Herold

Mest engster vi oss for Russland. Men vår nærmeste allierte seiler opp på en klar andreplass, viser ny meningsmåling.

Det skorter ikke på advarslene. I Tyskland snakkes det hyppig om at Russland kan være klar til å angripe Nato-land innen tiåret er slutt, omtalt av blant annet tyske Tagesschau.

Også mange nordmenn kjenner på en uro, viser en ny meningsmåling utført av Norstat for NRK.

Her svarer tre av fire at de er bekymret for at Russland i året som kommer vil kunne true Norges sikkerhet.

NRKs og Norstats meningsmåling

Undersøkelsen er utført av Norstat på vegne av NRK. Den baserer seg på svar fra et representativt utvalg nordmenn, med totalt 1032 respondenter. Svarene ble hentet inn i perioden 12.–14. januar.

Deltakerne ble blant annet spurt om hvor bekymret de er for at Russland, USA, Kina, Iran og Nord-Korea vil kunne true Norges sikkerhet i løpet av 2026.

De ble bedt om å velge et alternativ fra 1 til 5. Alternativ 1 og 2 var ikke eller lite bekymret. Alternativ 3 til 5 er noe, ganske eller meget bekymret.

• 77 prosent er noe, ganske eller meget bekymret for Russland (meget bekymret: 15 prosent)
• 65 prosent er noe, ganske eller meget bekymret for USA (meget bekymret: 12 prosent)
• 34 prosent er noe, ganske eller meget bekymret for Kina (meget bekymret: 2 prosent)
• 18 prosent er noe, ganske eller meget bekymret for Iran (meget bekymret: 1 prosent)
• 14 prosent er noe, ganske eller meget bekymret for Nord-Korea (meget bekymret: 1 prosent)

Kvinner og yngre voksne under 50 år bekymrer seg mer enn menn og personer over 50 år.

Det er en større forskjell mellom svarene basert på kjønn og alder for USA, enn for de øvrige landene:

• 73 prosent av kvinner er noe, ganske eller meget bekymret for sikkerhetstrusselen fra USA, mot 54 prosent av menn
• 70 prosent av voksne under 50 år er noe, ganske eller meget bekymret for sikkerhetstrusselen fra USA, mot 55 prosent av de over 50 år

Deltakerne ble også spurt om å vurdere sannsynligheten for hendelser i 2026. Skalaen var på 1-4, der 1 og 2 var helt usannsynlig og lite sannsynlig. 3 og 4 var ganske eller svært sannsynlig.

• 36 prosent mente det er ganske eller svært sannsynlig at USA ender opp med å kontrollere Grønland
• 39 prosent mener det er ganske eller svært sannsynlig at USA går ut av Nato
• 38 prosent svarte at de tror det er ganske eller svært sannsynlig at andre europeiske land blir direkte militært involvert i Ukraina-krigen

Til slutt ble deltakerne spurt om å peke ut hendelsen eller katastrofen man er mest bekymret for at skal ramme Norge i 2026.

• 40 prosent svarte at de er mest bekymret for at Norge blir innblandet i en større militær konflikt
• 26 prosent svarte at de er mest bekymret for kritisk teknologisk svikt eller cyberangrep
• 14 prosent svarte at de er mest bekymret for alvorlige ekstremværhendelser
• 11 prosent svarte at de er mest bekymret for terrorangrep
• 3 prosent svarte at de er mest bekymret for ny pandemi

For de to første alternativene (større militær konflikt og teknologisk svikt eller cyberangrep) er forskjellene mellom kjønnene størst.

• 52 prosent av kvinner valgte større militær konflikt, mot 28 prosent av menn.
• 31 prosent av menn valgte teknologisk svikt eller cyberangrep, mot 20 prosent kvinner.

Men Russland er ikke det eneste landet vi uroer oss for. Meningsmålingen avslører nemlig noe annet, kanskje mer overraskende:

To av tre svarer at de er bekymret for at USA kan true norsk sikkerhet i 2026.

Undersøkelsen ble avsluttet 14. januar, før Donald Trump truet med toll mot Norge hvis han ikke får kjøpe Grønland.

Kvinner og unge er mest bekymret

– USA er vår viktigste allierte, gjentok statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) nylig i et intervju med VG.

Det er den offisielle norske linjen.

Likevel viser NRKs og Norstats meningsmåling at nordmenn er mer bekymret for USA enn Kina, Iran og Nord-Korea, land som har blitt utpekt til å være Norges største sikkerhetsutfordringer av PST og E-tjenesten.

Folk ser på Kinas leder Xi Jinpings nyttårstale i Beijing 31. desember.

Den ferske meningsmålingen viser at kvinner og voksne under 50 generelt bekymrer seg mest, og at forskjellene mellom kjønn og alder er større for USA enn for de øvrige landene.

