Herold

Vindkraftforkjemperne Johansen, Bølgen, Blix og Mikalsen hevder at forslaget om et kjernekraftverk i Hammerfest for Melkøya er urealistisk, uøkonomisk og en avsporing. Selv sporer de av allerede på vei ut av ingressen.

De etterlyser et «langsiktig perspektiv» i energidebatten og starter med å feie kjernekraft av banen fordi det tar for lang tid å bygge. Langsiktig perspektiv?

At et kjernekraftverk har 3–4 ganger så lang levetid som løsningen de selv sverger til blir ikke nevnt.

At det haster med å redusere verdens klimagassutslipp er vi nok enig om. Men hastverk kan også være lastverk.

Norge står for en promille av verdens klimagassutslipp, og Melkøya utgjør 2 % av det igjen.

Så det spiller ingen rolle for klimaet om vi bruker noen år ekstra på å bygge en mer – ja nettopp – langsiktig løsning.

Så dette er ikke en avsporing. Tvert imot. Dette handler om å få energidebatten inn på et mer bærekraftig spor.

Men for de som har brukt den vanvittige elektrifiseringen av Melkøya som en trojansk hest full av vindturbiner er det et skrekkscenario.

Med kjernekraft får vi cirka 5 år ekstra med CO₂-utslipp fra Melkøya. CO₂ utslippene kompenseres enkelt og greit ved å kjøpe CO₂ kvoter for 0,8 millioner tonn mer enn det vi uansett må gjøre.

Det er heller ingen grunn til dårlig klimasamvittighet. Snarere tvert imot. Dette er uansett snakk om å flytte og ikke kutte utslipp. Mens CO₂-kvoter kutter utslipp en annen plass. I alle fall i teorien. Mens et kjernekraftverk vil gi store utslippskutt over hele sin levetid.

Vindkraftforkjemperne hevder at det er urealistisk med kjernekraft fordi teknologien ikke er moden.

Det er i beste fall upresist.

Store konvensjonelle kjernekraftverk er i dag moden og velprøvd teknologi. Dagens «state ot the art» kalles generasjon 3+.

Det er mange slike kjernekraftverk under bygging og trenden er økende.

Det skjer også veldig mye innen utvikling av mindre kjernekraftverk – også kalt SMR. Noen av disse er av såkalt generasjon 4 design som er mer opp og fram og dermed umoden.

Mens atter andre er «bare» mindre utgaver av velprøvd generasjon 3+ design gjerne med noen små forbedringer innen passiv sikkerhet.

Det er to typer av denne kategorien som kan være aktuelt for Melkøya.

Det ene er av typen BWRX 300 fra GE Vernova på 300MW. Den første reaktoren av denne typen er nå under bygging i Canada.

Den andre er av typen Rolls-Royce SMR på 470MW. De tre første av denne typen skal bygges i Wales.

Kampen om å få bygge første runde med ny kjernekraft i Sverige står mellom disse to.

Selvfølgelig er det mulig å bygge et eller flere slike kjernekraftverk i Norge også. Når vi kan få det levert avhenger mye av når vi stiller oss i køen.

Men er det realistisk?

Det er i alle fall mye som taler for.

I dag er kjernekraft den mest populære energiformen blant folk, mens vindkraft havner langt ned på listen. Så hvis våre folkevalgte bryr seg om folkemeningen, er det grunn til håp.

På Stortinget er det bare SV som er mot kjernekraft. Resten er for eller åpen for å vurdere kjernekraft.

Myten om billig vindkraft på land slår også sprekker etter hvert som vindkraft-lobbyens røverhistorier blir avkledd. Og flytende havvind er det ingen som tror vil noen gang bli lønnsomt.

Det betyr også noe at stadig flere land innser at de trenger kjernekraft som grunnlast. Sist ut er Tysklands rikskansler Merz som åpent innrømmer at det var en stor tabbe å fase ut kjernekraften, og at de nå er i gang med å forberede å bygge ny kjernekraft i Tyskland.

Og de aller fleste mener at verden trenger mye mer kjernekraft. Så hvorfor da ikke også i Norge?

I Norge står valget mellom kjernekraft og vindkraft med sine følgeskader. Og ingen plass er det tydeligere enn i Finnmark.

I april kommer regjeringens «treneringsutvalg mot kjernekraft» med sin rapport. I debatten som følger er det god grunn til å håpe på et bredt flertall i Stortinget for å åpne opp for kjernekraft i Norge og da er Hammerfest og Melkøya en god plass å starte.

For da får kjernekraftverket en kunde som kjøper (nesten) hele produksjonen fram til 2050 eller lenger. Denne kunden trenger også 180MW prosessvarme som helt eller delvis kan hentes fra tapsvarmen til reaktoren «gratis».

Med en slik start vil det bli mye lettere å skaffe finansiering for å bygge kjernekraftverket.

Og når man slukker lyset for godt på Melkøya sitter Hammerfest igjen med mange godt betalte arbeidsplasser og flere hundre MW prosessvarme, og hele Finnmark med et kjernekraftverk som kan levere stabil kraft til neste århundre.

Kjenner Finnmarksbenken på Stortinget sin besøkelsestid?