Frustrert over norsk taushet
En forhandler for Colombias regjering snakker ut om Norges fredsinnsats i landet, og gir Donald Trump et råd.
Dagbladet i Colombia:
Frustrert over norsk taushet
En forhandler for Colombias regjering snakker ut om Norges fredsinnsats i landet, og gir Donald Trump et råd.
Kort fortalt
- USAs bortføring av Venezuelas president, Nicolás Maduro, øker presset på Colombias president Gustavo Petro. Han har fått beskyldninger om narkohandel av USAs president Donald Trump.
- I dette intervjuet trekker Angelika Rettberg ved Andes-universitetet i Bogota linjene tilbake til den norskstøttede fredsavtalen fra 2016, som ga den daværende presidenten Juan Manuel Santos Nobels fredspris.
- Ti år senere forhandler Colombias regjering med en jungel av narko- og geriljagrupper. I Catatumbo-regionen i nord er 100 000 mennesker drevet på flukt.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
BOGOTÁ (Dagbladet): USAs bortføring av Venezuelas president Nicolás Maduro øker presset på hans presidentkollega i nabolandet Colombia.
Også Gustavo Petro har fått trusler fra Donald Trump. Nå har striden gått over i en diplomatisk fase, men først etter at Trump har kalt Petro en «syk mann» som liker å selge USA kokain.
Dekan Angelika Rettberg ved Andes-universitetet i Bogotá, avviser Trump-påstanden om Petro.
Tips oss!
Har du tips eller opplysninger vi bør undersøke? Ring oss på 91600470 eller skriv til oss her:
- Jeg forsikrer at han ikke er en narkotrafikant, sier statsviteren og forskeren til Dagbladet.
Hun gjør det samtidig klart at Petro selv må bære mye av ansvaret for et anstrengt forhold til USA, med flere provoserende uttalelser.
Narko-involvert
Rettberg forklarer at Colombias krise med gerilja og væpnede narkobander har røtter mye lenger tilbake enn Petros maktovertakelse i 2022.
Hun trekker linjer tilbake til 2016, da den daværende presidenten sluttet fred med Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC), med Norge som en viktig tilrettelegger.
Da som nå, var Colombias geriljagrupper tungt involvert i narkohandel.
Selv om presidenten, Juan Manuel Santos, fikk fredsprisen for avtalen, mener Rettberg at det var flere ting som sviktet.
Kjenner geriljaen
- Den colombianske staten forberedte seg veldig lite for dagen etterpå, sier hun inne på kontoret sitt ved Andes-universitetet.
I årevis har Rettberg fulgt fredsprosessene i Colombia tett.
Hun har blant annet vært forsker, rådgiver for involverte nordmenn, og medlem i Colombias delegasjon i forhandlingene med FARCs gamle rival, Den nasjonale frigjøringshæren (ELN).
- Jeg kjenner ELN, sier Angelika Rettberg.
Den terrorstemplede geriljagruppa fortsetter å slåss, og opererer på begge sider av grensa til Venezuela i regionen Catatumbo i nord.
«Perverse insentiver»
Blant ting som sviktet med fredsavtalen i 2016, nevner Rettberg ideen om å hjelpe bønder som dyrket koka med å finne legale alternativer, som hun mener ga «perverse insentiver».
Koka er råvaren for kokain.
- Bønder som ikke dyrket koka, begynte med det for å få lån, sier hun til Dagbladet på kontoret sitt på Andes-universitetet.
Det ligger i gangavstand til bydelen La Candelaria, med brolagte gater, veggmalerier og gamle, små hus. I nærheten rager skyskraperne - en kontrast som er typisk for Bogotá.
I hovedstaden er det lite som minner om krigstilstanden i Catatumbo-regionen i nord. Der er over 100 000 drevet på flukt, etter at en strid mellom geriljagrupper eksploderte i januar i fjor.
Norges rolle
Under flere av Colombias fredsprosesser har Rettberg hatt kontakt med nordmenn som har bidratt. Hun har mye fint å si om Norges rolle som garantist og tilrettelegger.
- Norge har ledet an, og har vært veldig solide og stabile, sier hun.
Likevel legger hun ikke skjul på at samarbeidet med nordmennene til tider har vært frustrerende.