Undersøkelsen viser også at mer enn hver tredje nordmann tror at det er sannsynlig at USA i år vil ta kontroll over Grønland.

Nesten samme andel spår at USA forlater Nato.

En dansk soldat foran Danmarks Arktisk kommando i Nuuk på Grønland.

NRK har kontaktet Statsministerens kontor (SMK) og Utenriksdepartementet (UD) for en kommentar om meningsmålingen. SMK henviser til UD, som ikke har ønsket å kommentere.

– Det er jo skummelt, sier Ronja Klippenberg på spørsmål om hva hun tenker om at så mange bekymrer seg for USA.

NRK møter henne og Kia Karstensen inne på Oslo S. Men de to er ikke nødvendigvis så engstelige selv.

– Det kan jo være skummelt hvis USA angriper Grønland. Men jeg vet ikke om vi tenker så mye på hva som kan skje med Norge, sier Karstensen.

Ruth Fjeld sier på sin side at hun tror det er en fare for at USA kan være en sikkerhetstrussel for Norge.

– Vi må ikke være naive. Når vi ser alt som har skjedd i det siste, blir man jo litt bekymret, sier hun til NRK.

Fjeld er heller ikke overrasket over funnene.

– Når vi ser usikkerheten rundt omkring i verden så er det ikke rart at vi tenker sånn. Det må jeg si.

Peter Rieber-Mohn forteller at han ikke føler at USA kan true norsk sikkerhet.

– Det er nifst det som skjer, og uforutsigbart. Men jeg føler ikke noen frykt akkurat for at vi er truet, sier han til NRK.

«Den store jokeren»

– Iran?

– Næh.

– Kina?

– Delvis.

– USA?

– Ja.

– Russland?

– Veldig.

– Av den enkle grunn at de har militarisert samfunnet fra topp til bunn. Og når man militariserer, så er det for å bruke de virkemidlene.

Iver B. Neumann, diplomati-forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, svarer på hvilket land han mener kan true Norges sikkerhet i år. Resultatet speiler NRK og Norstats meningsmåling.

– USA er den store jokeren, sier Neumann til NRK.

– Hvis de faktisk tar Grønland, som er en mulighet, så ser vi altså på en situasjon hvor USA og Europa går hver sin vei etter å ha vært veldig tette i 80 år. Det vil være en stor endring i norsk politikk.

Fra garantist til utfordrer

Han understreker likevel at USA absolutt ikke er Norges største trussel. Likevel er Neumann ikke overrasket over at så mange uroer seg for vår nærmeste allierte, som man tidligere har stolt på.

Uforutsigbarheten og brutte forventninger kan bidra til å gjøre folk ekstra bekymret:

– Det har definitivt sunket inn at verden ikke er som før. Sikkerhetsgarantien er mye mindre verd enn den var, og kanskje i ferd med å bli verdiløs.

Neumann er heller ikke overrasket over at unge voksne bekymrer seg mest. Generasjonen opplevde aldri den kalde krigen. Krig og konflikt har man hatt på avstand.

– For oss som har vært med en stund, så er det som skjer nå, en tilbakekomst til noe vi har opplevd før, sier Neumann.

– Mens for unge mennesker så er det et sjokk at vi faktisk også er utsatt, og at verden er mye nærmere med sitt kaos enn det de har trodd.

Samtidig mener den erfarne forskeren at uroen for USA ikke er uberettiget. Neumann utelukker ikke at USA kan bruke militærmakt for å ta Grønland:

– Da har vi plutselig en situasjon hvor USA pleide å være en sikkerhetsgaranti, men er blitt en sikkerhetsutfordring.

Men det er ikke alle resultatene i meningsmålingen som Neumann deler.

Andre farer enn krig

I meningsmålingen ble deltagerne også bedt om å peke ut hvilken hendelse eller katastrofe som de er mest bekymret for at skal ramme Norge i løpet av 2026.

Av fem alternativer, svarte 40 prosent at «Norge blir innblandet i en større militær konflikt».

På andreplass havnet «kritisk teknologisk svikt eller cyberangrep» (26 prosent). Så fulgte ekstremvær (14 prosent), terrorangrep (11 prosent) og en ny pandemi (3 prosent).

– Det er nok overdrevet. Forskjellige typer cyberangrep skjer jo mens vi sitter her. Det vet vi foregår. Og risikoen for at vi skal få en full krig i Norge er veldig liten, sier Iver B. Neumann.

– På lengre sikt er det en ganske tøff situasjon når Europa skal greie seg selv mot verden. Men vi er ikke der i 2026, altså.

Inne på Oslo S forteller Ruth Fjeld at direkte krigsfrykt ikke er noe hun tenker på.

– Men det er klart at jeg har tenkt at kanskje noen må ut og kjempe, sier hun til NRK.

– Det er en helt ny tanke for oss som ikke har opplevd de dagene.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: