Herold

Matutleveringen har fått 812.500 kroner av Sparebank 1-Stiftelsen. Akkurat nok penger til å finansiere deres dyreste prosjekt.

– Et veldig fint formål

– Klart jeg ville hjelpe

Takknemlig for alle som bidrar

– Det er noe vi har manglet, så dette er stas.

Det forteller Ine Lindberg som er prosjektkoordinator i Fellesskap for mat.

Pengene skal gå til å rigge opp et helt nytt kjøle- og fryseanlegg. Anlegget hørte til i Kiwibutikken som tidligere lå i Gudes gate. Når Fellesskap for mat måtte flytte derfra fikk de lov til å ta det med seg, men på grunn kostnaden det førte med seg å koble det opp igjen har det blitt liggende på lagring.

Frem til nå.

Da Moss Avis stikker innom er arbeiderne godt i gang med å koble opp det nye anlegget.

*– Jeg tror aldri jeg har brukt over 800.000 kroner så raskt, forteller Lindberg fornøyd. *

Etter at matutleveringen måtte flytte har frysevarene blitt oppbevart på et annet sted og pakket i poser som brukerne kan ta med seg hjem.

– Men nå blir det slik det var før og gjestene våre kan plukke ut det de selv ønsker – akkurat som i en vanlig butikk, forklarer Lindberg.

Hun forteller selv at hun ble veldig glad, men også overrasket over at de fikk penger av Sparebank 1 stiftelsen Østfold Akershus.

*– Hvorfor overrasket? *

*– Vi tar det jo ikke for gitt. Vi sender jo søknader og søker om midler hele tiden, og vi får mer nei enn ja. Det er jo veldig mange andre søkere også. *

At det er mange søkere bekrefter også Ida Andberg i Sparebank 1 Østfold Akershus.

– Det er mange søkere. Langt flere enn det er penger til, forteller hun. Mye av jobben hennes går til å lese søknader fra flere prosjekter som ønsker seg penger. Ofte er hun også ute for å besøke og høre om de forskjellige prosjektene og forklarer at det er veldig mange gode kandidater.

*– Vi har god kjennskap til Fellesskap for mat, og mener formålet deres er et veldig fint et. *

Andberg forteller at de har hatt god dialog med matutleveringen ved tidligere anledninger og har veiledet dem litt så de skal kunne kvalifisere seg for støtten og hva som skal til for at prosjektet blir økonomisk bærekraftig.

Hun legger til at det er veldig fint at matutleveringen har fått nye lokaler og viser til at det er et godt eksempel på samarbeid og at det er tydelig at det er flere i samfunnet som er engasjert i prosjektet.

Da matutleveringen fikk tilgang til de nye lokalene var det ikke annet enn et åpent rom med et sementgulv og var på ingen måte lagt opp til «butikkdrift» slik det var i Kiwi-lokalene. For å ha råd til å gjøre lokalene klare har de derfor vært helt avhengige av at folk donerer og vier tiden sin til å hjelpe.

En av de som har det er Petter Tveite. Han er egentlig pensjonist, men er utdannet som murmester og har den siste uken brukt tiden sin på å flislegge to bad i de nye lokalene.

*– Jeg kjenner Anders Grandahl, og han spurte meg om jeg hadde muligheten til å hjelpe. Det var det klart jeg ville. Jeg synes jo dette er en veldig god sak. *

Grandahl er prosjektleder ved utbedringen, også det på frivilligbasis.

Tveite forteller også at det er en god følelse å kunne være med å bidra med det man kan, og at det gir en slags eierskap til prosjektet.

– Vi har fulgt med og latt oss imponere, og vi ser de har et behov for hjelp

Det er fortsatt utbedringer som må gjennomføres i lokalene, men de dyreste prosjektene som står på ønskelisten er allerede blitt finansiert. Å få tak i penger til anlegget har derfor stått på prioriteringslisten lenge.

*– Det kommer nesten til å dekke hele den veggen der, peker Lindberg og viser til et stort åpent område i lokalene. *

På andre siden står det allerede hyller så gjestene ved matutleveringen selv kan velge hva de vil ha med seg.

Hun forteller at det er veldig fint og viktig at de får finansiert dette prosjektet, og at hun er glad for all engasjementet de har opplevd i lokalsamfunnet, og peker på blant annet alle de frivillige som er med på matutleveringen, fagpersoner som har viet sin tid og bedrifter som har donert materialer.

*– Det er kun én ansatt i dette prosjektet og det er meg. I tillegg må vi ansette noen folk ved store prosjekter. Alle andre som hjelper oss gjør dette frivillig, og vi hadde ikke klart oss uten, forteller hun. *