- En av oppgavene i slike forhandlinger er å bevare en lav profil. For meg som akademiker var det frustrerende, fordi jeg alltid ville at de skulle snakke og fortelle, og det gjorde de ikke. Det viser at de er veldig gode diplomater, sier hun.
Overfor Dagbladet har Norges ambassade valgt en liknende profil, og vil ikke la seg intervjue om Norges rolle i Colombias fredsprosesser.
Utpressing og sexhandel
En svikt etter fredsavtalen i 2016 som flere har påpekt, er at staten etter fredsavtalen var nokså fraværende i tidligere FARC-dominerte områder.
Dermed åpnet det seg rom for både FARCs gamle rival ELN - begge står politisk langt til venstre – og for andre væpnede grupper som kom til.
Deler av FARC brøt dessuten med dem som sluttet fred, og er nå aktive i en rekke fraksjoner.
Ti år etter fredsavtalen forhandler dagens president, Gustavo Petro, med det som har blitt en jungel av narko- og geriljagrupper. Norge er fortsatt med, som garantist og tilrettelegger.
Ifølge rapporter har de væpnede gruppene de siste årene utvidet repertoaret, og driver nå storstilt ulovlig gruvedrift, og mer utpressing og sexhandel enn før.
Temaet som mangler
Rettberg sier at mange av årsakene til oppblomstringen av væpnede grupper ikke er ting som styres av én regjering alene, og nevner narkohandelen som et eksempel.
Selv om mye gjennom årene har vært prøvd, ofte i samarbeid med USA og den nå radbrekte bistands-organisasjonen USAID, mener hun at én type tiltak har manglet.
- Det som alltid har manglet, er en samtale om folkehelse, sier Rettberg.
Hun mener Donald Trump med fordel kunne ha arbeidet mer mot bruken av narkotika.
- Etter alle disse angrepene mot båter i Stillehavet og i Karibia, angrepet og bortføringen av Maduro, og angrep på Colombia, er koka-prisen i New Yorks gater den samme, sier Rettberg og slår fast:
- Så lenge noen vil bruke noe, vil de finne en måte, og noen som vil tilby dem det.
- En gigantisk suksess
Tross svakhetene, går Rettberg ikke med på at situasjonen i Colombia er verre nå enn før fredsavtalen i 2016. Hun viser blant annet til mye lavere drapstall nå enn på 1990- og 2000-tallet.
Noe annet hun framhever som en stor seier, er at FARC-geriljaen som sluttet fred, har gått fra å brenne stemmeurner til å være et politisk parti.
- Det mener jeg er en gigantisk suksess.
Hun legger til at Colombia minnes det som har skjedd med større sannhet enn før, og anerkjenner ofrene mer.
Likevel avviser hun ikke at det er en svært alvorlig krise, det som foregår i Catatumbo og andre hardt rammede regioner.
- Skaper frykt
Donald Trumps aksjoner i Latin-Amerika den siste tida liker hun dårlig.
- Hos innbyggerne skaper det veldig mye frykt.
- Men hvilken effekt har det på situasjonen nord i Venezuela og Colombia, i Catatumbo?
- Det skaper, på nytt, migrasjon. Vi har informasjon om at ELN-folk på andre siden av grensa nå kommer tilbake til Colombia, sier Rettberg.
Hun tror ikke dette nødvendigvis i første omgang betyr flere angrep i Colombia, men at sikkerhetssituasjonen kan bli mer komplisert.
Så kommer hun med et forslag til president Gustavo Petro.
- Kan gi Trump-gjentjeneste
Colombias regjering har tidligere hatt stor tro på en fredsavtale med ELN. Nå tror Rettberg at det kan være tid for å gjøre ting på en annen måte:
- Regjeringen vil kunne gjøre seg til venns med USAs regjering, ved å angripe ELN på colombiansk territorium, sier hun.
På den måten tror hun at Petro kan komme Trump i møte, og få en tjeneste igjen. Gustavo Petro selv ser ut til å tenke i samme baner.
New York Times skrev fredag at han nå legger seg på ei hardere linje mot ELN.
«Hvis ikke ELN blir med i fredsprosessen ved å forlate Venezuela, blir det felles militæraksjoner med Venezuela», skrev Petro selv i en melding på X sist mandag.