Ingenting så galt at det ikke er godt for noe
Takket være den manglende nettkapasiteten har vi tydeligvis unngått at Varanger Kraft har sølt bort en stor del av arvesølvet på mest tull og tøys.
Styreleder i Varanger Kraft AS, Tor Arne Pedersen , beklager seg over manglende nettkapasitet i Finnmark. Konsekvensen er at Varanger Kraft har måttet si nei til flere titalls “ datasenter”. Det kan befolkningen i Finnmark være glade for.
AI-optimisme uten kraft er bare retorikk
For ingenting så galt at det ikke er godt for noe. Takket være den manglende nettkapasiteten har vi tydeligvis unngått at Varanger Kraft har sølt bort en stor del av arvesølvet på mest tull og tøys for noen få vaktmesterjobber.
Resultatet for folk og eksisterende næringsliv i hele NO4 ville blitt høyere strømpriser og mindre tilgjengelig kraft til å kutte utslipp eller til samfunnsnyttige formål.
Pedersens fortelling er faktisk et godt argument for å ikke bygge ut den tydeligvis sårt savnede 420kV linjen til Varangerbotn før vi evner å prioritere hva vi bruker kraften til.
Der er vi ikke nå. Det er fremdeles førstemann til mølla som gjelder helt uavhengig av sysselsettingseffekt, klimaeffekt og samfunnsnytte. Og Statnett og nettselskapene har tilkoblingsplikt.
Kombinasjonen av denne hodeløse politikken og den nye grønnmalte “tilkarrings-industrien” er en giftig blanding som er direkte samfunnsskadelig.
Hovedmotivet for den nye 420kV linjen er uansett vindkraftutbygging som må stoppes. Problemet med svakt nett i Øst-Finnmark løses bedre ved å bygge kjernekraft i Vardø.
Pedersen ser det på sin måte. Han viser til saken der Nammo ikke fikk mer kraft til økt produksjon fordi kapasiteten i nettet var tildelt Tik Tok.
Han snur det helt på hodet når han skriver : “Når transmisjonsnettet er fullt, har samfunnet i praksis fratatt seg muligheten til å prioritere mellom kritisk industri, forsvar, verdiskaping og digital infrastruktur.”
Løsningen på det er selvfølgelig å prioritere før det blir fullt. Dessverre er det ingen som har den rollen. Det er dette som er en nasjonal systemsvikt.
Pedersen viser til at noen av forespørslene var AI-relatert. Men mye av dette dreier seg også om kryptovaluta.
Mange av selskapene som vil etablere datasenter er relativt ferske, basert i Oslo med noen få ansatte og taper penger.
Forretningsideen ser ut til å være å skaffe seg rettigheter til billig strøm og deretter selge dette videre til de som vil kjøpe kapasitet. Dette er ikke industribygging. Det er misbruk av en knapp ressurs.
Men nettsidene er det ingenting å si på. Et eksempel på det er Northern Europe Energy Group som Pedersen selv delvis eier og driver. På nettsiden kan vi se at styrelederen i Varanger kraft er dypt involvert i grønne luftslott som hydrogen og kraft-slukende datasenter i Baltikum.
Har han da nok kritisk distanse til å ivareta eierne av Varanger Kraft sine interesser? Hva skjer hvis et datasenter går konkurs? Hva er vitsen med å lage litt hydrogen i Berlevåg?
Pedersen er AI-optimist og etterlyser grep fra regjeringen for å kunne hevde oss i AI-kappløpet. Målet er tydeligvis å svi av mye mer kraft til AI der det mangler nett.
Ikke alle er like optimistiske angående AI.
En av våre fremste eksperter på AI, Inga Strumpke skrev en kronikk i Aftenposten hvor hun begynte med :
" Problemet er ikke at maskinene blir superintelligente, men at vi blir superavhengig.” Skadevirkningene av AI har vi såvidt sett begynnelsen på.
Legg til at forretningsideen til AI-selskapene er å tjene penger på å gjøre folk arbeidsledige, så er det kanskje like greit at andre stikker av med AI-datasenterene.
Vi får nok problemer med AI som det er.