«Framstår både kunnskapsløst, arrogant og historieløst»
Nedbrenningen og gjenreisningen kan ikke neglisjeres dersom man skal mene noe seriøst om byens uttrykk i dag, skriver Tarjei Jensen Bech i dette debattinnlegget der han går ut mot Arkitekturopprøret.
Man kan være enig eller uenig i hva som er vakker eller stygg arkitektur. Smak er legitimt å diskutere.
Men når Arkitekturopprøret på Instagram viser en video av Hammerfest fra 1903 og sammenligner byen den gang med Hammerfest i dag, uten å nevne den helt avgjørende konteksten knyttet til Hitlers brente jord taktikk og nedbrenningen av Finnmark, blir sammenligningen grovt misvisende.
Høsten 1944 beordret Hitler og Wehrmacht fullstendig fysisk ødeleggelse av Finnmark og Nord Troms. Hammerfest ble totalt nedbrent. Dette er ikke en detalj eller en parentes i historien, men et grunnleggende historisk brudd som forklarer hvorfor byen ser ut som den gjør i dag. Når Arkitekturopprøret unnlater å nevne dette, eller eventuelt bare omtaler det i en bisetning, vitner det om manglende kunnskap om krigen i nord.
Da jeg tok dette opp med Arkitekturopprøret, fikk jeg til svar at det ikke spiller noen rolle om det var Hitler, Djengis Khan eller Mikke Mus som satte fyr på byen. Et slikt svar framstår både kunnskapsløst, arrogant og historieløst.
Fakta er disse:
37.000 mennesker i Finnmark og over 12.000 i Nord Troms ble tvangsevakuert, rundt 50.000 mennesker totalt. Om lag 23.000 i Finnmark unndro seg evakueringen. 11.000 bolighus, 350 bruer, 22.000 telegrafstolper og 27 kirker ble ødelagt. I praksis ble menneskelig sivilisasjon visket bort fra hele Finnmark.
I Hammerfest sto bare ett ensomt kapell igjen.
Å ignorere dette er historieløst. Kontekst i Finnmark er helt avgjørende. En film fra 1903 sier lite om byutvikling i Hammerfest når byen ble systematisk brent ned i 1944. Dette er ikke en parentes i historien, men et fundamentalt brudd som all senere utvikling må forstås i lys av.
Å late som om det er irrelevant hvem som satte fyr på byen, eller å sammenligne dette med Mikke Mus, er dypt respektløst overfor Finnmark og mennesker som fortsatt bærer denne historien med seg.
Man kan være uenig i etterkrigsarkitekturen. Det er fullt legitimt.
Men nedbrenningen og gjenreisningen kan ikke neglisjeres dersom man skal mene noe seriøst om byens uttrykk i dag. Det var ikke slik at folk hadde forsikringer eller tilgang til dyre materialer og at materiallager var fulle. Når et helt fylke blir brent ned, setter det nødvendigvis varige spor i hvordan byer og tettsteder ser ut.
For min del synes jeg Hammerfest, min hjemby, er en flott by.
Så får stemmer i Arkitekturopprøret som ikke forholder seg til denne historiske konteksten mene hva de vil. Som bestemor, som selv opplevde nedbrenningen og tvangsevakueringen, pleide å si:
«Vi er fra Finnmark og vant til å berge oss selv.»