Herold

I den aller siste NRK Debatten med Fredrik Solvang og alle partilederne det den gripende sluttappellen som gjorde mest inntrykk.

Lett å feie vekk spørsmål

Tennene som del av kroppen

Solberg kunne smile overbærende

Ingen klein hyllest til Solvang

Meningsfullt samarbeid

– I Norge tar vi ballen, ikke mannen

Tilsiktet eller ikke, så ble det også tydelig hvor viktig det er med en dyktig programleder.

På forhånd hadde nemlig redaksjonen bestemt seg for at partilederne selv skulle få stille hverandre spørsmål. Hvem som kom på den ideen, vet jeg ikke.

*Men veldig god var den ikke. *

Det dette knepet mest av alt viste, var hvor vanskelig det er å stille gode spørsmål – spørsmål som ikke er for verdiladet, eller for enkle å slippe unna.

Som for eksempel når Sylvi Listhaug (Frp) skulle utfordre statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på u-hjelp:

– Hvorfor er det så viktig for regjeringen å reise verden rundt og dele ut penger, når det er så mange utfordringer her hjemme? spurte hun.

Et spørsmål med brodd, og tydelig meningsinnhold som mange tilhengere vil nikke anerkjennende til.

Men som Støre raskt kunne feie vekk:

– Det er ikke viktig, svarte han. Og kunne legge ut om at det viktigste for regjeringen er menneskene her hjemme. Og at 99 prosent av statsbudsjettet ble brukt her.

Eller da Kirsti Bergstø (SV) skulle sette Erna Solberg (H) på plass om tannhelse.

– Hvorfor er det så vanskelig for Høyre å skjønne at munnen og tennene er en del av kroppen? spurte hun.

Som igjen er et såpass retorisk spørsmål at Erna Solberg bare kunne overse det. Og i stedet gå rett på de innlærte talepunktene om psykisk helse og det hun mener er de viktigste prioriteringene.

Eller da Arild Hermstad (MDG) skulle sette fast Sylvi Listhaug på EU-spørsmålet, og spurte etter en lengre utlegning:

– Er det sånn at Listhaug og Frp ikke er opptatt av trygghet og velferd?

Eller da Trygve Slagsvold Vedum (Sp), virkelig skulle «ta» Erna Solberg på dieselavgiftene:

– Er det fordi Høyre har så velstående velgere selv, at dere glemmer at ikke alle har råd til å kjøpe ny bil?

Igjen ble spørsmålet mest et jovialt «nikk» til egne velgere. Men samtidig et spørsmål Solberg bare kunne smile overbærende til, og deretter kjøre på med talepunktene om ny teknologi og reduksjon av CO₂-utslipp.

Nå er jeg selvsagt urettferdig.

Å stille åpne spørsmål som samtidig tvinger fram svar, er svært vanskelig. Og heldigvis hjalp Fredrik Solvang til underveis, og viste sitt format. Samtidig som politikerne rakk å komme innom temaer for enhver smak.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=67562

Som bemanningssituasjonen i barnehagene, den kristne K'en i KRLE-faget, fattige kommuner, mangel på konkurranse mellom matvarekjedene, mangel på sykehjemsplasser. Og ikke minst et mulig eller umulig skatteforlik over midtlinjen.

Den som trodde at årets siste Debatten-sending skulle bli en klein hyllest til Fredrik Solvang, tok feil. Dette hadde partilederne tydeligvis fått streng beskjed om å ligge unna.

Likevel var det umulig å ikke legge merke til den respekten Fredrik Solvang har fått gjennom åtte år som programleder. Fra Debatten-redaksjonen får jeg opplyst at Solvang har ledet 472 ordinære Debatten-sendinger, pluss noen spesialsendinger.

*Det totale tallet vil derfor ligge nærmere 480 sendinger. *

To ganger i uka i åtte år. Unntatt juni, juli og desember. Det er en bragd som i seg selv gir en sekser på terningen.

Det er ingen hemmelighet at Nettavisen har vært blant de trofaste følgerne av Debatten.

Foran hver sending de siste åra redaksjonen vurdert om temaet ville engasjere våre lesere, og noen ganger lagt planer ut fra det. Og selv om han av og til har vært sint, opprørt eller irritert på oss, fikk vi denne meldingen fra Fredrik Solvang like før siste sending torsdag:

«På en interessant måte føler jeg vi har samarbeidet, Debatten og Nettavisen, ved at ordskiftet vi har lagt til rette til på TV fortsetter og ofte får nye omdreininger i Nettavisen. Det har føltes meningsfullt, og vi har utfylt hverandre. Tusen takk til alle Nettavisens lesere som har fulgt meg disse årene!»

Den hilsenen tror jeg både redaksjonen og leserne våre vil ta til seg.

Det var nok også mange som ble rørt da han takket partilederne i studio, snudde seg mot seerne og avsluttet med noen velvalgte ord jeg tror kom fra hjertet:

Han skal få siste ordet her også:

*«Dette var altså min siste Debatten-sending. Det har vært en enormt privilegium å komme hjem i stua di. Jeg føler på en måte at vi er blitt kjent, og at vi har holdt hverandre med selskap. Så tusen takk. *

*Og så vil jeg rette en spesiell takk. *

*Til alle som har kritisert Debatten, og av og til skjelt meg ut for jobben jeg har gjort. Jeg tror det har sendt et ekstremt godt signal til alle nordmenn med minoritetsbakgrunn. *

*Fordi det signalet er antirasistisk. For det som har blitt kritisert er innholdet og rolleutøvelsen jeg har hatt. Ytterst sjelden har det handlet om bakgrunn og hudfarge. *

*Og det tror jeg faktisk minoritetsnordmenn har lagt merke til. At i Norge tar vi ballen, og ikke mannen. Og at man kan bli det man vil, faktisk. *

Så takk for det, og takk for meg.»

Her takker Solvang av

**