Skinka som ble storpolitikk
Du tuller ikke med italiensk skinke, ost og olivenolje. Det har Brussel fÄtt erfare.
Skinka som ble storpolitikk
Italienske stemmer. De klaprer som maskingevÊr. Det lukter olivenolje, hvitlÞk og ferskt kjÞtt. Skinker henger pÄ rad og rekke.
â Dette er et sunnere fett. Det er annerledes, sier slakteren Julia Fiorentina. Hun stĂ„r med skinke fra sin egen gĂ„rd.
PĂ„ et matmarked i Roma dyrkes kjĂŠrligheten til italiensk mat. Men den italienske skinka og olivenoljen trues av Brussel. Og matskalaen Nutri-score.
PÄ supermarkedet i EUs hovedstad er alt velordnet. Det er god plass, folk snakker lavt. I organiserte hyller ligger varene, de fleste har en bokstav pÄ seg. Og en farge. PÄ skalaen som heter Nutri-score.
A pÄ grÞnn bakgrunn er bra.
E pÄ rÞd bakgrunn gir dÄrligst karakter
Det som slÄr dÄrligst ut i algoritmen er kalorier, salt, sukker og fett, forteller Sarah Dries, seniorrÄdgiver ved sunnhetsinstituttet i Flandern.
Hun snakker om Nutri-score. Matskalaen som er pÄ det meste av emballasjen i land som Belgia, Frankrike, Tyskland og Spania. I flere land er den obligatorisk hvis man skal merke mat. EU har et mÄl om Ä innfÞre Nutri-score i alle medlemsland.
â De har mĂ„lt dette i Frankrike. Der sĂ„ de at folk tok sunnere valg nĂ„r merkingen var pĂ„ pakningen, sier Sarah Dries.
Hun fortsetter:
â Vi gjorde en mindre studie i Belgia med barn og ungdom. Selv uten Ă„ forklare hva merkingen betydde, tok de sunnere valg nĂ„r det var en etikett pĂ„ emballasjen.
Men blir det en skala for hele Europa? Problemet er at skalaen kolliderer fullstendig med middelhavskostholdet.
PÄ Nutri-score i Belgia fÄr Italias stolthet, olivenoljen, bare karakter D.
En annen stolthet, den italienske skinka, fÄr den dÄrligste karakteren: E.
â Det er pĂ„ grunn av den hĂžye mengden mettet fett, og sannsynligvis ogsĂ„ pĂ„ grunn av mengden salt som er brukt i produktet, sier Sarah Dries.
Det har fÄtt Italia og statsminister Giorgia Meloni til Ä se rÞdt.
Utenfor ikoniske Colosseum i Roma er det dekket et bord. Det er de deiligste italienske rÄvarer og retter.
Her sitter statsminister Meloni. Langt fra supermarkedet i EUs hovedstad.
Hun snakker om det hun kaller italiensk identitet og kultur. Og hun nekter Ă„ ta i bruk Nutri-score.
Det handler om Êre. Og penger inn. Maten, gastronomien, har ogsÄ blitt storpolitikk.
Noen mener det mÄ kalles: Gastro-nasjonalisme.
Vi tar med en pakke italiensk skinke, Prosciutto di Parma, til Roma. Den er merket med E, dÄrligste karakter.
PÄ matmarkedet ser slakteren Julia pÄ den.
â MĂ„ler de ikke kvalitet pĂ„ noen mĂ„te? SpĂžr hun.
Hun henter fram skiver av egen skinke. Denne er bedre og annerledes, mener hun
â Den er ganske feit?
â Men dette fettet er et annerledes fett. For med en gang du smaker det, kjenner du at det er sĂžtt - det er ikke usunt fett, sier hun.
Landskapet bĂžlger. Vi tar med pakken med italiensk skinke fra Brussel videre. Ut av Roma.
Noen steder skjÊrer vinrankene i terrenget. Andre steder duver de milde olivenlundene. En ny Äskam, en ny smÄby, med en kirke som stolt kikker mot himmelen.
Midt i en olivenlund ved Zagarolo stÄr Ivano Bruno. Her tilbyr han og kona seng og frokost. Og han fÄr laget sin egen olivenolje fra egen gÄrd.
â Det er en vane, det er en tradisjon! Du vet, vi vokser opp, olivenolje pĂ„ brĂždet, du vet, det er en del av livet vĂ„rt, sier Ivano.
Hva stÄr pÄ spill i Italia? BÄde Êre og penger.
Det som fÄr dÄrligste karakter, D og E i Nutri-score, slÄr ut helt annerledes pÄ en annen skala.
NasjonalfĂžlelse-skalaen.
PÄ den skalaen i Italia fÄr olivenoljen A. Skinka A. Parmesanen A.
Med en D eller E pÄ pakkene kan italiensk mat selge dÄrligere. Pengene vil forsvinne.
PÄ Colosseum blafrer de italienske fargene. Det lyser opp en tekst pÄ fasaden. La Cucina de Italiana, den italienske kokekunst, stÄr det.
Like etter legger Giorgia Meloni ut en seiersvideo i sosiale medier.
Italiensk kokekunst har fÄtt utmerkelsen verdensarv av [Unesco](http://Et FN-organ for Ä ta vare pÄ kultur og verdensarv). Meloni holder kort etter en tale som blir vist pÄ de stÞrste TV-kanalene.
«Vi er de fÞrste i verden til Ä motta denne anerkjennelsen, som hedrer hvem vi er, hedrer vÄr identitet. For oss italienere er matlaging mer enn bare mat, det er mer enn bare en samling oppskrifter. Det er mye mer: det er kultur, tradisjon, arbeid og rikdom.»
Meloni har vunnet en stor seier. Og de store nÊringsorganisasjonene tar det ogsÄ som en seier over Brussel.
Nutri-score som en obligatorisk EU-skala mÄ vÊre dÞd, sier de.
Kampen har pÄgÄtt siden 2017. Da begynte EU en jobb med sikte pÄ Ä innfÞre Nutri-score i hele unionen.
Opprinnelig var den fransk. EtterpÄ har Belgia og flere land i Vest-Europa innfÞrt den helt eller delvis.
EU mente den kunne hjelpe folks helse. Salt, sukker og fett skulle tas. Det var bare et problem.
Det ble fort klart at middelhavsomrÄdet kom svÊrt dÄrlig ut. Ekstra virgin olivenolje fikk ofte en D, skinke ofte en E, de klassiske ostene C, D eller E.
Karakterene pÄ skalaen skiller ikke mellom bra og dÄrlig fett, mener kritikere. Skalaen mÄler dessuten maten per 100 gram. Det betyr at skinke og en del ost kommer dÄrlig ut.
I det lille kjĂžkkenet i Zagarolo en time utenfor Roma er det aktivitet. Det spraker fra hvitlĂžk som blir lett stekt i olivenolje.
Ivano Bruno, hotelleier og kokk, er litt i tvil. Til slutt tar han seg rÄd til Ä bruke av egen olivenolje. Edle drÄper etter en litt dÄrlig innhÞsting.
Vi har ogsÄ med pakken med den italienske skinka fra kjÞpesenteret i Belgia.
â SĂ„ vidt jeg vet har ingen dĂždd av skinke. Men kanskje vi dĂžr pĂ„ grunn av antibiotikaen i den, heller enn saltet. Og plasten â vi burde bry oss mer om hvor kjĂžttet kommer fra og dritten det er pakket inn i, heller enn saltet.
Sarah Dries, som gir helserÄd i Belgia, tror Nutri-score kan komme i hele EU.
â Jeg tror den kan det, vi har allerede noen retningslinjer i EU nĂ„r det gjelder merking pĂ„ pakker. SĂ„ det kan vĂŠre noe som EU foreslĂ„r Ă„ gjĂžre obligatorisk i hele Europa.
Men tĂžr EU Ă„ gjĂžre det?
En talsmann fra EU-kommisjonen sa nylig at en obligatorisk matskala ikke er skrinlagt. Men fulgte opp med at det er «komplekse utfordringer» med Ä finne en felles lÞsning.