Blandet drops om norsk energipolitikk i nord
Nord-Norge mÄ velge mellom avvikling eller utvikling.
Et knippe samfunnsengasjerte Hammerfestingerskriver 15.1 om energi i nord. i Finnmarksdebatten og Nordnorsk Debatt. Det er bra. Men innlegget viser ogsÄ at det er behov for noen oppklaringer for Ä rette opp i misforstÄelser og kanskje ogsÄ synliggjÞre noen helt Êrlige uenighetspunkt.
Vi i Norsk Kjernekraft deler bekymringenknyttet til tilgang pĂ„ energi som begrensning for samfunnsutviklingen, bĂ„de i nord og i resten av landet. Etter hvert som regjeringen begrenser bruken av fossil energi gjennom reguleringer og hĂžyere avgifter, uten Ă„ ha alternative energikilder pĂ„ plass, gĂ„r prisen naturlig nok opp og forsyningssikkerheten og verdiskapingen ned. Etter vĂ„rt skjĂžnn representerer dette en av vĂ„r tids stĂžrste paradoks: Behovet for mer utslippsfri energi har aldri vĂŠrt stĂžrre, den politiske virkemiddelbruken for omstilling bort fra olje og gass aldri sterkere â og for fĂžrste gang pĂ„ 150 Ă„r slutter Norge samtidig Ă„ bygge ut elektrisitetsproduksjonen vĂ„r. Ingen sĂžker om konsesjon, og de som sĂžker fĂ„r avslag, jfr Davvi. Det er derfor kanskje ikke sĂ„ rart at det er en stund siden vi har hĂžrt noen fra regjeringen snakke om «kraftlĂžftet» fra 2023 som skulle sikre Nord-Norge tilsvarende mengder kraft som elektrifiseringen av SnĂžhvit krevde.
I et geopolitisk bilde som stadig tydeligere preges av to megatrender er dette ekstra uforstÄelig:
1.NordomrÄdene og Arktis blir viktigere, og mer omstridt. For Norge blir tilstedevÊrelse, aktivitet, vekst og sunn samfunnsutvikling i nord Äpenbart viktigere. All den tid vi ikke er en stormakt er det klokt Ä forholde seg til den evige sannhet om at land du ikke bruker er utsatt i et mer tilspisset internasjonalt klima, jfr GrÞnland. à verne seg til suverenitet, slik vi forsÞker pÄ Svalbard, er neppe bÊrekraftig. Norge trenger ny giv i nord, og mer enn fÞr.
2.Europa taper, mens Amerika, Kina og Asia fosser frem. Mens vÄr verdensdel satser pÄ energiknapphet, reguleringer og beslutningsvegring opplever vÄre konkurrenter stor vekst. Europa avindustrialiseres, forgjeldes og eldes. VÄr andel av verdens verdiskaping har falt fra knapt 25% til om lag 15% pÄ et drÞyt tiÄr, og opplever knapt vekst. USA holder pÄ sin 25% i samme periode, og opplever nÄ god vekst. Det er et enestÄende eksempel pÄ stagnasjon og relativt forfall for vÄr del. Mangel pÄ energi, og dermed svÊrt kostbar energi, er en vesentlig Ärsak til utviklingen.
I en noe lunde fornuftig verdenbestemmer ikke politikerne teknologi og geografi for ny energi og industriproduksjon. Man sÞrger for gode rammevilkÄr, og sÄ lar man markedet og teknologien finne de beste lÞsningene. Norge har nÄ valgt Ä stille seg annerledes. For ny energiproduksjon har man i praksis sagt at det er havvind noen steder i NordsjÞen som er svaret. I tillegg plukker staten for tiden «vinnere» i industrien gjennom Ä satse pÄ batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Dypt ulÞnnsom aktivitet som tapper energisystemet ytterligere for kraft. Man synes igjen Ä ha glemt sannheten om at staten er dÄrlig til Ä plukke vinnere, men tapere er gode til Ä finne staten. Resultatet er selvsagt at vi alle blir fattigere.
Mener Norge alvor med Ă„ omstilleseg bort fra fossil energi (som utgjĂžr om lag halvparten av den totale energibruken vĂ„r), bĂžr man sĂžrge for at det er energi tilgjengelig Ă„ omstille seg til â hvis ikke er det i praksis avvikling man snakker om. Og sĂ„ lenge denne energien er utslippsfri bĂžr man tillate og legge til rette for alle kilder. For vann og vind (sol er det lite av her fra naturens side) bĂžr man legge til rette for konsesjoner slik at noen bygger. Det samme gjelder for alle andre energikilder, inkludert kjernekraft. FĂžrst da fĂ„r vi som samfunn tilfĂžrt den energien vi trenger, og er villige til Ă„ betale for, sĂ„ effektivt og rimelig som mulig. SĂ„ lenge private investorer tror pĂ„ prosjektene og lĂžsningene gjennom Ă„ putte penger pĂ„ dem bĂžr ikke samfunnet ellers ha sterke meninger om lĂžnnsomhet og pris. Svaret trenger heller ikke vĂŠre det samme alle steder; ett sted trenger man grunnlast og stabile leveranser, andre steder er vind helt fint.
Da Norge fant olje i 1969tok det 18 mnd til funnet var i produksjon. Ekofisk. I dag er man stolt om man klarer det pĂ„ 10 Ă„r. PĂ„ samme vis har det blitt med kraftproduksjon. Fra konsesjon er gitt og investeringsbeslutning er tatt gĂ„r det ofte opp mot 10 Ă„r Ă„ ha et vindkraftanlegg ferdig. Et kjernekraftverk (SMR) tar 5 Ă„r Ă„ bygge. Det er vilje og evne som bestemmer hvor lang tid det tar fra i dag til en tillatelse er gitt, en investeringsbeslutning tatt og bygging kan starte. Og det bestemmer vi tross alt selv â hvis vi vil.
Hammerfest var fÞrst i Nord-Europa med elektriske gatelys i 1891. Sannsynligvis ikke som et resultat av offentlige reguleringer, redsel for Ä ta i bruk ny teknologi eller troen pÄ at det var andre og bedre lÞsninger rett rundt hjÞrnet. Kanskje er det pÄ tide Ä gÄ foran en gang til?