Herold

Finnmark må nok en gang kjempe for at Staten ikke skal trekke seg tilbake fra fylket.

Kutt i bevilgningene i statsbudsjettet fører til at Innovasjon Norge må kutte 110 årsverk. En prosess med frivillige sluttpakker er i gang. Alle ansatte har fått tilbudet. Deretter kan det bli oppsigelser.

Innovasjon Norge har est ut de siste årene. Veksten de siste årene har kommet ved hovedkontoret i Oslo, og delvis ved de 22 kontorene i utlandet.

Kontrollen på kostnadene har ikke vært den aller beste. Nå, når det skal strammes inn, ser det ut til at mye av kuttene vil komme ved regionkontorene innenlands.

Informasjonen som hittil er gitt til de ansatte, tyder på at de organisatoriske endringene vil handle om hvordan tilstedeværelsen skal være rundt omkring i Norge, ikke ved hovedkontoret på Grev Wedels plass.

Skjalg Fjellheim, bio

Et scenario fra ledelsen i Innovasjon Norge er, ifølge NRK, å slå sammen regionkontorene i Nordland, Troms og Finnmark til ett med felles ledelse, noe som blant annet kan medføre at kontorene i Alta og Vadsø legges ned eller antall ansatte reduseres.

Da vil en god del makt over tildelinger og virkemidler bli samlet hos den nye regiondirektøren.

Som den klart største byen, og med god tilgang på høyt utdannet kompetanse, ser ledelsen i Innovasjon Norge, ikke overraskende, på Tromsø som det naturlige valget.

I dag har Innovasjon Norge to regionkontorer i Nord-Norge. Et i Bodø og et i Tromsø. I Finnmark er det to kontorsteder, i Vadsø og Alta, begge ledet fra Tromsø.

Fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø i Nordland ser rødt. Hun truer med å trekke den årlige støtten på 100 millioner kroner dersom aktiviteten blir styrt fra Tromsø.

Også fylkesordfører i Finnmark, Hans Jacob Bønå, sier han kan komme til å trekke tilbake penger fra Finnmark som i dag går i en felles pott, om de to kontorstedene i Vadsø og Alta forsvinner. Han sier, med rette, at statlige arbeidsplasser, betyr mer i et sårbart Finnmark enn andre steder.

Det handler om makt, men også selvbilder i fragmentert landsdel. Bodø nekter å bli styrt fra Tromsø. Og Tromsø ikke fra Bodø. Forholdet mellom de to byene er som kjent ikke et fredelig teselskap.

Og i Finnmark sier den mektige Ap-ordføreren i Vadsø, Wenche Pedersen, at Finnmark på sin side ikke vil finne seg i å bli fjernstyrt fra Bodø.

1200 kilometer er langt unna for gründere og eksportbedrifter i Øst-Finnmark, sier hun. Da foretrekker hun heller Tromsø, som i dag.

Dette er altså ulendt terreng for Innovasjon Norge. Og på Stortinget blir næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) nå utfordret på eierstyring.

Men for statsråden vil det være svært krevende å gripe direkte inn i interne prosesser i Innovasjon Norge.

På den annen side; dette blir fort politikk; om for eksempel de to kontorene i Finnmark skulle bli lagt ned, mens regjeringen slår om seg med store ord om nordområdene, vil det ha en stor politisk kostnad for Ap.

Dessuten, og det hører også med, er det bare en uke siden nyheten kom om at den nye politiutdanningen i Alta skal stanse opptaket av studenter. Det kan bli mye på en gang i Finnmark.

Man kan jo håpe at Innovasjon Norge nå tenker grundig over eget omdømme. Det er ikke det aller beste. De er fra før av under tung beskytning fra Frp, landets største parti, som har identifisert dem som et symbol på sløsing.

Frp vil legge ned Innovasjon Norge, som er 49 prosent eid av fylkeskommunene, og trenger flere politiske allierte i hele landet for å kunne stå imot angrepene fra Listhaug.

Men de får sikkert ikke mer politisk goodwill i distriktene gjennom planene som kalles å skape «større fagmiljøer».

Mange hos Innovasjon Norge i nord tviler for øvrig på at gevinsten ved å slå sammen kontorene i Nord-Norge blir liten. Det vil blant annet øke reisekostnadene mye.

Slik situasjonen spiller seg ut, virker ledelsen i Oslo nokså komfortabel. Det passer utmerket at nordlendingene allerede har begynt med det de kan aller best, å slåss innbyrdes. Da slipper man fokus på hva saken egentlig handler om.

Alt virker å være en klassisk historie om norsk sentralisering. Som så ofte før, når Staten skal spare penger, har det en tendens til å skje de fleste andre steder enn i Oslo.

Klarer de tre fylkesordførerne i nord å samle seg for å hindre store endringer i Innovasjon Norges tilstedeværelse i nord? Fra venstre: Hans Jacob Bønå, Finnmark, Kristina Torbergsen, Troms,. og Marianne Dobak Kvernsjø, Nordland.