Trumps drøm om å gjøre Grønland amerikansk byr på flere hindringer. Spørsmålet blir hvor langt han er villig til å gå.

Grønland:

Dette kan stanse ham

Trumps drøm om å gjøre Grønland amerikansk byr på flere hindringer. Spørsmålet blir hvor langt han er villig til å gå.

Grønland-striden eskalerte i helgen, med nye tolltrusler fra USAs president Donald Trump mot europeiske land, deriblant Norge.

Truslene kommer på toppen av et allerede surnet forhold mellom Europa og USA, og frykt for Nato-sammenbrudd.

Dårlig stemning og europeisk bekymring later imidlertid ikke til å endre noe for den amerikanske presidenten.

USA-ekspert Hilmar Mjelde sier Danmark og Grønlands motvilje er Trumps største hinder for å få det som han vil.

- Trump har verken støtte til å kjøpe eller erobre Grønland så lenge de motsetter seg det. Da fins det ikke noen lovlige måter å gjøre Grønland amerikansk på, sier Mjelde, som er professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet.

Han mener det er urealistisk at et forslag om amerkansk kontroll over Grønland faktisk kan få politisk støtte i USA.

- Det vil garantert ikke få støtte. Både demokrater og de fleste republikanerne i Kongressen ser på det som galskap.

Om Trump likevel bestemmer seg for å invadere, vil det kaste USA ut i en enorm politisk krise, mener Mjelde.

- Jeg tror det vil være smertegrensen selv for det republikanske partiet, sier han.

Trump har, enn så lenge, ikke velgerne bak seg i Grønland-saken. Og selv om Mjelde ikke vil undervurdere Trumps evne til å få velgerne på sin side, tror han ikke at det vil skje.

- Og partiet hans tror fortsatt ikke at han er villig til å gå så langt som å invadere Grønland, så de forholder seg ikke til det som et realistisk scenario.

Trumps Grønland-planer har også flere juridiske hinder, påpeker jusprofessor Geir Stenseth ved Universitetet i Oslo.

- Spørsmålet blir hvor langt presidenten kan gå i å bruke kriselover og annen lovgivning - både når det gjelder toll og militærmakt, sier han til Dagbladet.

- Utfallet er åpent

Han sier at det aller første, og mest konkrete, som kan stikke kjepper i hjulene for presidentens vei mot Grønland, er Høyesteretts avgjørelse om tollsatsene Trump innførte på varer fra store deler av verden i fjor.

Han tok her i bruk en lov som gir presidenten fullmakter til å regulere handel i en økonomisk krise - blant annet ved å sette importrestriksjoner.

- Striden står om hvor langt presidentens krisefullmakter rekker. Loven nevner ikke bruk av toll, og spørsmålet er om Trump gikk utover sin myndighet da han brukte den til å innføre nye tollsatser, sier Stenseth.

- Utfallet er helt åpent, for det er mange juridiske spørsmål involvert, forklarer han.

Et sentralt spørsmål er om retten vil være tilbakeholden med å blande seg inn, fordi det greier seg om utenrikspolitiske spørsmål, der Kongressen kan antas å gi omfattende politisk spillerom for presidenten, påpeker Stenseth.

Lørdag gikk Trump lenger, og brukte toll som trussel mot både Norge og sju andre europeiske land som har sendt militære forsterkninger til Grønland etter den siste tidas utvikling.

- Nå ønsker Trump å bruke tollsatsene på en annen måte - ikke for å redusere handelsunderskudd, men for å presse andre land til forhandlingsbordet for å avgi territorier, for eksempel i spørsmålet om Grønland, sier Stenseth.

- Da beveger man seg enda lenger bort fra det som var tenkt som en «nasjonal krise»-hjemmel. Hvis dommerne fortsatt diskuterer saken, kan dette tale mot Trump - at han bruker tollsatser utover det økonomiske området som politisk pressmiddel, uten å involvere Kongressen.

- En slags «rød knapp»

Hvis Høyesterett allerede har bestemt seg, spiller det ingen rolle. Men hvis de fortsatt skriver på dommen, kan slike nye momenter påvirke utfallet, legger han til.

Går dommen mot Trump, kan den stoppe en eventuell «Grønland-toll». Vinner han, kan saken komme opp på nytt seinere, siden det spesielle ved Grønland-spørsmålet ikke formelt er behandlet i retten ennå.

Et annet stort spørsmål er i hvilken grad presidenten kan bruke militære styrker til å slå ned sivile opptøyer eller håndheve føderal lovgivning, sier Stenseth.

Dette var mye omtalt før jul, særlig etter at Trump utplasserte styrker i Los Angeles, Portland og Chicago.

Stenseth viser til at det finnes en lov i USA som forbyr bruk av militæret mot sivile, med noen få unntak. Trump forsøkte å bruke et slikt unntak ved å ta kontroll over delstatlige nasjonalgarder.

- Trump har imidlertid pekt på «Insurrection Act», som gir presidenten mulighet til å bruke hele det militære apparatet for å slå ned opprør eller håndheve føderal lov. Dette er en slags «rød knapp» han kan trykke på, sier han.

- Juridisk limbo

Men selv om Trump faktisk skulle gå til det skrittet å ta Grønland militært, eller danskene skulle si ja til å «gi fra seg» øya, er det ikke slik at presidenten alene kan innlemme nytt territorium i USA, påpeker Stenseth.

- Det må Kongressen gjøre. Inntil Kongressen vedtar det, vil Grønland være i en slags juridisk limbo.

Han minner om at det ikke er nytt at USA kjøper territorier – som «Louisiana-kjøpet» og Alaska – og at president Truman også ønsket å kjøpe Grønland etter andre verdenskrig.

- Så tanken er ikke så fremmed i amerikansk historie, men den virker uvant for oss, sier jusprofessoren.

Selv om Trump skulle finne smutthull i lovverket, er det uansett Kongressen som har siste ord, understreker Stenseth.

- Hvordan dette vil utspille seg, blir spekulasjoner, men det virker som det er en viss bestemthet i Trumps krets for å gjennomføre dette, sier Stenseth, og viser i likhet med Mjelde til at det tilsynelatende er skepsis til Grønland som mulig mål innad i Trumps parti.

- Virker bestemt

Til sjuende og sist er det Kongressen som bestemmer, og der er flertallet tynt, sier Stenseth.

- Men det som er ganske sikkert, er at administrasjonen virker bestemt på å gjennomføre dette, på den ene eller andre måten.

Man skal heller ikke undervurdere hvor grundig slike operasjoner kan være planlagt, sier Stenseth, og viser til USAs aksjon i Venezuela, der president Nicolás Maduro og hans familie ble hentet ut og nå sitter fengslet i USA.

- Den operasjonen hadde vært planlagt lenge og grundig, og vi vet jo ikke om det foreligger konkrete planer for Grønland, som ingen vet om enda.

Stenseth viser til at flere amerikanske presidenter har brukt militærmakt uten kongressens godkjenning tidligere. Selv om Kongressen formelt erklærer krig, har ulike presidenter - som militært øverstkommanderende - påberopt seg stor handlefrihet.

- Lovverket som regulerer dette, har ofte vage ordlyder og veldig lite rettspraksis. Det gir stort spillerom for begge parter til å hevde at de har retten på sin side - uten at man egentlig vet det sikkert.

USA-ekspert Hilmar Mjelde viser til at også kongressvalget i november kan få noe å si i Grønland-saken, men at det amerikanske mellomvalget sjeldent pleier å handle om utenrikspolitiske saker.

- Kanskje vil Trump snart skifte fokus og slutte å snakke om Grønland, i alle fall inntil videre. Da vil det neppe bli noe tema i valgkampen, som aldri pleier å handle om utenrikspolitikk, sier Mjelde.