Samfunnsøkonom Steinar Juel tror det er høy terskel for at Trump rapper norske verdier, men at det er større sjanse enn før.

Frykter at USA fryser Oljefondets midler

• Jorun Gaarder
• Camilla Knudsen

Kortversjonen

• Samfunnsøkonom Steinar Juel i tankesmien Civita mener sannsynligheten for at Trump slår til mot Oljefondets investeringer i USA fortsatt er lav, men høyere enn før.
• Professor Karin Thorburn tror ikke Oljefondet er spesielt utsatt, men påpeker at Trump er «litt uberegnelig».
• Juel foreslår at fondet gradvis bør investere mindre i USA og spre risikoen mer.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

– Vi ser nå at det er så mye galskap som gjennomføres, at vi kan ikke utelukke noen ting. Det som syntes utenkelig for en uke siden, er plutselig en realitet, sier Juel til E24.

Juel er samfunnsøkonom i tankesmien Civita, og har tidligere jobbet i blant annet Norges Bank, Finansdepartementet og Nordea.

Han er ikke blitt noe mindre bekymret for Oljefondets eksponering i USA etter de siste utspillene fra Trump om straffetoll og Grønland.

Allerede i fjor vår sa han til E24-podden at han var mer bekymret for at USA skulle ta beslag i norske verdier enn for Trumps tollsatser.

– Hva kan USA og Trump gjøre?

–De kan fryse midler og de kan innføre en særskatt på renteinntekter vi får fra investeringer i statsobligasjoner. En slik særskatt har vært luftet tidligere i notater fra sentrale personer i administrasjonen.

Drøyt halvparten av Oljefondets investeringer er i USA. Dette inkluderte aksjer for 7.685 milliarder kroner, rentepapirer for 2.642 milliarder, og eiendom for 161 milliarder ved utgangen av juni i fjor.

– Høy terskel

Juel er klar på at terskelen for slike tiltak er «relativt høy», fordi det kan få store konsekvenser for hvordan markedet oppfatter amerikanske investeringer.

– Markedet er avhengig av tillit. Du investerer ikke penger hvis du ikke tror du kan få dem tilbake igjen, sier Juel.

– Sannsynligheten for det er fortsatt lav, men den er økt noe.

Steinar Juel, samfunnsøkonom Civita

Foto: Magne Antonsen / VG

Europeiske og amerikanske banker har fryst russiske midler etter invasjonen av Ukraina.

– Hvis USA greier å lage en story om at dette er isolert knyttet til at Norge oppfører seg dumt, så kan man dempe en slik markedsreaksjon noe, sier Juel.

– Tror ikke at det går så langt

Karin Thorburn, professor ved NHH (Norges Handelshøyskole), tror derimot ikke vi skal være bekymret for Oljefondets eksponering mot USA.

– Nei, ikke noe mer enn den for den økonomiske utviklingen, sier Thorburn.

– Med internasjonale investeringer, er det alltid en risiko for ekspropriasjon. Men jeg tror ikke at det går så langt.

– Vanskelig å gå etter Norge spesifikt

Den amerikanske skatteetaten IRS har foreslått innstramminger for statlige fond som investerer i unoterte selskaper og gjeld, ifølge Financial Times.

Oljefondssjef Nicolai Tangen har lobbet for at Oljefondet skal kunne investere i såkalt private equity, men foreløpig fått nei fra politikerne.

– Fordi vi bare har børsnoterte selskaper, er det vanskelig å tro at Trump kan gå etter Norge spesifikt, sier Thorburn.

Karin Thorburn, professor ved NHH.

Hun tror ikke USA kan bruke en lovhjemmel til å gå etter Oljefondets investeringer. Men om det innføres en beskatning av kapitalgevinst, vil det gjelde alle investeringer i USA, ikke bare norske.

I fjor kom det forslag om å ilegge statseide fond kildeskatt på utbytter fra amerikanske selskaper, men det ble lagt til side.

– Trump er litt uberegnelig, så «who am I to predict», sier hun.

– Investeringer bør vris

Oljefondet har hatt «undervekt» i USA i mange år. I praksis betyr at det fondet eier en større andel europeiske aksjer enn markedets størrelse skulle tilsi, og dermed mindre i USA.

Investeringene bør likevel vris mer mot europeiske, koreanske, japanske, australske og kanadiske markeder, mener Juel.

– Bør Oljefondet investere mindre i USA?

– Ja, etter hvert tror jeg det vil være klokt. Men Oljefondet er så stort at man kan ikke bevege seg kjapt her, men trenden over noen år bør går den veien.

– Vi kommer ikke utenom at vi må ha en god del i USA, fordi det er et så stort marked og så dominerende i kapitalmarkedet, sier Juel og understreker at dette må gjøres med «is i magen».

Europeisk deponi

Oljefondets midler i USA ligger i såkalte depoter, forklarer samfunnsøkonomen. Den amerikanske banken Citibank har avtale med Norges Bank siden 2014, om deponering av verdipapirer. Den amerikanske banken BNY Mellon har avtale om å levere backup depotbanktjenester.

Juel mener det er «lite klokt» å ha alt i amerikanske banker, og at noe burde fordeles til europeiske banker.

– Det er en stor jobb å endre, og kan oppfattes negativt av amerikanere. Men man bør gjøre dette i ro og mak, der man har en anbudskonkurranse for å gjøre dette.