Handelskrigen som stadig blusser opp, peker seg ut etter Donald Trumps første år tilbake i Det hvite hus.

Ett år med Trump: – En parodi

Truls Lier

Kortversjonen

1. januar er det et år siden Donald Trump ble innsatt som USAs president for andre gang.
Handelskrig har preget året. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen kaller tollsjokket 2. april «en parodi på ansvarlig politikkutforming».
Angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell står også igjen som oppsiktsvekkende fra det siste året, mener eksperter.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

– Vi har en president i USA som sier ting hver dag som ingen president har sagt før. Og vi har en president som i alle fall en gang i uken gjør ting som ingen president har gjort før.

Slik oppsummerer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen det første året med Donald Trump tilbake i Det hvite hus.

Tirsdag 20. januar er det ett år siden Trump ble sverget inn.

– Det er ikke én setning av det han har sagt som røper at han har noen innsikt i eller forståelse for hvorfor vi har de institusjonene som vi har, hverken i USA eller i forholdet mellom USA og resten av verden, sier Andreassen.

Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets

– En parodi

Grønland-krisen med trusler om straffetoll er det siste kapittelet.

Handelskrig, budsjettkrise og nedstenging, ICE-pågripelser, Zelenskyj-krangel, sentralbankangrep, Elon Musk, havvindstans, kryptoboom og dollarfall er bare noe av det Trump har brukt tiden på det siste året.

Øyeblikket som står tydeligst igjen for både Andreassen og for Christian Lie, sjefstrateg i Formue, skjedde 2. april.

– Det er nok papp-platene, sier Andreassen.

– Jeg vil nok si det er «Liberation Day». Spesielt det at noen fant ut at de tollsatsene som sto på de berømte tavlene han viser frem med veldig høy sannsynlighet var beregnet via ChatGPT, sier Lie.

Donald Trump varslet tollsatser mot så godt som hele verden i starten av april, noe han selv kalte «Liberation Day». Selve presentasjonen ble gjennomført ved at han holdt opp tavler med de nye tollsatsene på.

– Når vi leser forhistorien om hva som skjedde så er det jo en parodi på ansvarlig politikkutforming. Det positive er at han har gitt etter når det ble for gærent, sier Andreassen.

Noen av «høydepunktene» fra året med Trump

Donald Trump sverges inn som USAs 47. president 20. januar 2025.
Mexico, Canada og Kina trues med toll fra 1. februar i løpet av de aller første dagene. Straffetollene som ble varslet, deretter utsatt og så innført var startskuddet for Trumps handelskrig.
USAs trekkes ut av Parisavtalen og Verdens helseorganisasjon (WHO) rett etter innsettelsen.
USA endrer sitt offisielle navn på Mexicogolfen til «Amerikagolfen».
Stemningen var tidvis hissig mellom Trump og Ukraina Volodymyr Zelenskyj da de møttes i Det hvite hus i slutten av februar.
Trump ber igjen om at sentralbanken kutter renten.
Visepresident JD Vance besøker Grønland.
Med tollsjokket 2. april varsler Trump økt toll mot mer eller mindre hele verden.
Verdens børser raser etter tollsjokket. En uke etter skyter aksjemarkedene opp igjen da «tollpausen» med lavere sats annonseres.
Trump opphever den gjeldende definisjonen av «dusjhode», som gir mindre restriksjoner på antall liter vann som kan strømme gjennom et dusjhode per minutt. – Jeg liker å ta en god dusj og ta vare på det vakre håret mitt, sa Trump.
Flere bedrifter og delstater saksøker Trump, fordi de mener han ikke kan bruke kriseloven han brukt til å innføre økte tollsatser.
Trump-administrasjonen gir en stoppordre til Equinors havvindprosjekt Empire Wind 1 i New York. Equinor får så fortsette prosjektet igjen i mai. En ny pause blir innført i desember, før en domstol i januar ga Equinor lov til å fortsette tross stoppordren.
Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg møter Trump i Det hvite hus.
Storbritannia og USA blir enige om en handelsavtale. Dette er den første av avtalene som landes under «tollpausen».
«Big Beautiful Bill», Trumps budsjettforslag og skattepakke, vedtas og signeres i starten av juli.
Elon Musk takkes av som del av Trump-administrasjonen i slutten av mai. Musk kritiserer senere Trumps skattepakke, og de to går til frontalangrep på hverandre.
USA bomber atomanlegg i Iran i juni, under luftangreps-krigen mellom Israel og Iran.
Statistikk-sjef Erika McEntarfer Bureau of Labor Statistics får sparken.
EU og USA lander tollavtale.
Norge inngår ikke noen handelsavtale med USA, og amerikanerne øker tollen på norske varer til 15 prosent fra 1. august.
Trump prøver å sparke sentralbanktopp Lisa Cook, basert på anklager om boliglånssvindel.
Trump-rådgiver Stephen Miran nomineres og godkjennes som nytt styremedlem og rentesetter i USAs sentralbank.
USAs statsapparat stenger ned 1. oktober, etter at Kongressen ikke ble enig om en budsjettavtale. Nedstengingen varer i 41 dager.
Kinas president Xi Jinping og Trump møtes under et toppmøte i Sør-Korea, der USA og Kina blant annet ble enige om tollreduksjoner.
USA angriper Venezuela i starten av januar. Amerikanske styrker fanger Venezuelas president Nicolás Maduro og kona, som flys ut og skal stilles for retten i USA.
USAs sentralbank forteller at Justisdepartementet har åpent etterforskning mot sentralbanksjef Jerome Powell.
Trump varsler straffetoll mot land som handler med Iran.
Trump gjentar at han mener USA bør overta Grønland. Han truer med straffetoll mot åtte land, inkludert Norge og Danmark, om det ikke inngås en avtale om kjøp av Grønland.

