Universitetet burde ligge i sentrum
Et slikt forslag skulle vært presentert for mange år siden, og er neppe realistisk nå. Men hvordan få unge voksne til å bo og bruke sentrum? Mine hensikter med disse tankene er å sette søkelyset på byutvikling i sentrum. Hønefoss sentrum trenger barn, unge voksne og familier.
Planene for sentrum har hatt fokus på boliger, og boligutbyggerne har prioritert et kjøpesterkt marked. Det resulterer i et sentrum preget av pensjonister. Sterkt forenklet kan vi mene at de allerede har det de trenger, de kjøper mat og medisiner. Enkelte kafeer brukes flittig, kjøp av en kopp kaffe og en kakebit holder lenge.
Heldigvis har sentrum Kuben, men det er ikke en tilfeldighet. Det er et resultat av at tidligere planleggere og politikere har sagt nei til alle fristende tilbud om handelssenter ved omkjøringsveien. Da styrte politikerne utviklingen. I dag har eiendomsutviklere gjennom lobbyvirksomhet og bruk av påvirkningsagenter fått altfor stor makt.
Hønefoss sentrum trenger unge voksne, og byen trenger at disse bor i sentrum. Sentrum trenger boliger beregnet på unge under utdanning. Det er de unge voksne som «bruker» byen. Unge tiltrekker unge, og da vil unge voksne i arbeid også søke til sentrum.
Hva om universitetet lå i sentrum? Kan det finnes en vinn/vinn-situasjon, der universitetet får en sentral beliggenhet og at universitetets nåværende bygninger kan nyttes til annet formål? Min hensikt er ikke å peke på løsninger, men å inspirere til en debatt om hvordan få et levende sentrum. Som et minimum bør kommunen styre boligbyggingen slik at unge voksne kan bo i sentrum, enten i form av studentboliger eller hybelleiligheter. Eller at kommunale sentrale tomter brukes til slike formål.
Men sentrum trenger også barn. Vi ser hvordan Fosseparken og lekeplassen på torvet tiltrekker barn, dermed også voksne. Det bør tenkes større tanker om hvordan sentrum kan tilrettelegges for barn. Mona Bjørneberg har et meningsinnlegg i avisen 7. januar, der hun etterlyser et innholdsrikt tilbud til familier.
I den mobilitetsplanen som nå utarbeides må tiltakene også være på barns premisser. Er en rødmerket sykkeltrasé over torget trygt for barn? Skal barnas lekeplass ligge på den mest skyggefulle plassen på torget? Ifølge byplanen skal Kongens gate utvides til dobbelt bredde, er det forenlig med barns bruk av Fosseparken? Bør ikke barnas lekeområder skjermes for luftforurensning og gjøres lett tilgjengelig. Er barnas skolevei så utrygg at barna må kjøres til skolen? Alf Prøysen kunne vært en god byplanlegger i Hønefoss. Da hadde alle bikkjer vært inne og alle biler stått, så barna kunne ferdes trygt fram til et bessmorfang. Og bessmorfang finnes det overflod av i sentrum.
Ringerike Blad har nå hatt flere innlegg som omhandler byutvikling, med fokus på hva som skal til for å få en by det er godt å oppholde seg i. Lise Bye Jøntvedt har i et innlegg 6. januar formidlet byplanlegger Jan Gehls prinsipper for å skape en god by med liv og handel. Synspunkter og tanker i slike innlegg bør legges til grunn i den videre planlegging.
Dagens byplan har mange gode intensjoner og forslag til enkelttiltak, men den har ikke løsninger for dagens hovedutfordringer og fokus på et levende sentrum der det skal være godt å oppholde seg. Det har gått snart 10 år siden utviklingen av planen startet; da er det vanlig at slike planer tas opp til ny vurdering. I tillegg er forutsetningene endret i stor grad.
Planprosesser i Ringerike har resultert i uheldige konsekvenser, ofte som et resultat av politiske vedtak. Planleggernes opplegg har blitt vingeklippet i både byplanen og mobilitetsplanen. I arbeidet med en revisjon og oppgradering av byplanen bør kommunens egne planleggere brukes. Nåværende byplan ble utarbeidet av et konsulentfirma i Drammen, det resulterte i en fremmedgjøring hos de som skulle følge opp planen, og uklarheter hos både administrasjonen og politikere om hva som var bestemt. En planprosess må avsette rikelig tid til diskusjoner om alternative løsninger, både med innbyggere, næringsliv og politikere.
Og ikke minst viktig: planen må være langsiktig og helhetlig.