, og en tilsvarende oppgradering for andre landsdeler vil framtvinge seg i åra som kommer. Det er slik vi bygger landet. Når vi vet at store prosjekter vil ta både 10 og 20 år skjønner alle at vi ikke har noen tid å miste. Vi bør snarest begynne å tenke og handle mere langsiktig enn dette, og i generasjonsperspektiv. For Norge er allerede på lånt tid overfor behovet for mere elektrisk kraft.

Det positive er at Norge har verdens beste forutsetninger for å produsere store mengder ren og utslippsfri energi fra vann og vind. Og vår samlede energikapasitet vil bli langt viktigere i åra som kommer. Å prøve å bremse eller stoppe et slikt samfunnsmessig framtidsløft er å ikke bare skyve dagens utfordringer foran seg, men vil også begrense mulighetene for våre barn og barnebarn. Det vil være et svik vi overhodet ikke kan godta. Robust energitilførsel og velfungerende infrastruktur er en forutsetning for ethvert sivilisert samfunn. Uten strøm stopper alt.