Opptrappingen av handelskrigen skapte voldsomme markedsutslag og kraftig børsfall – og ble en uke senere satt på «pause» med en lavere sats. Etter måneder med forhandlinger og tolltrusler ble satsene i mange tilfeller justert ned fra de opprinnelige nivåene, blant annet gjennom handelsavtaler.

Om tollene er lovlig innført, skal USAs høyesterett snart ta stilling til.

Lie påpeker at man i starten av april var redde for at dette kunne «knekke verdensøkonomien og finansmarkedene», men at markedene kom seg igjen – og man egentlig ikke fikk de negative konsekvensene mange hadde fryktet.

Christian Lie

Sjefstrateg hos rådgivnings- og forvaltningsselskapet Formue

En av forklaringene er ifølge sjefstrategen at nesten ingen land, med unntak av Kina og Canada, kom med klare motsvar.

– Man fikk ingen eskalerende handelskrig.

– Amerikanske aksjer er ikke lenger så dominerende

På tross av tolluroen, har det vært et positivt 2025 for aksjemarkedene. I USA steg samleindeksen S&P 500 mer enn 16 prosent, mens teknologiindeksen Nasdaq endte opp drøyt 20 prosent.

Det er likevel et hakk bak utviklingen for hele markedet, målt med globale verdensindekser.

– Det som er interessant er at fremvoksende markeder eksempelvis gjorde det bedre enn de amerikanske for første gang siden 2017, sier Lie.

Sjefstrategen forklarer at man så en økende interesse for aksjer utenfor USA, som i Europa og fremvoksende markeder. Mange investorer ønsket å ta ned den betydelige overvekten i amerikanske aksjer.

Se noen av øyeblikkene fra Trump-året:

-

– Amerikanske aksjer er ikke lenger så dominerende som det de har vært. Det skyldes nok litt et år med Trump og politikken han fører, spesielt med trusselen mot sentralbankens uavhengighet, sier Lie.

AI-boomen har også vært en sterk bidragsyter til oppgang for aksjemarkedet, der teknologikjempene har trukket oppover.

USAs økonomi har vokst under Trump, men Harald Magnus Andreassen påpeker at en betydelig del av den økonomiske veksten stammer fra de enorme investeringene som gjøres innen AI.

– Hadde vi ikke hatt denne superoptimismen, hadde det nok ikke vært like morsomt å være president i USA i dag, sier sjeføkonomen.

Powell mot Trump

Angrepene fra Trump mot USAs sentralbanksjef Jerome Powell, stikker seg ut for både Andreassen og Lie.

Fed-sjefen har fått mye kjeft av presidenten det siste året.

Trump har hamret løs om at han vil ha lavere renter, tidvis hintet om at han vil prøve å sparke Powell, og kalt sentralbanksjefen «dum», «tosk», en «stor taper» og «Mr. Too Late».

Nå etter nyttår har Justisdepartementet åpnet etterforskning mot Fed-sjefen. Selv var Powell klokkeklar på at det henger sammen med det politiske presset fra Trump.

– Hvis jeg skal si noe som jeg kommer til å huske, så er det faktisk Powells svar på at myndighetene prøver å reise sak mot ham. Jeg vet ikke om noen statstjenestemann i USA har sagt noe lignende mot en president, sier Andreassen.

Sentralbanksjef Powell sa blant annet at «dette handler om hvorvidt Fed vil være i stand til å fortsette å sette renten basert på fakta og økonomiske forhold – eller om pengepolitikken i stedet vil styres av politisk press og trusler».

– Skremmende

Det mest overraskende med Trump det siste året er for Andreassen at det ikke har vært større motstand innad i det republikanske partiet.

For Lie har det mest overraskende vært hvor «unhinged», eller grenseløs, Trump har vært.

Begge merket seg ved uttalelser fra presidenten tidligere i januar. I et intervju med New York Times sa Trump at makten hans som president kun er begrenset av «min egen moral, mitt eget sinn».

– Det er det eneste som kan stoppe meg, mente presidenten.

Det betyr «i prinsippet at han har ingen begrensninger», sier Lie.

– Når man ser at han truer Minneapolis med å sette inn militæret, så er det klart at det som skjer der borte er skremmende.

Herold