Herold

Én av fire kvinner dropper barselkontroll, viser en NTNU-studie. – Jeg har veldig behov for denne kontrollen, sier Mildrid (31).

Sammen med Elias på syv uker er Mildrid Haga på barselkontroll på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo. Hun fødte på Ullevål sykehus den 24. november.

– Selv om alt gikk fint og babyen er frisk, og det er helt fantastisk å bli mamma, var det for min del tøft med fødsel. I tillegg har det vært mer krevende enn jeg forventet i ettertid.

Mildrid bor på Bislett med samboer Arturo Maestro (30). Hun er utdannet sivilingeniør og har fødselspermisjon fra jobben som rådgiver i energimarkedet. Elias er hennes første barn.

Hun har hatt en del smerter etter fødselen, og har derfor hatt behov for drop-in-timer hos jordmor og et besøk hos fastlegen.

– Jeg føler at jeg trenger oppfølging, og har gledet meg til kontrollen på helsestasjonen i dag.

Fire hovedårsaker

Helsedirektoratet oppfordrer alle kvinner som har født om å gå til barselkontroll rundt seks uker etter fødselen. Du kan selv velge om du vil gjennomføre etterkontrollen hos fastlegen eller jordmor.

En ny norsk studie, publisert i tidsskriftet BMC Primary Care, har kartlagt norske kvinners erfaringer med barselkontrollen.

Et av hovedfunnene er at én av fire ikke gjennomførte seksukerskontrollen.

Spesialist i allmennmedisin, fastlege og doktorgradsstipendiat ved NTNU.

– Det er en høyere andel enn i sammenlignbare land som Sverige og England. Kontrollen er der for å støtte mor og følge opp helsen hennes, fremme amming og bidra til at mor, barn og familie har det bra, sier Christine Agdestein.

Agdestein er spesialist i allmennmedisin og fastlege, og er for tiden doktorgradsstipendiat ved NTNU.

– Mange føler seg overlatt til seg selv i barselperioden, etter at de har hatt hyppige kontroller gjennom graviditeten. Det er viktig at kvinner vet at fastlege og jordmor er der for dem, også etter fødselen.

Forskningsprosjektet er gjennomført ved Allmennmedisinsk forskningsenhet sammen med fire andre forskere fra NTNU og Helse Nord-Trøndelag.

Forskerne fant fire hovedårsaker til at kvinnene ikke gikk til kontrollen: De manglet fastlege, følte ikke at det var nødvendig med barselkontroll, var misfornøyd med tidligere besøk eller visste ikke om tilbudet.

Gratis

– Særlig bekymringsfullt er det at kvinner med kroniske sykdommer, høyrisikosvangerskap og komplikasjoner under fødsel ikke deltok oftere på etterkontrollen enn kvinner med god helse og ukompliserte fødsler. Det er bekymringsfullt med tanke på at disse kvinnene har økt risiko for sykdom og dødelighet, også senere i livet, sier Agdestein.

Hun mener at kontrollen er viktig for alle.

– Men den er særlig viktig for kvinner med psykiske utfordringer og komplikasjoner som svangerskapsdiabetes eller høyt blodtrykk.

Det kom også frem at 32 prosent av kvinnene ikke visste at tilbudet er gratis. Oddsen for å møte opp øker hvis man vet at konsultasjonen er gratis.

Mange temaer

Mildrid Haga synes det er overraskende at så mange kvinner ikke går til barselkontroll.

– Hvordan kan man da vite om alt er bra, og om underlivet har grodd som det skal? Jeg har også behov for veiledning om når jeg kan begynne å trene og om det er greit å gå i basseng. Det er flere ting jeg er nysgjerrig på.

Jordmor og enhetsleder Solveig Mathisen (58) ved St. Hanshaugen helsestasjon mener barselkontrollen er viktig av flere grunner.

– Vi snakker blant annet om fødselsopplevelsen og tiden etterpå, om amming, bekkenøvelser og prevensjon. Vi ser også på eventuelle rifter i underlivet, og spør hvordan mor har det psykisk. I tillegg synes vi det er skikkelig koselig med barselkontrollen, for da kan vi få se resultatet etter å ha fulgt mor gjennom svangerskapet, og beundre barnet.

Et annet funn fra NTNU-studien er at flertallet er fornøyd med seksukerskontrollen hos fastlegen (55 prosent). Dette gjelder særlig legens kommunikasjon, medisinske kunnskaper og omsorg. I studien ble det ikke undersøkt hvor fornøyd kvinnene var med kontrollen hos jordmor.

Studien viser at tilfredshet med kontrollen hos fastlegen var sterkt knyttet til det å få snakke om fødselsopplevelsen (61 prosent), prevensjon (55 prosent), amming (53 prosent), og fødselsrelaterte underlivsskader (52 prosent). Disse temaene ble hyppigst diskutert, i tillegg til mental helse.

Utvikler nytt verktøy

Gynekologisk undersøkelse kom høyt opp på listen over hva kvinnene ønsket under barselkontrollen. Bare 34 prosent fikk en slik undersøkelse.

– Studien viste at noen kvinner synes det er vanskelig å be om å få undersøkt underlivet. Mange kan ha smerter og rifter etter fødselen, og oppleve inkontinens. Derfor er det viktig at de får tilbud om gynekologisk undersøkelse, sier Agdestein.

Forskerne utvikler nå et verktøy som skal gi bedre informasjon til kvinnene om hvilke temaer som kan tas opp på seksukerskontrollen og hjelpe kvinnen med å prioritere hva som er viktigst for henne.

– Med dette tiltaket håper vi å forbedre både informasjon og kvalitet, som igjen kan bidra til økt oppmøte og bedre utbytte av barselkontrollen, sier Christine Agdestein.

– Et systemproblem

Jordmorforbundet (NSF) mener funnet om at én av fire ikke går til seksukerskontroll etter fødselen, er alvorlig.

Leder av Jordmorforbundet (NSF)

– Seksukerskontrollen er en sentral del av barseloppfølgingen, og når så mange ikke møter, viser det at systemet rundt barselomsorgen ikke fungerer godt nok. Kvinner ønsker oppfølging, men de får ikke alltid god nok informasjon. Dette er ikke et individuelt problem – det er et systemproblem, sier leder Sara Fugledal Wiik.

Hun viser til at i dag må de fleste ta kontakt selv.

– Det finnes ingen nasjonal ordning for automatisk innkalling, og praksis varierer mye. Kvinner kan i utgangspunktet velge om de vil gå til fastlege eller jordmor, men tilgangen til jordmor varierer mye mellom kommunene.

Betydelige konsekvenser

– Vi vet at stadig flere kvinner ønsker å gå til jordmor, men antallet som faktisk får det, er lavere enn behovet. Det finnes ikke nasjonal statistikk over dette, men vår erfaring er at kapasiteten ikke står i forhold til etterspørselen, sier Wiik.

Hun mener at konsekvensene kan være betydelige, både for fysisk og psykisk helse: Underlivsplager, rifter, smerter og bekkenbunnsproblemer kan forbli uoppdaget og utvikle seg til kroniske plager. Amming og ernæring kan bli mer krevende uten veiledning. Psykiske plager som fødselsdepresjon og angst kan bli oversett.

Wiik foreslår tre tiltak: Bedre og tydeligere informasjon, automatisk innkalling og styrking av jordmortjenesten.

– Alle kvinner må få klar beskjed før utskrivning fra barselavdelingen om at seksukerskontrollen er gratis, viktig og tilgjengelig. Vi trenger en nasjonal ordning der kvinner blir innkalt til kontroll, og ikke blir overlatt til å huske det selv i en svært sårbar periode.

Les også

• NTNU-studie: Her er det tryggest å føde
• Nye funn om menssmerter og endometriose: – Må få bedre hjelp
• Cøliaki-studie: – Det gir håp

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)