Herold

Samtidig vurderer EU gjengjeldelsestoll på 1000 milliarder kroner mot USA, ifølge storavis.

Saken oppsummert

• EU-president Antonio Costa kaller inn til krisemøte etter Donald Trumps toll-trusler mot åtte europeiske land.
• EU vurderer å svare med tollsatser verdt 1000 milliarder kroner og å bruke sitt nye anti-tvangsinstrument, «handelsbazookaen».
• Trump sier toll-truslene er en reaksjon på Nato-landenes økte militære tilstedeværelse på Grønland de siste dagene.
• Nato-landene, inkludert Norge, avviser at det er noen trussel, og understreker at det er koordinert med USA og Nato.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

EU-president Antonio Costa vil kalle inn topplederne i EU til et ekstraordinært møte de kommende dagene, skriver han på X søndag kveld.

– Gitt betydningen av den siste tids utvikling, og for å koordinere oss ytterligere, har jeg besluttet å innkalle til et ekstraordinært møte i Det europeiske råd i løpet av de nærmeste dagene, skriver Costa.

Samtidig vurderer EU tollsatser verdt 1000 milliarder kroner mot USA som et motsvar på Donald Trumps trusler, ifølge Financial Times.

EU-kilder sier derimot til Reuters at EU ikke har konkrete planer for mottiltak nå, og at unionen er oppsatt på å finne en diplomatisk løsning.

I går truet Donald Trump en rekke allierte med toll fordi de har sendt små militære styrker til Grønland. I dag svarer landene.

Tidligere søndag møttes ambassadørene i EU. Costa sier møtet ga bekreftelse på at medlemslandene er enige blant annet om støtte til og solidaritet med Grønland og Danmark.

EU-landene er også beredt til å forsvare seg mot enhver form for tvang, skriver Costa.

Norge er ikke med i EU.

Felles uttalelse

I en felles uttalelse fra Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia søndag heter det at «tolltruslene undergraver transatlantiske relasjoner».

– Vi står i full solidaritet med Danmark og Grønlands folk, skriver landene.

Lørdag truet USAs president med å innføre 10 prosent toll allerede 1. februar.

– Tollen vil løpe frem til en avtale er oppnådd for kjøp av Grønland, skrev Trump på Truth Social.

Tollen er ment som en amerikansk reaksjon på at de allierte har sendt militære forsterkninger til Grønland.

Lørdag ettermiddag kom Norge og de andre landene med uttalelser hver for seg. I dag kommer de med en felles melding:

– Tolltruslene undergraver transatlantiske relasjoner og risikerer en farlig, nedadgående spiral.

Arctic Endurance: – Ikke en trussel

I Trumps melding var det tydelig at presidenten var provosert over at Nato-landene hadde sendt små militære forsterkninger til Grønland.

Forsvarspersonellet deltok på øvelsen «Arctic Endurance» på Grønland.

Norge bidro med to oberstløytnanter. Trump sa landene hadde reist til Grønland med «ukjente formål»

– Dette er en svært farlig situasjon for vår planets sikkerhet, trygghet og overlevelse, skrev Trump.

I svaret i dag skriver Nato-landene at den danske øvelsen på Grønland «ikke er en trussel mot noen». De skriver at formålet med øvelsen var å styrke sikkerheten i Arktis.

Den italienske statsministeren Giorgia Meloni, som er kjent for å ha et godt forhold til Trump, ringte den amerikanske presidenten i dag.

Ifølge henne hadde det vært et «problem med forståelse og kommunikasjon» rundt de militære bidragene.

Italias statsminister Giorgia Meloni møtte president Trump i Det hvite hus 17. april i fjor.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa på en pressekonferanse søndag ettermiddag at USA var klar over at Norge sendte to stabsoffiserer til Grønland. Offiserene er på Grønland for å planlegge Nato-øvelser på øya i fremtida, ifølge Støre.

– Reisen har vært nært konsultert med USA og alle andre allierte i Nato, sa Støre.

Samtidig melder den tyske avisa Bild at tysk personell allerede har reist fra Grønland.

I går ble det meldt at de ville bli lengre enn planlagt, men nå har de altså dratt Det har ikke kommet noen offisiell begrunnelsene på årsaken til dette.

Nato-sjef Mark Rutte har snakket med Trump om sikkerhetssituasjonen på Grønland.

– Vi vil fortsette å jobbe med dette, og jeg ser fram til å treffe ham i Davos til uken, skriver Rutte på X.

Vil be EU bruke «handelsbazooka»

De nye tollsatsene kan trå i kraft allerede om to uker. De åtte landene som er truet melder at de vil stå samlet og være koordinerte i sin respons.

Den danske utenriksminister Lars Løkke Rasmussen minnet på en pressekonferanse i Oslo søndag ettermiddag at Danmark er en stor investor i USA.

– Det betyr også at vi har litt muskelkraft, når vi flekser våre muskler kollektivt og solidarisk. Og det skal vi selvfølgelig gjøre. Men det er ikke her på et pressemøte i Oslo at jeg skal stå og designe Europas konkrete motsvar, sier Løkke Rasmussen.

Samtidig hagler det inn med internasjonale reaksjoner på Trumps utspill:

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er glad for støttemeldinger fra europeiske kollegaer.

– Det er ikke vi som søker konflikt. Og jeg er glad for de enslydende meldingene fra resten av kontinentet: Europa lar seg ikke utpresse, skriver hun på Facebook.

Tidligere ambassadør til USA og Israel snakker om Trumps nye tollsatser

Nå vurderer EU hvordan de skal svare hvis Donald Trump gjør alvor av truslene. Søndag klokken 17 skal EU-ambassadører samles i Brussel for å diskutere situasjonen.

Ifølge nyhetsbyrået AFP er Frankrikes president Emmanuel Macron klar til å ta i bruk den såkalte «handelsbazookaen» mot USA.

Anti-tvangsinstrumentet, Anti-Coercive Instrument (ACI), ble vedtatt i 2023. Instrumentet gjør det mulig for EU ikke bare å gjengjelde toll, men også å legge restriksjoner på import og eksport.

Det har aldri tidligere vært brukt. Det ble innført som en måte å avskrekke og svare på økonomisk press og slik beskytte medlemslandenes interesser.

Interessert i å følge med på det som skjer i verden? Følg utenriksredaksjonens podkast her: