Tatoverings-funn: Påvirker immunforsvaret
Ny forskning viser at tatoveringsblekk ikke bare blir i huden, men påvirker immunforsvaret langt mer enn man tidligere har visst.
Tatoverings-funn: Påvirker immunforsvaret
Ny forskning viser at tatoveringsblekk ikke bare blir i huden, men påvirker immunforsvaret langt mer enn man tidligere har visst.
Kort fortalt
- Ny forskning viser at tatoveringsblekk kan bevege seg fra huden til lymfeknutene.
- Dette kan føre til langvarig betennelse og påvirke immunforsvarets funksjon.
- Forskere har funnet at blekkpartikler ikke brytes ned av immunceller, noe som kan påvirke kroppens respons på vaksiner.
- Hudlege Torbjørg Dahle sier at infeksjoner og hudreaksjoner kan oppstå, spesielt med rødt blekk.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.
En ny studie viser at tatoveringsblekk ikke bare blir i huden, men også beveger seg videre til lymfeknutene. Dette kan gi langvarig betennelse og påvirke hvordan immunforsvaret fungerer.
Forskere har undersøkt hvordan svart, rødt og grønn tatoveringsblekk oppfører seg i kroppen etter at man har tatt en tatovering.
De fant at blekket raskt dreneres gjennom lymfeårene og samler seg i nærliggende lymfeknuter. Der prøver immunceller, kalt makrofager, å ta opp blekket.
Makrofagene klarer ikke alltid å bryte ned blekkpartiklene, og mange av dem dør.
Dette kan, ifølge forskerne, føre til betennelser som varer i minst to måneder.
Studien viser også at tatoveringsblekk kan påvirke hvordan kroppen reagerer på vaksiner.
Forskerne understreker at tatoveringer ikke gjør vaksiner farlige, men at blekkpartiklene kan påvirke hvordan immunforsvaret reagerer – i noen tilfeller.
Fargen kan være årsaken
Hudlege ved Aleris, Torbjørg Dahle, sier til Dagbladet at de fleste tatoveringer ikke gir alvorlige hudplager.
- Det er heldigvis ikke så ofte at tatoveringer gir så store hudplager at man må oppsøke hudlege, sier Dahle.
Likevel kan infeksjoner forekomme kort tid etter at tatoveringene er tatt, særlig dersom hygienerutinene ikke har vært gode.
- Infeksjoner kan forekomme den første tida etter en ny tatovering. Ved bruk av urent utstyr kan man risikere mer alvorlige infeksjoner, men dette er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Seinreaksjoner med utslett i det tatoverte området kan også forekomme.
Immunforsvaret kan oppfatte blekket som fremmed, og dermed skape en type betennelsereaksjon.
- Her igjen er rødt blekk den hyppigste årsaken, men det kan skje også i grønne, blå og lilla tatoveringer, sier hun.
Ifølge Dahle finnes det rapporter om hudkreft i tatoveringer.
Årsaken er ukjent, men det kan muligens knyttes til kreftframkallende stoffer i tatoveringsblekket.
- Blir fanget
I en ny artikkel i The Conversation forklarer seniorlektor Manal Mohammed ved University of Westminster i London at kroppen oppfatter tatoveringsblekk som fremmedstoffer når det sprøytes inn i huden.
Ifølge Mohammed forsøker immuncellene å bryte ned pigmentpartiklene, men uten å lykkes fullt ut.
- Pigmentpartiklene er for store til å fjernes helt, og derfor blir de fanget i hudcellene, det er dette som gjør tatoveringer permanente.
Nyere studier viser at blekket heller ikke nødvendigvis blir værende der tatoveringen sitter.
- Deler av tatoveringsblekket kan transporteres videre i kroppen og hope seg opp i lymfeknuter.
Kan påvirke
Lymfeknutene spiller en sentral rolle i immunforsvaret, og opphopning av pigmenter der kan få betydning for hvordan kroppen reagerer på ytre påvirkning.
- Lymfeknutene fungerer som kontrollstasjoner for immunforsvaret, og når pigmenter samler seg der, kan det påvirke immunresponsen, sier Mohammed.